Holdninger hos pedagogisk personale

Unngå moraliserende holdninger, egosentriske holdninger og autoritære holdninger, og fremme involverende og respekterende holdninger.

1. Moraliserende holdninger innebærer:

• Man stiller krav til barn ut fra andre forutsetninger enn eleven, f.eks. egne forutsetninger.
• Man har en generelt belærende ("du må forstå"), teoretiserende og forklarende holdning.
• Man gir uttrykk for indignasjon og irritasjon når atferden hos eleven ikke er i samsvar med egne forutsetninger.
• Man definerer fortrinnsvis elevens handlinger som "overlagt" og ikke som "uaktsom".
• "Hvorfor" brukes mer enn hva og hvordan for å avklare problemer.

2. Egosentriske holdninger

Det dreier seg her om å unngå at en som lærer "bruker" eleven(e) til å tilfredsstille, eller dekke over, egen umodne personlighetstrekk. Her er noen eksempler:

• Læreren er opptatt av å fokusere ved de målbare sidene ved elevens/klassens prestasjoner, for å få en "fjær i hatten" og for gjennom eleven(e)s prestasjoner å oppnå selvakseptering.
• Læreren overvurderer (eller undervurder) sin egen betydning for hvorvidt eleven(e) er avhengig av læreren for sin faglige og personlighetsmessige utvikling.
• Læreren trekker til seg problemelever, eller forhindre faktisk løsning av problemer, fordi problemer (gjerne også "håpløse" problemer) tilfredsstiller ens eget behov for å føle seg betydningsfull, behov for å bli oppfattet av andre som "martyr", e.l..
• Læreren er mer opptatt av sitt "gode navn og rykte", enn eleven(e)s beste.
• Læreren er lite opptatt av å formidle trygghet i forhold til eleven(e).
• Læreren unndrar seg det å kunne vise og motta fysisk nærhet.
• Læreren tar det som en personlig krenkelse når en elev viser provoserende atferd ("jeg kan ikke godta at han kaller meg...").
• Læreren  overfører egen angst for ikke å mestre eleven over på resten av klassen.
• Læreren dekker over egen utilstrekkelighet som lærer ved stadig å gjøre andre kollegaer oppmerksomme på hvor mye arbeid man legger ned i arbeidet med elevene.
• Læreren er lite interessert i å evaluere sin egen virksomhet, og ser derfor heller ikke på eleven(e) som en viktig informant i en slik sammenheng. 
• Læreren retter sin oppmerksomhet mot, og gir sin anerkjennelse til, fortrinnsvis de elevene som støtter og gir sin anerkjennelse til læreren, f.eks. når en lærer blir smigret av en elev som "smisker".

3. Autoritære holdninger

Målsetning:

• Læreren har som overordnet målsetning å oppleve "ro-og-fred" (sml. med Kaptein Vom i tegneserien Knoll og Tott).
• Man har faglige mål, men ikke mål knyttet til personlighetsutvikling.
• Målet er å bli sett opp til av andre (ha et "godt rykte").
• Målet er å realisere seg selv gjennom sine elever.

Holdninger:

• Læreren har på forhånd bestemt hva eleven skal lære seg og mestre.
• Læreren er mest opptatt av elevens oppførsel.
• Læreren lar seg primært styre av pliktfølelse, lover og prinsipper.
• Læreren er lite interessert i å se på relasjonen som en verdi og ressurs.
• Læreren er mye opptatt av elevens oppførsel.
• Læreren er lite opptatt av elevens følelser og opplevelser.
• Læreren er lite opptatt av de positive mulighetene barnet har i seg selv.
• Læreren viser liten respekt for det å la eleven vokse i sitt eget tempo, og  har problemer med å godta at barnet er "underveis"  i forhold til det å mestre en oppgave, ha en god vane eller fremvise et resultat.
• Læreren legger opp til en kamp-situasjon om hvem som har rett, eller hvem som skal påvirke hvem.
• "Atferdsvansker" ses på som noe negativt som er i veien for den egentlige undervisningen, som noe som ikke har noe i skolen å gjøre, og som noe som må "lukes" bort. 

Metoder:

• Læreren snakker fortrinnsvis til eleven og ikke med eleven
• Læreren bruker sin egen formelle posisjon som referanse. "Husk hvem jeg er". "Den slags skal jeg ikke ha noe av i min klasse".
• Læreren satser mer på frykt og ytre tvang enn samarbeid.
• Eleven stilles ansvarlig for de følelser man selv har overfor eleven.
• Man opprettholder kontroll og disiplin ved å være uforutsigbar, ha uklare allianser, stadig veksle mellom sympati og antipati, eller ved å ha "gullunger" ("splitt-og-hersk").

4. Involverende og respekterende holdninger

Når klassen involveres i konfliktløsning viser læreren evne til å:

• bevege seg fra det generelle til det konkrete.
• sikre at elevene har et personlig engasjement i forhold til et gitt tiltak.
• fokusere på konkrete, realistiske og målbare tiltak.
• finne kreative løsninger.

Copyright © 2016 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer