Jehovas vitner i England i 1975

J.A. Beckford utførte i 1975 en sosiologisk undersøkelse av medlemmer av Jehovas vitner i England. Til i dag står denne undersøkelsen som det mest omfattende og objektive studium av Jehovas vitner.

Undersøkelsens styrke ligger i følgende:

1. Han hadde et åpent og positivt samarbeid med organisasjonen.
2. Han fikk tillatelse til å selv styre prinsippet om "stikkprøver". Hadde han fått "utlevert" medlemmene av organisasjonen, ville det metodisk blitt en svakhet (f.eks. hvis organisasjonen ble fristet til å utlevere relativt mange "vellykkede" medlemmer).
3. Antall medlemmer han undersøkte var relativt mange (180 personer).

Siden undersøkelsen ikke er av nyere dato, og den ikke ble foretatt i Norge, har den selvsagt begrenset overføringsverdi. Men den har historisk interesse, og man skal ikke utlukke at det som kom fram av undersøkelsen, eller deler av det, også kan ha aktualitet i Norge i dag.

Han refererer i sin bok til tre vanlige hypoteser (s.126-132) på hvorfor personer generelt ønsker å gå inn i det han kaller for sekter:

1. Frustrasjon-kompensasjons-hypotesen (Zetterberg (1957) s.189): Personen oppsøker f.eks. sekten for å kompensere for en opprinnelig lavstatus-posisjon.
2. Tilbud om en altomfattende helhetsforståelse av virkeligheten (Berger, 1967).
3. Sosial solidaritet (Durkheim). I sekten kan man finne en plattform for sosial solidaritet og integrering man tidligere har savnet. Denne hypotesen konkretiserte han ved å hevde at sannsynligheten for at en person går inn i en religiøs ”sekt” blir større jo:

• svakere ens sosiale nettverk er.
• større behovet er for å bli integrert i en "varm primærgruppe".
• mer personen tar avstand fra det samfunnet han/hun lever i.

Hypotesen kan også konkretiseres på makroplan, f.eks. slik: "Jo større og mer omfattende omveltninger er i et samfunn, desto større marked er det for religiøse sekter" (jfr. uttrykket "å fiske i opprørt vann").

Et hovedanliggende for Beckford var påstanden om at disse tre prinsippene også gjaldt for Jehovas vitner, og gir følgende begrunnelse for dette:

1. Jehovas vitner gir med sin hierarkiske struktur og statusposisjoner spesielt god anledning til å kompensere for lavstatus.
2. Selskapet Vakttårnet setter sin ære i å forklare "alt". I motsetning til de fleste andre trossamfunn, som fortsatt har elementer av "metafysisk uforståelighet", er de frie for dette. Og dette henger sammen med deres overbevisning om å være i direkte kontakt med Gud og hans hemmelige planer.

Av de 180 medlemmene som var blitt rekruttert via dør-til-dør-evangelisering fant Beckford (s.183-184) følgende typiske kjennetegn:

1. De hadde hatt en konvensjonell kristen oppvekst. Den klassiske varianten var personer som har vokst opp men en respekt for Bibelen, men som har opplevd å ikke få svar på (for dem) mange viktige spørsmål, verken fra Bibelen eller fra sine foreldre. Jehovas vitners strategi for evangelisering bærer preg av å ha dette som en viktig målgruppe, ved på et tidlig tidspunkt å signalisere at de kan besvare spørsmål som personen kanskje lenge har lurt på, f.eks. "hva med all ondskapen i verden?", "hvorfor er det så mange falske kristne?", "er det mulig å leve i Guds plan"? "hvordan kan vi forholde oss til en verden der problemene bare øker"? og "hvordan kan vi leve et bedre liv"?
2. Aldersmessig har de passert puberteten (som ellers er et vanlig tidspunkt for religiøs omvendelse). Ikke så sjelden rekrutteres unge ektepar som er usikre på hvordan de skal gi barna sine en god oppdragelse
3. Personer som i sitt arbeid, og/eller privat, har et lite utviklet sosialt nettverk. Dermed har de lite med utenforstående referansegrupper som de underveis kan diskutere læren til Selskapet Vakttårnet med, før de eventuelt beslutter seg for å bli medlemmer.
4. Svært få var blitt rekruttert gjennom venner i Jehovas vitner, noe som gjenspeilet den sosiale isoleringen i Jehovas vitner i forhold til verden ellers, og bare 3 % hadde selv tatt initiativ til å bli med i Jehovas vitner.

Når det gjelder Selskapet Vakttårnets lære hevder Beckford (s. 196-209) at den kjennetegnes ved å være:

1. Historisk, i det de beskriver et historisk mønster som får sitt klimaks i deres lære om 1914.
2. Absolutt, ved at det at Gud fullt og helt arbeider gjennom Selskapet Vakttårnet.
3. Aktiviserende, ved den måten læren motiverer til målrettede og begrensede evangeliske aktiviteter.
4. Rasjonell, ved å hevde at lære og fornuft er forenlig, og at ikke-rasjonelle elementer ikke kan integreres i læren.
5. Autoritær, fordi kritikk a priori defineres som ikke-legitimt (dvs.: Siden Selskapet Vakttårnet representerer Jehova Gud, har de pr. definisjon alltid rett, og kritikk mot dem blir en logisk umulighet).
6. Ekstrem, i det det forventes at medlemmene skal følge en rekke krevende leveregler der det ikke gis rom for unntak, med henvisning til "Bibelske sannheter".

Jeg skal her utdype én side ved Beckfords syn på læren, nemlig at den er "rasjonell" (s.201-204): Jehova er en forening av all sannhet, fornuft og kjærlighet. Døden betraktes som fullstendig fravær av bevissthet, og har derfor ingen "mystiske" aspekter. Og fornuften er det bærende element i troen: "Those who desire to use their reasoning ability will find that God has provided evidence plentifully to aid the reasoner to establish (1) that God exists and (2) that his primary attributes are love, justice, wisdom and power... Right reasoning establishes faith" (WT 1.2.62). Videre argumenteres det slik hos Selskapet Vakttårnet: Siden absolutt sannhet er enhetlig og ekskluderende i forhold til all annen relativisme, kan det bare finnes èn menneskelig organisasjon som kan representere sannheten. Følgelig kan Selskapet Vakttårnet avkreve absolutt lydighet, og alle andre religioner er falske og må unngås ("There must be only one kind of worship, one religion, that is right. This is the one in harmony with the absolute truth. Since there is just the one that is true, set against so many hundreds of others that prove to be false, it follows that those who adopt and practice the true must necessarily be in the minority” (What Has Religion Done for Mankind? 1951 s.16)). Følgelig må også ethvert Jehovas Vitne avstå fra å samarbeide med andre religionsutøvere. "Rasjonelt" blir det også at dersom Jehova bare har èn kanal, og det haster med å få ut budskapet, må alle medlemmer yte sitt ytterste. På denne måten knyttes ulike sider ved Selskapet Vakttårnets lære sammen på en logisk måte (se også Bowman, 1991 s.91-92)).

Selskapet Vakttårnets rasjonalisme viser seg også ved deres møter som er preget av undervisning og diskusjoner om Bibeltolkninger. Sang og bønn blir praktisert noe, men på en "sober" måte.

Et interessant aspekt er også at Jehovas vitner i flg. Beckford er et eksempel på det motsatte av hva sosiologen Weber (1965, s.101) hevdet, nemlig at "rasjonalistiske" trossamfunn i liten grad rekrutterer medlemmer med lav sosioøkonomisk status, i motsetning til mer "emosjonelle" trossamfunn, som f.eks. pinsebevegelsen.

For øvrig kan det nevnes at norske representanter for Jehovas vitner (Furuli et al, 2001) omtaler studien til Beckford som ”en nøytral sosiologisk studie” (s. 124), hvilket betyr at de mener at Beckfords studie gir en realistisk fremstilling av livet til Jehovas vitner, i hvert fall slik dette fungerte i England i 1975.

Referanser:

Beckford, J.A. (1975): The Trumpet of Prophesy. A Sociolgical Study of Jehova's Witnesses.

Basil Blackwell, Oxford. England.

Berger, P.L (1967): The Social Reality of Religion. Faber & Faber. London.

Bowman (jr), R.M (1991): Understanding Jehowah’s Witnesses. Why they read the Bible the way they do. Baker Book House. Grand Rapids, Michigan. USA

Furuli, R. et al (2001): Studiet av nye religiøse bevegelser med vekt på Jehovas vitners psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. s. 123-128.

Weber, M. (1965): The Sociology of Religion. Oversatt av E. Fischoff. Methuen, London.

Zetterberg (1957): Compliant actions. Acta Sociologica, 2.

Copyright © 2009 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer