Hva Selskapet Vakttårnet lærer

Selskapet Vakttårnet regner seg som en kristen organisasjon, og den eneste sanne. De mener at Bibelen er inspirert av Gud og følgelig deres autoritet.

De sentrale kjennetegnene i Selskapet Vakttårnets lære i dag er som følger: 

1. I 1914 kom Jesus "på en usynlig måte" tilbake til jorden.
2. Jesus har opprettet en synlig organisasjon gjennom hvilken han formidler sitt budskap i "disse siste tider".
3.  Gud har utvalgt Selskapet Vakttårnet som sitt "eneste" talerør: "Husk at Jehovas organisasjon er den eneste organisasjon på hele jorden som blir ledet av Guds hellige ånd" (VT 15.11.73 s.519).

Disse tre grunnleggende læresetningene er nært knyttet til hverandre: Ledelsen har sin autoritet i kraft av at Jesus kom i 1914. Hvis Jesus ikke kom i 1914 (eller hvis tidspunktet for hans usynlige gjenkomst ennå ikke er kommet), forsvinner grunnlaget for organisasjonens autoritet.

Dessuten lærer de følgende:

1. Bare Selskapet Vakttårnet er i stand til å fortolke Bibelen. "Jehova Gud har frembrakt sin usynlige organisasjon ....for å hjelpe de kristne i alle nasjoner til å forstå Bibelen....hvis vi ikke står i kontakt med denne kanal for meddelelse som Gud bruker, vil vi ikke gjøre fremskritt på livets vei uansett hvor mye vi leser i Bibelen" (VT 15.6.82 s.25). Det enkelte medlem har ingen rett til å tolke Bibelen på egen hånd, den myndigheten ligger hos Selskapet Vakttårnet sentralt i USA, der man regelmessig sender ut ferdige taler, med utførlige disposisjoner, som det er meningen at de ulike menigheter samtidig skal bli presentert for (Ringnes, 1997, s.69).
2.  Det gjøres et klart skille mellom Jehovas organisasjon og resten av jordens befolkning som betegnes som "verden". Inkludert i "verden" er all offentlig forvaltning og annen religiøs virksomhet.
3. I løpet av én generasjon etter 1914 vil Harmageddon komme. Dette vil medføre at de som er Jehovas vitner vil få et evig liv. ”You must be part of Jehovah's organization, doing God's will, in order to receive his blessing of everlasting life" (Watchtower Bible and Tract Society 1982 s. 256). Samtidig vil det innebære en straffedom og tilintetgjørelse for alle som ikke har sluttet seg til Jehovas lære og organisasjon. Spesielt utsatt er medlemmer i andre falske ”kristne” organisasjoner: "Ja, siden etterkrigsåret 1919 har kristenhetens religioner vært en forlatt ødemark i den suverene Herres, Jehovas, øyne. De utgjør den mest fremtredende del av "Babylon den store", den falske religions verdensrike. - Dette frafalne systemet kommer om kort tid til å bli fullstendig tilintetgjort når Jehovas "hevnens dag" komme over hele jorden" (VT 1.5.84, s.28). I VT 15.1.01 s. 17-22 innledes ett kapitel (s. 20) med ”Guds fiender, merk dere dette!” (s. 20). I et annet kapitel (s. 21) som innledes med ”Ve over frekke syndere” sies det også: ”Når Jehova Gud fullbyrder sin dom, skal han ikke bare ødelegge kristenheten. Han retter sin fordømmelse mot alle nasjonene”.

For Jehovas vitner er fremtiden lysere: a) Et himmelsk paradis for 144.000 på forhånd utvalgte Jehovas vitner som skal regjere med Jesus i himmelen. b) Et jordisk paradis beregnet på Jehovas vitner.  

Men ved siden av å være et Jehovas Vitne, stilles det også andre krav for å overleve Harmageddon. Selskapet Vakttårnets "Hva må du gjøre nå for å få leve i det gjenvunne paradis?" (1958, s. 242-249) oppsummerer dette slik:

1. Bibelstudium: "Hvis du ønsker å oppnå Guds velsignelser, må du først og fremst studere hans Ord, Bibelen" (s. 242). 
2. Samvær med andre Jehovas vitner: "Hva må du dernest gjøre for å berede det til liv i det nye paradiset? Du må komme sammen med andre mennesker som har den samme kunnskap og tro, for de utgjør i dag en ny verdens samfunn (s. 244).
3. Være overgitt til Jehova og tjene Ham: "Bare de som forkynner om Guds rike, kan vente å bli beskyttet i løpet av denne verdens endre og få overleve Harmageddon og komme inn i den nye verden" (s. 249). 
4. Generelt gjelder prinsippet at grunnlaget for å gjøre Gud tilfreds og oppnå lykke ligger i det å leve riktig. “Sann lykke kommer av en overbevisning om at en gjør det som er rett, og derfor har Guds godkjennelse” (Kunnskap som fører til evig liv, 1995).

En lignende oppsummering av tilleggsbetingelser finnes i VT 15.9.97 (s. 16-20):

1. Nidkjærhet i tjenesten
2.  Kjærlighet til Jesu "brødre"
3. Ydmykhet i forhold til det å ta imot bibelsk rettledning
4. Ønske om å gjøre Guds vilje
5. Støtte den sanne tilbedelse
6. Leve et rettskaffent liv Vise i ord og gjerninger at man er en nidkjær tjener for Gud.

I temaheftet ”Hva krever Gud av oss”, berøres også dette temaet: De sanne kristne kjennetegnes av at (s. 26-27):

1. De elsker hverandre,
2. Har en dyp respekt for Bibelen,
3. Ærer Guds navn,
4. Forkynner Guds rike
5. Er ikke en del av denne onde verden

Og for å kunne bli en Guds venn og forbli trofast mot Gud må man (s. 31):

• Tilegne seg kunnskap om Bibelens sannhet
• bli døpt
• leve opp til innvielsesløftet. 

Temaet ”Hva skal til for å unnslippe Harmageddon” tas også opp i VT 15.02.01 (s. 17-22) under tittelen ”Søk Jehova før hans vredes dag”, der det henvises til profeten Sefanja og følgende liste over ”Krav som måtte oppfylles for å bli bevart” (VT’s formulering) blir presentert:

1. Søke Jehova (søke fellesskap med Jehova)
2. Søke rettferdighet (”leve i samsvar med Guds normer”)
3. Underdanighet (i forhold til Jehova og hans representanter)

Samtidig understrekes det at det å være et medlem av Jehovas vitner i seg selv ikke er noen garanti for at man blir spart på vredens dag: ”Legg merke til at Sefanja 2:3 sier: ”Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag”(s. 19). Selv om det ikke sies eksplisitt her, mener sannsynligvis Selskapet Vakttårnet (1) at denne usikkerheten er nødvendig for å opprettholde medlemmenes motivasjon for å søke Jehova, søke rettferdighet og forbli underdanige, og (2) at en forhåndsgaranti /frelsesvisshet for medlemmene vil ha en negativ effekt, ettersom motivasjonen for å ”jage etter frelsen” da vil bli borte og man bruker medlemskapet som en ”sovepute”.

Men disse prinsippene gjelder bare for de som skal se fram til et jordisk paradis. Det gjelder ikke for de 144 000 som på forhånd er utvalgt til å få del i et himmelsk paradis.

Robert M. Bowman (1991, s. 91-92) foreslår følgende måte å knytte Selskapet Vakttårnets læresetninger sammen på en logisk måte:

1. Inspirert av Adventistene konkluderte president Russell med at læren om "Evig straff og fortapelse" logisk sett ikke kunne forenes med læren om Guds kjærlighet.
2. Siden ikke alle ønsker å være hos Gud i evigheten, kan de ikke sendes til noe helvete, men i stedet utslettes når de dør.
3. Siden Jesus faktisk døde på korset, må det bety at Jesus bare var et vanlig menneske.
4.  Følgelig er treenighetslæren falsk.
5. Siden det var slik at Jesus faktisk ble tilintetgjort i sin død, kan hans kropp ikke gjenoppstå.
6. Det at Jesus ble reist opp fra graven må derfor bety at han gjorde det som et "åndsvesen".
7. Det betyr videre at hans tilbakekomst til jorden ikke vil være i en fysisk skikkelse, men som et åndsvesen.
8. Følgelig blir Jesu gjenkomst usynlig for alle, med unntak for de som har åndelig innsikt.
9. Videre: Jesus er altså bare en ånd og vil for alltid være i himmelen. Men siden Bibelen samtidig lærer at en fysisk oppstandelse vil finne sted og at noen vil leve med Kristus og få del i hans natur, må da dette gjelde for to forskjellige grupper: Den første gruppen får en fysisk/jordisk oppstandelse, den andre får en åndelig/himmelsk oppstandelse.
10. Siden det er to klasser, må det være innlysende at det settes ulike betingelser for å tilhøre de to klassene. Det er rimelig at det kreves både tro og gjerninger for å bli funnet verdig til den jordiske oppstandelse, mens man i tillegg må være spesielt utvalgt av Gud for også å få del i det himmelske kallet. Dette gjør det mulig å forklare hvorfor noen deler av Bibelen snakker om at lydighet og gode gjerninger er en forutsetning for frelse, mens andre deler snakker om et evig liv med Gud som en gave uten krav.

For at læren skal henge sammen er det forutsetning at de 144.000 som er utvalgt til den himmelske oppstandelse er en erstatning for Israels 12 stammer som i flg. Johannes åpenbaring kap. 7 er de 144.000. Det betyr også at Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner tolker det 9. kapitlet i Romerbrevet dit hen at Gud har forkastet Israel og erstattet det med Jehovas organisasjon. Dette er et eksempel på hvor sårbar Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner er: Hvis Romerbrevets kapitel 9 betyr at Gud ikke har forkastet sitt utvalgte folk, betyr det at de ikke lenger kan påberope seg at de 144.000 er medlemmer i Jehovas vitner. En slik justering av deres lære kan få dramatiske konsekvenser for hele virksomheten.

Det finnes en del litteratur som omhandler læren hos Jehovas vitner. Den er primært av apologetisk art, dvs. at den først presenterer Jehovas vitners lære, for deretter å  argumentere mot den fra et bibelsk ståsted. Noen eksempler på dette er: Hoekema (1972) s. 255-327, Romarheim (1977) s. 191-199, Gruss (1983) s. 79-105, Martin (1985, s. 51-61,  Harris (1988) s. 73-142, Hvalvik (1990) s. 33-87, Bowman (1991) s. 75-85, Robertson (1992) s. 51-68, og MacGregor (1992) s. 47-81.

Selskapet Vakttårnets forhold til Bibelen:

For Selskapet Vakttårnet står det å samvittighetsfullt følge Bibelens ord som svært sentralt. I forlengelse av dette har Selskapet Vakttårnet utviklet en rekke "merkesaker":

1. De har sin egen bibeloversettelse ("New World Translation - På norsk: "Ny Verdensoversettelse"), fordi de mener at "klassiske" oversettelser inneholder feil på flere viktige punkter.
2. Forbud mot blodoverføring. Forbudet mot blodoverføring ble første gang tatt opp i det engelske WT i 1945 og i det norske i VT 1946. Senere ble det noe moderert ved at det ble gjort unntak for engangsbehandling av blødere (Franz (1991b) s.90) og enkelte blodplasmaprodukter (se VT 1.11.78 s. 23 og "Hvordan blod kan redde liv", 1990, s. 27). Men ellers mener Selskapet Vakttårnet at det å godta blodoverføring er ensbetydende med å bli tilintetgjort ved Harmageddon: "Jehovah’s Witnesses do not reject blood for their children due to any lack of parental love… They know that if they violate Gods’s law on blood and the child dies in the prosess, they have endangered that child’s opportunity for everlasting life in God’s new world ("Blood, Medicine and the law of God" s.54). Som et eksempel på dette prinsippet praktisert i Norge, se "Dagbladet" 9.11.95 (s. 1 og 6-7) med overskriften: "Mor og far ville la barnet dø". Se for øvrig også Hovland (1993).
3. Bruk av navnet "Jehova" fremfor "Gud" (derav organisasjonens navn).
4. Avstandstagning fra alt som har med militærtjeneste og militærvesenet å gjøre. Dette prinsippet påførte Jehovas vitner i Tyskland under den 2. verdenskrigen store lidelser. Siden mai-96 (VT 1.5.96) er dette prinsippet blitt noe endret, i det Jehovas vitner nå får nå lov til å følge sin egen samvittighet i dette spørsmålet.
5. Avstandstagning fra enhver form for identifisering med "Staten". Dette prinsippet har ikke vært helt uproblematisk for Jehovas vitner. F.eks. ble i perioden 1964 til 1975 Jehovas vitner i Malawi utsatt for en rekke overgrep fra andre innbyggere i landet. I 1964 fikk 1.081 malawiske familier se sine hjem ødelagt. I 1967 ble det rapportert at mer enn 1.000 kvinner var blitt voldtatt. Og i 1972 ble det offisielt anslått at 8.975 personer var flyktet til Zambia, og 11.600 til Mozambique. Forfølgelsen skjedde som en konsekvens av at Jehovas vitner nektet å kjøpe et ID-kort (for 25 cent). Malawia var den gang en ett-parti-stat, og ID-kortet ble innført for å sikre seg at alle innbyggere var lojale i forhold til den sittende regjering. Dette brøt (iflg. Selskapet Vakttårnet) med prinsippet om kristen nøytralitet, og var å oppfatte som en oppfordring til troløshet mot Jehova (kilder: Franz (1991a) s. 93-95 og Wilting (1992) s. 30-32).
6. Selskapet Vakttårnet mener selv at de ikke er "fundamentalistiske bokstavtolkere", i det de henviser til at de også oppfatter symboler og billedspråk i Bibelen som sådan (iflg. Jørgen Holbæk, landskoordinator i Danmark, referert i Andersen (1993) s. 16). Eksempelvis tolker de ikke Jesu utsagn om at de skriftlærde var “ormeyngel” bokstavelig.

På den andre siden har Selskapet Vakttårnet blitt kritisert for bokstavtolkning (se f.eks. Hvalvik 1992, s.51), særlig når de tar Bibelen så bokstavelig at dette får helsemessige konsekvenser.

1. Mest kjent gjennom pressen er nok forholdet til blodoverføring. 
2. I "Verdens Gang" 19.10.95 (s. 12) ble det også referert til at prinsippet om at "en sak bare kan avgjøres i to eller tre vitners nærvær" (som er hentet ut fra Bibelen) i flg. VT 1.11.95 også skal gjelde for incestsaker, noe som gjorde at det ble stilt spørsmål ved rettssikkerheten til incestofre blant Jehovas vitner. 

Franz (1991a) har også kritisert Selskapet Vakttårnet for firkantete bibeltolkninger som har ført til at konklusjonen er blitt noe annet enn det som var det opprinnelige poenget. Som et eksempel på dette nevner han (s.44) følgende fra sin tid som aktiv leder: Det Styrende Råd fikk på 70-tallet spørsmål fra en gift kvinne om hvor grensen gikk for "å drive hor (utukt)". Spørsmålet var viktig fordi bare utukt hos motparten var en akseptabel grunn til skilsmisse, og kvinnens ektemann hadde bedrevet analsex med en annen kvinne. Svaret fra ledelsen var slik: I det øyeblikk to mennesker som ikke er gift blir "ett kjød" begår de utukt. "Ett kjød" betyr at "kjønnsorganene er i kontakt med hverandre". Følgelig kunne man involvere seg i alle andre former for sex med andre uten å bli anklaget for å drive hor.

Se også WT 15.5.72 s.240 om dette temaet.

Tidspunktet for Harmageddon:

Tidspunktet for Harmageddon har helt siden Russells tid blitt betraktet som "nært forstående".

En av de mest sentrale læresetningene hos Selskapet Vakttårnet er læren om at Harmageddon skulle komme "en generasjon" etter 1914. Siden den gang har definisjonen på "en generasjon" blitt endret flere ganger. Etter 1975 har f.eks. Selskapet Vakttårnet hevdet at det vil komme innen år 2000, (VT 1.1.89 s.8). I 1997 ble imidlertid "en generasjon" definert slik: "Vi kan for eksempel si: "Soldatene i Napoleons generasjon visste ingen ting om fly og atombomber". Ville vi da bare sikte til soldater som var født nøyaktig samme år som Napoleon? Ville vi bare sikte til de franske soldatene som døde før Napoleon døde? Selvfølgelig ikke. Med en slik bruk av ordet "generasjon" ville vi heller ikke prøve å fastsette et bestemt antall år. Men vi ville sikte til en forholdsvis kort periode, ikke hundrevis av år fra Napoleons tid og framover." (VT 1.5.97 s. 29). I følge Selskapet Vakttårnet er der derfor ikke mulig å angi noe eksakt tidspunkt for når dette skal skje (VT 15.10.95 s.22-23 og VT 1.5.97 s.29). Dessuten snakkes det ikke lenger om at noen fra 1914 fortsatt vil være i live når Harmageddon kommer.

