Drama og oppmerksomhet

På tiltakssiden for barn med oppmerksomhetsvansker er bruk av “drama” også et interessant alternativ. Her er noen fordeler:

• Treningen kan skje i en for barn naturlig kontekst, f.eks. ved å ta utgangspunkt i improvisasjon og eventyr.
• Drama stimulerer flere sansemodaliteter parallelt,  f.eks. det å se, høre og kjenne. Det påvirker den sansemotoriske integrering, oppmerksomhetsevnen, evnen til impulskontroll, kroppsbevissthet, grovmotoriske ferdigheter, sosiale ferdigheter (ta hensyn, samarbeid, selvhevdelse mm.) og språkferdigheter, og det kan møte følelsesmessige behov (jfr. notat om “eventyrlesing”). Ved siden av en slik “i-pose-og-sekk-effekt” handler dette også om at det ofte er unaturlig for barn å utvikle en ferdighet isolert (“i dag skal vi bare trene på impulskontroll”).
• Drama krever lite eller ingen tekniske hjelpemidler.
• Drama krever lite med «kognitiv lagring» (som ADHD-barn ofte strever med).
• Drama tar vare på barnas evne til fantasi, bevisstgjørelse på egne og andres uttrykksmåter, inspirasjon til å «yte sitt beste» og å «bruke seg selv og stole på seg selv (- og andre). Leken er et viktig element i drama.
• Drama møter barns behov for å skape sin egen virkelighet, fremfor å få «alt servert på et fat» (jfr. vår tids underholdningskultur)
• Dramaøvelser kan også være fine å presentere ved tilstelninger for foreldre.

L-97 inneholder også en del føringer som tilsier at drama vil kunne være et egnet redskap for å realisere L-97, i hvert fall på småskoletrinnet. L-97 legger f.eks. vekt på lek-basert undervisning, fagintegrering, aldersintegrering og mediert lek. Den medierte leken bør være preget av målrettet læring, være på barnas premisser, og også bære preg av “på-sparket-metoder”. L-97 legger også vekt på at barn lærer best gjennom helhetlige opplevelser.

Ved bruk av drama er det imidlertid en forutsetning at

• den voksne har opparbeidet seg et repertoar av øvelser som han/hun selv har tro på og har fått «under huden» for å kunne formidle videre.
• den voksne har glede og entusiasme av opplegget og føler det som «sitt eget» for å kunne inspirere elevene.
• den voksne er fleksibel og trygg og har evnen til å kunne “ta det på sparket”.
• den voksne har kunnskaper om barns motoriske. sosiale og følelsesmessige utvikling som gjør at man ikke i vanvare  utfører en aktivitet galt som vil være til skade for barnet.
• øvelsene springer ut av den voksnes personlighet, genuine interesse og glede.

Og ikke minst: 

• at den voksne får opplæring og trening i dette av en som kan det fra før av. Dette er ikke teknikker man uten videre kan lese seg til!

På en barneskole var det på mellomtrinnet en klasse med mange elever med såkalte «atferdsvansker», en klasse som hadde fått status som «håpløs» og som de fleste lærere kviet seg for å møte. Så kom det på skolen en dramapedagog som fikk noen timer i uka, og som tilbød seg å undervise klassen i den første timen. Etter en kort tid dempet «atferdsvanskene» seg, og elevene ble mer tilgjengelig for læring. Jeg ble da nysgjerrig på hva denne dramapedagogen drev med, og fikk lov til å være med i en av hennes timer. Og det hun gjorde da var følgende: Hun ba først alle elevene om å snu på pultene slik at de pekte inn mot et sentrum. Så trakk hun for gardinene, dempet taklyset og satte et bord med et stearinlys midt i sirkelen. Så tente hun lyset, satte seg i sirkelen og begynte å fortelle med en rolig, dempet stemme «Det var en gang….» og så videre. Barna fulgte selv med, også som tente lys, og da det hele var over, sa de alle unisont under ledelse av dramapedagogen «Og snipp-snapp-snute så var eventyret ute». Så startet undervisningen igjen. Da forstod jeg hva alt dette gikk ut på og hvorfor de senere var mer tilgjengelige for læring: De hadde fått sin daglige dose av trygghet, forutsigbarhet og vennlighet. Jeg hadde også den glede å være til stede når den samme dramapedagogen på en annen barneskole samlet elever fra ulike trinn, elever med ulike og varierte behov og såkalte «utfordringer». Og når disse elevene ble instruert i det å sammen dramatisere ulike eventyr, fikk jeg se hvordan de da fikk oppleve mestring, glede og samhørighet.

Copyright © 2001 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer