Høy prosessering

Her vil jeg prøve å si noe om hvordan man kan legge til rette i skolen for elever med høy prosesseringshastighet.

Jeg har allerde skrevet to artikler om prosesseringsvansker (se artikler her og  her), med generelle råd som også er relevant for elever med høy prosesseringshastighet

Hva er det ellers mulig å si om denne gruppen av elever?
 
En ting er at det for denne gruppen, i likhet med for elever med lav prosesseringshastighet, kan være – som jeg har skrevet om - mange årsaker til den høye prosesseringshastigheten. Og da blir det som med «atferdsvansker» generelt: Aktuelle tiltak må alltid sees i sammenheng med årsaken til atferdsvansken. Som en parallell: Hva man bør iverksette av tiltak for en elev som lett lar seg avlede, kommer an på årsaken til at eleven så lett lar seg avlede, f.eks. «har ikke forstått oppgaven» (Tiltak f.eks.: Hjelpe dem med å forstå), eller «mister fort interessen» / «blir fort sliten» (Tiltak f.eks.: Samtale med eleven om relevans, hyppige positive tilbakemeldinger, hyppige pauser) eller «lar seg lett avlede» (Tiltak f.eks. Avskjerming). Dette betyr at karlegging av mulige årsaker sammen med elev, foresatte, eventuelt også PPT er vanskelig å komme utenom.

En annen ting er at det mindre vanlig å se på høy prosesseringshastighet (vs lav prosesseringshastighet) som et skoleproblem («eleven ble jo faktisk ferdig»), med mindre dette får «uønskede, sekundære konsekvenser» som f.eks.

Eleven blir stresset fordi eleven må vente på «de andre».

Eleven blir sur, urolig, rastløs eller forstyrrende

Eleven utvikler negative emosjoner som f.eks. opprørthet, angst, bekymring, håpløshet, irritabilitet, skyldfølelse eller depresjon

Interessen for skolefag eller tilstedeværelse i timen eller på skolen blir mindre.

Jeg har møtt mange slike elever mens jeg jobbet i PP-tjenesten.

Husker f.eks. en elev som var «forbannet» på mattelæreren fordi han ikke fikk lov til å løse oppgaven på sin egen og raske måte og det samtidig ble avkrevd at han skulle forklare hvordan han tenkte. For denne eleven ble det viktig i større grad å overlate læringsprosessen til eleven selv, på bekostning av det å «forholde seg til undervisningen».

Husker også en annen elev som hadde stor glød og interesse knyttet til temaer som til dels «lå på siden» (han var av den kunstneriske og kreative typen). Her måtte skolen finne kreative løsninger for elevens skole- og leksearbeid slik at han i større grad fikk oppleve å jobbe med det som for HAM var viktig.

Og jeg husker en ukonsentrert elev der mye tydet på at han hadde AD/HD, men der det viste seg at han var en smart gutt med tempo på topp mens han arbeidet, men med «full stopp» når han hadde løst oppgaven. Der ble det helt avgjørende at skolen møtte elevens individuelle læringsstil og tempovalg med respekt.

Og jeg tenker på en voksen dame som ikke bare hadde stor prosesseringshastighet, men også stor prosesesseringskapasitet. Det siste medførte at hun hadde stor simultan kapasitet - hun var i stand til å mentalt å jobbe med mange prosjekter samtidig, omtrent som en som en person som jobber med mange puslespill samtidig, for ikke å si en som kan spille mange sjakkpartier simultant. Hun strevde mye på skolen, og fikk en ADHD-diagnose pga sin rastløshet, men responderte ikke på medisiner (Ritalin). Hun hadde en arbeidssituasjon der hun som konsulent kontinuerlig (dvs hele døgnet!) forholdt seg til telefoniske henvendelser innen sitt fagfelt, og var storfornøyd med å jobbe på den måten.

Dette var bare noen eksempler.

Tillegg 2021:

Når det gjelder tilpasning i skolen for elever med høy prosesseringshastighet, er det også en del å hente ved artikler som skriver om tilpasning for elever med høyt evnenivå. Min erfaring her er at relativt mange med høyt evnenivå også har en høy prosesseringshastighet.

Artikler om dette kan du finne på nettet. Se for eksempel denne fra Hedvig Montgomery.

Copyright (c) 2021 Kjell Totland Psykologtjenester

Kommentarer

Nyeste kommentarer