Selskapet Vakttårnet sin offisielle versjon av begrepet "generasjon" i 2010 fremkommer av følgende sitat hentet fra VT 15.04.10 s. 13 og 14:

"For det tredje bruker Jehova den hellige ånd til å kaste lys over bibelske sannheter. (Ordsp 4:18) "Den tro og kloke slave" har i lang tid brukt dette bladet som sin viktigste kanal for gradvis åpenbaring av det åndelige lys. (Matt 24:45) Tenk for eksempel på vår forståelse av hvem som utgjør "denne generasjon", som Jesus talte om. (Les Matteus 24:32–34.) Hvilken generasjon siktet Jesus til? Artikkelen "Kristi nærvær – hva betyr det for deg?" forklarte at Jesus ikke siktet til de onde, men til sine disipler, som om kort tid skulle bli salvet med hellig ånd. Både i det første århundre og i vår tid var det Jesu salvede etterfølgere som ikke bare skulle se tegnet, men som også skulle forstå hva det betydde – at Jesus var "nær ved dørene".......... Hva betyr denne forklaringen for oss? Selv om vi ikke kan regne ut nøyaktig hvor lang tidsperiode "denne generasjon" omfatter, er det en rekke ting vi må huske når det gjelder ordet "generasjon": I Bibelen blir det som oftest brukt om mennesker i ulike aldere som lever samtidig i en bestemt tidsperiode; perioden har en ende og er ikke urimelig lang. (2. Mos 1:6) Hvordan skal vi så forstå Jesu ord om "denne generasjon"? Jesus mente tydeligvis at de av de salvede som så begynnelsen på tegnet i 1914, i en periode skulle leve samtidig med andre salvede, som skulle oppleve begynnelsen på den store trengsel. Den generasjonen hadde en begynnelse, og den kommer til å få en ende. Oppfyllelsen av de forskjellige trekkene ved tegnet viser tydelig at trengselen må være nær. Ved at vi bevarer følelsen av at tiden er kort, og holder oss våkne, viser vi at vi holder tritt med det fremadskridende lyset og lar oss lede av den hellige ånd. – Mark 13:37."

Det er vanlig for utenforstående kritikere å si at denne og andre lignende læremessige "justeringer" gir grunnlag for å stille spørsmål ved troverdigheten ved hele bevegelsen, ettersom de til enhver tid har sagt at "den tro og kloke slave" har vært et talsrør for Guds vilje, og at slike endringer viser at det motsatte er tilfelle. Selskapet Vakttårnet for sin del ser imidlertid på dette som uproblematisk, og som et uttrykk for at de til enhver tid alltid prøver å ha en best mulig forståelse av hva Gud mener. F.eks. sier de følgende i VT 15.07.2011 s. 30: "I nyere tid er vår forståelse av visse bibelske lærespørsmål fra tid til annen blitt justert. Vi bør ikke bli urolige av den grunn. Det bør snarere styrke vår tillit til den tro og kloke slave-klasse. Når representanter for "slaven" blir oppmerksom på at vårt syn på visse sannheter trenger å klargjøres eller korrigeres, nøler de ikke med å foreta justeringer. Slaveklassen er mer opptatt av å handle i samsvar med Guds fremadskridende hensikt enn av å beskytte seg mot kritikk på grunn av en justert forklaring."

I en artikkel med overskriften ”Dagen for Jehovas dom er nær!” (VT 15.1.2001, s. 12-17) understrekes det bl.a. at ”kristenhetens ende er nær!” (s. 13), ”Snart kommer det en dag da folk vil hyle! (s. 14). Men tidspunktet for dette blir ikke konkretisert ut over det at ”Dagen for Jehovas dom er nær, og han skal snart ta hevn over sine fiender” (s. 17)

Selskapet Vakttårnet fremstår som et rasjonelt og logisk trossamfunn, og mener at de aldri formidler noe som er usant. I boken "Kvalifisert til å være ordets tjenere" sier f.eks. Selskapet Vakttårnet (s. 155-156): "Hvis vi elsker Jehova og den organisasjon som består av hans folk, vil vi ikke være mistenksomme, men vil, som Bibelen sier, "tro alt" som Selskapet Vakttårnet framholder, for det har vært trofast i å gi oss kunnskap om Guds hensikter og i å lede oss på fredens, sikkerhetens og sannhetens vei helt fra sin begynnelse og til denne dag".

