Auditive prosesseringsvansker /APD

APD er ikke en lærevanske i vanlig forstand, men en funksjonssvikt der hørselssystemet har et problem som kan være lett å tolke som en form for lærevanske. APD ser ut til å være lite kjent hos folk flest, til tross for at det sannsynligvis finnes hos 2-10 % av befolkningen, og følgelig i snitt 1-2 elever i en klasse på 30 elever.

Jeg vil derfor her gi litt informasjon om dette, men gjør oppmerksom på at dette er diagnose som ligger utenfor mitt fagfelt. Så har du, etter det jeg her skriver, mistanke om at du, eller andre du kjenner, kan ha APD, så er dette først og fremst en sak for fastleger, ØNH-spesialister, logopeder og Statped.

Det var i 2005 jeg første gangen fikk høre om APD (Auditory Processing Disorder), gjennom en artikkel i tidsskriftet «Skolepsykologi» (Nr. 1-2005 s. 64-65).

Innledningsvis opplyser tidsskriftet om følgende:

«APD – en ny diagnose, eller gammel vin på nye flasker?  APD er i hvert fall et stort problem for barn, som ifølge audiogrammet (hørselskurven) oppfatter lydene normalt, men som ikke fordøyer impulsene korrekt.
Central Processing Auditory Disorder, CAPD, (eller bare APD uten ‘Central) er betegnelsen på de problemer et barn må slite med, når ørene hører fint, men hjernen ikke kan forstå hva som blir sagt. Talespråkets ulike lyder «sammenfiltres» med lyder som ellers er i miljøet omkring barnet før de når de cortikale områder som bearbeider lyden. Barnet har meget vanskelig for å bevare fokus på talelydene – altså en form for auditiv oppmerksomhetsforstyrrelse.

Et voksende antall barn opplever læringsvanskeligheter. Diagnoser kan avdekke funksjonshindre relatert til Auditory Processing Disorder (APD), ADHD eller en spesifikk læringsvanskelighet (f.eks. Dysleksi). Denne typen læringsvanskeligheter manifesterer seg vanligvis når barnet begynner på skolen. Klasserom er støyfylte plasser, og forskning viser at støy forverrer barnet evne til å forstå og lære.»

Siden har jeg ved flere anledninger møtt, eller hørt om, elever der jeg hadde mistanke om at vedkommende elev kunne ha et slikt problem. Imidlertid er det ingen enkel sak å få stilt en slik diagnose. Men min erfaring har vist at det legge til rette for elever SOM OM de skulle ha APD, med spesielt søkelys på demping av lydmiljøet, har vært til hjelp for slike elever.
For kort tid siden hadde jeg også kontakt med en voksen mann som fortalte om stress på sin arbeidsplass spesielt relatert til lydmiljøet, og da med et symptombilde som kunne gi mistanke om mulig APD. Han har nå begynt på en utredningsprosess på dette, med utgangspunkt i en samtale om dette med sin fastlege.


Her er noen spørsmål til deg, eller for den det gjelder, for å ta en rask, overflatisk, vurdering om dette med APD kan være relevant å se nærmere på:  

• Blir du mer sliten av å høre på sterke lyder enn folk flest?
• Har du lett for å bli distrahert av bakgrunnslyder, f.eks. når du snakker med en person og andre i nærheten prater?
• Har du problemer med å oppfatte rask og utydelig tale?
• Har du problemer med å finne ut hvor lyder kommer fra?
• Opplever du generelt at talespråkets lyder på en eller annen måte «sammenfiltres» med lyder i miljøet rundt deg?
• Har hørselsundersøkelser ikke kunne påvise noen hørselsproblemer i vanlig forstand (dvs «vanlig» nedsatt hørsel)?
• Er det vanskelig å finne «andre» forklaringer på dette problemet, for eksempel problemer med oppmerksomhetsregulering, tretthet eller andre somatiske tilstander?

Her er noen artikler om APD:

Fra Den Norske Legeforening. Se artikkel her.

Fra en nettportal om ulike former for sansetap. Se artikkel her.

Fra Statped. Se artikkel her.

Fra Norsk Logopedlag. Se artikkel her.

 Copyright © 2020 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer