2. jul, 2021

Slengbemerkninger

De fleste, for ikke å si alle, mennesker har opplevd å få slengt kommentarer etter seg, kommentarer som neppe har til hensikt å få i gang en samtale. Noen ganger blir det sagt i ubetenksomhet. Andre ganger blir det sagt i den hensikt å såre og krenke den andre. Men det er ingen grunn til å bagatellisere dette. Det finnes alltid de som hevder at det bare ble sagt som en spøk eller for å være morsom, akkurat som det er den som serverer «spøken», og ikke den som rammes av den, som har retten til å kalle det en spøk. Men det er ingen spøk å få servet slengbemerkninger. I beste fall blir de bare neglisert. I verste fall kan de ramme så hardt at de forfølger oss resten av livet. Et eksempel på dette er slengbemerkninger knyttet til egen kropp. Dette er det mange voksne som kan bekrefte. Det er også vanlig med slengbemerkninger knyttet til holdninger, personlighet, kognitive ferdigheter eller evnenivå.

Slengbemerkninger blir som regel servert uventet og på en slik måte at man selv blir overrasket og «satt ut» og «i farten» ikke greier å komme med noe motsvar. Jeg husker dette selv fra den gang jeg var liten og brukte mye av fritiden med kamerater og venner. Jeg kunne komme med en slengbemerkning til andre, og andre kunne komme med slengbemerkninger til meg. Og vi kalte det gjerne for erting. For den gangen var det ikke noe som het mobbing. Spesielt ondsinnet var det kanskje heller ikke. Men ubetenksomt, det var det. Jeg lærte fort av de andre: Gjør gjerne narr av andre og mor deg med det! Og hvis andre gjorde det mot meg, så hadde vi ett standardsvar: «Og det sier du med de beina?» - Et standardsvar der man svarte igjen med samme mynt og der hensikten var å forvirre motparten. For oss var dette nærmest en form for lek der ikke bare slengbemerkningene, men også motsvarene, ikke ble tatt særlig alvorlig. Men slike provoserende motsvar er ikke noe jeg på noen måte vil anbefale i dag. En ting er at man da faktisk ikke er noe bedre selv. En annen ting er at man da risikerer bare å legge opp til en konflikt med «høk over høk», der fokus blir på hvem som er best i stand til å krenke. Og den kampen er farlig å gå inn i og kan være lett å tape fordi det kan utvikle seg som en eskalerende konflikt. Et eksempel på dette er å komme med sarkastiske motsvar, ved for eksempel å si at «du må ha masse problemer, du som hele tiden går rundt og plager andre», noe som i seg selv egentlig også er å krenke andre. Det samme gjelder svar som ikke er ment å være sarkastiske, men som likevel av den andre kan blir oppfattet som sarkastiske.  Så hva er da egentlig vitsen med å gå inn i den slags dialoger? Det fører jo bare til at man begge får fram det verste hos en selv og hos den andre. Det blir ingen vinn-vinn situasjon, snarere en tap-tap situasjon.

Idealet er selvsagt at man i utgangspunkt er trygg på seg selv. Og hvordan man kan bygge opp en god selvfølelse hos seg selv eller hos egne barn, det er noe kan man finne gode artikler om på nettet. Så det skal jeg ikke bruke tid på å snakke om her. Men siden de fleste av oss, for ikke å si alle, har vår ulike «sårbarheter» som gjør at vi lett blir «satt ut» når andre kommer med krenkende utsagn i form av en slengbemerkning, så må vi likevel finne ulike måter å takle dette på, med mindre man selv er et barn eller en ungdom og kan trenge hjelp fra voksne til enten å håndtere det eller for å slutt på slike slengbemerkninger. Man kan selvsagt neglisjere det hele. Det kan fungere, men kan også føre til at den andre bare får «vann på mølla» og det hele bare fortsetter. Min mening om dette er at man reagerer på en slengbemerkning i form av et ikke-krenkende motsvar der man tilkjennegir at det som ble sagt ikke er noe man føler seg verken såret eller krenket over. Det kan skje i form av det jeg kaller for «Asperger-svar», der man forholder seg til det som faktisk sies, og ikke det som blir sagt «mellom linjene» - som er et vanlig kjennetegn ved slengbemerkninger. Det kan også skje i form av et motsvar der man fremstår som sterk og tydelig men samtidig på en vennlig og respektfull måte gjør den andre oppmerksom på at man ikke sette pris på den andres kommentar, som for eksempel slik: «Jeg liker ikke å bli snakket til på den måten. Det er fint om du slutter med det.» Men den krever jo en viss styrke å svare på den måten. Dessuten ligger det en viss risiko at man i neste omgang likevel blir «satt ut» fordi vedkommende kommer med nye krenkende utsagn. Så det blir et sjansespill.

Så et forslag fra meg er da dette: Når man får «servert» en slengbemerkning, skriv den ned, og tenk igjennom hvordan man kan svare hvis man får servert denne slengbemerkningen senere. Gjør dette med alle slengbemerkninger, også hvis det svaret man først prøvde seg på ikke hadde noen god effekt. Diskuter gjerne også med andre for å få gode idéer til motsvar. Ved valg av motsvar, tenk igjennom om det som blir sagt er et spørsmål, som derfor bør besvares, eller bare et utsagn / en påstand der man egentlig står helt fritt ved valg av motsvar. For noen, eller kanskje de fleste, er det ikke sikkert det er så lett å automatisk komme med de rette motsvarene, selv om man har planlagt dem, siden slike slengbemerkninger alltid kommer uventet. I så fall kan det være en idé å trene seg på dette på forhånd, for eksempel i form av et rollespill, der andre kan spille rollen som den som kommer med slengbemerkningen (og da gjerne med en realistisk innlevelse) for å gjøre det hele mest mulig realistisk. Man kan også her gå inn på nettet og lese om selvhevdelsestrening, som dette da dreier seg om.

Nedenfor har jeg laget en liste med eksempler på slengbemerkninger og ulike forslag til hvordan man kan besvare dette. De aktuelle forslagene er for øvrig til dels hentet fra andre etter en diskusjon om dette temaet på en diskusjonsgruppe på Facebook. Her kan man selv plukke ut aktuelle slengbemerkninger og motsvar, og lage sin egen liste med slengbemerkninger, og motsvar man selv føler seg komfortabel med. Har også laget noen eksempler på sarkastiske svar, som da IKKE anbefales fra min side.