Det har derfor vært viktig for Selskapet Vakttårnet ikke å bli oppfattet som selvmotsigende, sannsynligvis fordi de ville oppleve at utenforstående (eller Jehovas vitner) da ville hatt et grunnlag til å kunne stille spørsmål ved deres troverdighet.

Organisasjonens egne kommentarer til feilaktige spådommer er at "de ser sannheten i et lys som blir klarere og klarere", og nødvendige endringer blir definert som "justert forståelse" (Ringnes 1997, s.54). Eventuelle påstander om at Harmageddon skulle ha kommet før, baserer seg på Jehovas vitners egne misforståelser av det som ble skrevet. "Krisen" i 1975 omtales i VT 1.12.76 (s. 540): "Det kan hende at noen som har tjent Gud, har planlagt sine liv i samsvar med en feilaktig oppfatning av akkurat hva som skulle skje på en bestemt dato eller i et bestemt år...hvis noen er blitt skuffet fordi de ikke har fulgt denne tankegang, bør de nå konsentrere seg om å rette på sin oppfatning og forstå at det ikke var Guds ord som slo feil eller bedro dem og brakte skuffelser, men at deres egen forståelse var basert på falske forutsetninger". Senere (VT 1.8.80 s. 17) kom Selskapet Vakttårnet med følgende presisering og bekreftelse på at også ledelsen var ansvarlig for "ryktet": "Når Vakttårnet sa "noen", innbefattet det alle Jehovas vitner som var blitt skuffet, og følgelig også de personer som stod bak offentliggjørelsen av de opplysninger som bidrog til at det ble knyttet forhåpnínger til dette årstallet". Og videre: ”I vår tid har denne iver — som i og for seg er rosverdig — resultert i at det er blitt gjort forsøk på å fastsette årstall for den ønskede utfrielse av de lidelser og problemer menneskene jorden over er hjemsøkt av. Da boken Evig liv — i Guds barns frihet kom ut, vakte dens kommentarer om hvor passende det ville være hvis Kristi tusenårige styre kom til å løpe parallelt med det sjuende årtusen av menneskets tilværelse, betraktelige forventninger med hensyn til året 1975. Det ble offentliggjort uttalelser den gang, og også senere, som understreket at dette bare var en mulighet. Uheldigvis ble det imidlertid samtidig med disse forsiktige uttalelsene også offentliggjort andre uttalelser, som antydet at en slik virkeliggjørelse av våre forhåpninger i det året snarere var en sannsynlighet enn en mulighet. Det er beklagelig at disse senere uttalelsene tydeligvis overskygget de mer forsiktige uttalelsene og bidrog til å øke de forventninger som allerede var blitt vakt”.

Gjennom slike uttalelser greide organisasjonen å løse problemet med at de på forhånd profeterte Harmageddon til 1975 (Se f.eks. Våkn Opp! og Awake 22.4.67, VT 15.1.69 (WT 1.8.68) og Våkn Opp og Awake! 22.4.69), og unngikk derved en tillitskrise. En annen utvei var ved å henvise til at Gud fortsatt arbeider gjennom Selskapet Vakttårnet, selv om vitnenes iver og lengsel og "menneskelige tolkninger" (Våkn Opp! 22.3.93 s. 4) noen ganger kan ha ført dem på villspor.

I forbindelse med en artikkel i VT 8.5.98 s. 20-21 under tittelen ”Hvor betydningsfullt er år 2000?”, der temaet er framtidig profetering, henviser Selskapet Vakttårnet til VT 1.9.97 (s. 21-22), der de bl.a. sier: ”Jehovas vitner har vært ivrige etter å få vite når Jehovas dag skulle komme. I sin iver har de til tider gjort forsøk på å beregne når den kanskje skulle komme”. Dette må forstås dit hen at det er Jehovas vitner (og ikke Selskapet Vakttårnet) som blir stilt til ansvar ikke bare for profetien om 1975, men også for prinsippet om at det skulle være mulig å forutsi tidspunktet for Harmageddon, et prinsipp som Selskapet Vakttårnet først begynte å dementere i 1995 (VT 15.10.95 s.22-23 og VT 1.5.97 s.29). En tilsvarende forklaring ble også brukt da Harmageddon ikke kom i 1925 (Franz, 1991a s. 167).

Det er også verd å merke seg at Selskapet Vakttårnet ikke bare omtaler tidsbestemte forutsigelser av Harmageddon som uttrykk for "misforstått iver". Med henvisnng til Bibelen sies det nå da at det ikek finnes noen argumenter elle eksempler på at Guds utvalgte skulle ha fått noen metode for å regne ut et eksakt tidspunkt for endetiden. Tvert imot argumenteres det for at Bibelen konkret sier det motsatte (VT 15.9.98 s. 10-15), Selv husker jeg fra min egen studietide på 70-tallet en diskusjon med et medlem som hevdet at selv om man ikke kunne si noe om "dagen og timen'2, så var det ikke noe i veien for å si noe om året. Men det var den gangen.

Referanser:

Andersen, K. E. (1993). Sekter og nyreligiøsitet. OP-forlag, Aps, Gesten. Danmark.

Bergman, J. (1984). Jehovah’s Witnesses and Kindred Groups. A historical Compendium and Bibliography. Garland Publishing Inc. New York. London.

Bowman (jr), R.M (1991). Understanding Jehowah’s Witnesses. Why they read the Bible the way they do. Baker Book House. Grand Rapids, Michigan. USA

Franz, R. (1991a). Samvittighedskrise Kommentarforlaget, Birkevænget 1, DK 7130 Juelsminde, Danmark (Oversatt fra (1983): "Crisis of Conscience" Commentary Press. P.O.Box 43532, Atlanta, Georgia 30336, USA.)

Franz, R. (1991b). In search of Christian freedom. Commentary Press. P.O.Box 43532, Atlanta, Georgia 30336, USA.

Gruss, E. C. (1983). Apostles of denial. Baker Book House. Grand Rapids, Michigan, USA.

Harris, D. (1988). Awake! to the Watchtower. Nuprint Ltd, Harpenden, Herts AL5 4SE. England.

Hoekema, A.A. (1972). The Four Major Cults. Erdemans Publishing Co. Grand Rapids, Michigan, USA.

Hvalvik, Reidar (1990). Drømmen om det tapte paradis. En bok om Jehovas Vitners lære.Credo forlag, Oslo.

Martin, W. (1985). The Kingdom of the Cults. Bethany House Publishers, Minneapolis, Minnesota, USA.

MacGregor, L.. What you need to know about Jehova’s Witnesses. Harvest House Publishers, Oregon 97402. USA

Ringnes, H.K. (1997). Hvordan kom du i sannheten?. En studie av omvendelse til Jehovas vitner. Hovedoppgave i Psykologi. Psykologisk Institutt. Norges teknisk-vitenskapelige universitet.

Robertson, I. (1992). Hva tror de? Kulter i søkelyset. Rex forlag, 1992.

Romarheim, A. (1977). Moderne Religiøsitet. Aschehoug & Co., Oslo.

Selskapet Vakttårnet (1995). Kunnskap som fører til evig liv. Enebakk.

Selskapet Vakttårnet (1990). Hvordan blod kan redde liv. Enebakk.

Selskapet Vakttårnet. Kvalifisert til å være ordets tjenere. Enebakk.

Selskapet Vakttårnet. Hva krever Gud av oss? Temahefte. Enebakk.

Watchtower  Bible and Tract Society. Watchtower (WT) (på norsk: Vakttårnet (VT)).Brooklyn, USA. 

Watchtower  Bible and Tract Society  (1961). Blood, Medicine and the law of God. Brooklyn, USA.

Watchtower  Bible and Tract Society  (1982). You can live for ever in paradise on earth.Brooklyn, USA.

Wilting, J. (1992). Riket som ikke kom. Forlaget Ny Visjon, Langesund.

Copyright © 2011 Kjell Totland Psykologtjenester

Kommentarer

Nyeste kommentarer