Mattevitser

Det finnes mange årsaker til at elever strever med matematikkfaget. Noen ganger ligger svaret «i» eleven, noen ganger «utenfor», og noen ganger begge steder. Her synes jeg mattevitser kan være en fin innfallsvinkel til å kunne forstå noe av dette bildet

1. fordi de i sin karikerte form kan tydeliggjøre aktuelle årsaker.
2. fordi de i sin fiksjonsform kan gi oss anledning til å selv fritt hvordan vi vil forholde oss til temaet og se på det som relevant for sin egen del eller ikke.
3. fordi den humoristiske og ikke-intellektuelle innfallsvinkelen presentasjonen noen ganger kan gjøre det mulig for oss å «se» problemet på et dypere nivå enn gjennom intellektuelle argumenter.
4. fordi slike vitser i utgangspunktet kan oppleves som mindre «truende og ubehagelig», og dermed gjøre det lettere å kunne relatere vitsen til egen praksis.
5. fordi vitser i sin alminnelighet både kan senke stressnivået vårt og forlenge livet vårt.
   
   Og alt dette gjelder både for elever, lærere og foreldre, samt andre i «systemet» som av en eller annen grunn er opptatt av, eller har et ansvar, når det gjelder matematikkforståelse og matematikkundervisning.

Jeg har derfor her samlet en knippe matematikkvitser jeg har kommet over og som forhåpentligvis vil kunne gi glede og inspirasjon for den enkelte. Innledningsvis har jeg skrevet hva slags tema eller problem innen matematikken som jeg mener vitsen fokuserer på.

BILLY:

Relevans:

På stranda ligger Nullet, en vakker pike og Jegern, og koser seg.
Jegern: «Tre er en for mye, Nullet.»
Mens Nullet smiler svarer han: «Er det?»
Jegern: «Ja, kan du ikke la oss være alene»
Mens Nullet går og piken og Jegern koser seg videre, sier Nullet: «Søren, jeg trodde han ville ha meg til å løse noen vanskelige matteoppgaver.»

LUNCH:

Forståelse av brøk

Lokale forhandlinger med Thorsen og øverste sjef:
Thorsen: «Ledelsen tilbyr altså én firedel av den samlete lønnspotten.»
Kjell: «Én femtedel».
Thorsen: «Eh…men Kjell…»
Kjell: «Ser jeg ut som jeg er dum, Thorsen?»
Thorsen holder for munnen til øverste sjef som får fram et «Vel…hmmpfh»
Kjell: «Ikke få meg til å si én hundredel!»

PONDUS:

Algebra:

I et tredjegradsforhør blir følgende sagt:
«Snakk til meg, Brøkstad! Og denne gangen vil jeg ha SANNHETEN! Vil jeg NOENSINNE få bruk for algebra?»
Brøkstad: «Nei! NEI! ALDRI!!»
På siste bilder ser Påsan på Brøkstad med et sløvt blikk.
Brøkstad: «Ikke stirr på MEG! Oppgaven står på tavlen.»

Algebra:

Påsan gjør hjemmelekser:

Påsan: «Jeg spør igjen. HVORFOR er det bokstaver i matteoppgavene mine?»
Pondus: «Påsan! Bokstavene er der av helt åpenbare grunner».
Pondus ser på oppgavene.
Pondus sitter senere i samtale med mattelærer.
Mattelærer: «Hvorfor det er bokstaver i matteoppgavene?»

Algebra:

Påsan gjør lekser hjemme:
Påsan: «Hvorfor er det BOKSTAVER i matteoppgavene mine?»
Camilla: «Hjelp ham!»
Påsan: «Hallo! Matte er TALL»
Pondus: «Påsan! Jeg kjenner igjen problemet! Men jeg tok meg selv i nakken og prøvde selv å fatte logikken! Til slutt skjønte jeg at matematikk….»
Påsan: «Suger?»
Pondus: «Big time»
Beate tenker: «Hjelp!»

Algebra:

Påsan: Nå er det gudhjelpemeg noen forb...... BOKSTAVER i matteoppgaven igjen! HVORFOR?

Læreren: Tja... GODT spørsmål.

Påsan: Vil jeg NOENSINNE få bruk for dette i mitt voksne liv?

Læreren: Hah! Nei, nei, nei! Ikke et sekund!

Påsan: Så HVORFOR må jeg lide meg gjennom denne IDIOTIEN?

Læreren: Fordi det er PENSUM!

Påsan: Så dere GJEMMER all den meningsløse skiten bak ordet PENSUM?

Læreren: X-akt!

Kjakan: Y-pperlig!

Algebra og grunnleggende forståelse:

I mattetimen er Camilla lærervikar.
Camilla; "Hei Påsan, hvordan går det med matematikken?"
Påsan: «Jeg har SKJØNT at bokstavene i matteoppgavene har kommet for å bli, men jeg kommer aldri til å AKSEPTERE det.»
Camilla: «Hold ut, Påsan! Snart gym! Og der skal vi BARE spille fotball!»
Påsan: «DET kan jeg akseptere!»
Camilla: «Og her har vi vel Kjakan? Har hørt litt om deg. Hvordan går det med matten?»
Kjakan: «I know nåååthing.»
Camilla: «Okay, hva er problemet?”
Kjakan: «Alt! Kan vi ta det fra begynnelsen?»
Camilla: «Av boken?»
Kjakan: «1. klasse?»

Lærerholdninger:

Læreren i timen: «H…he,he…hii,hii,hii…hahahahahahahaha…HAHAHAHAHAHAA
Kjakan: ”Kan jeg få lese stilen din?”
Påsan: «NEI, det er MATTEprøve.»

Interesse:

Påsan leser matteoppgave i timen: «I skogen er det 14 svalereir med til sammen 9 egg. 8 egg blir tatt av kråke og gjøken legger oppi 9 egg! Hvor mange egg ligger det i gjennomsnitt i hvert reir?»
Påsan skriver: «Fuglene vet!»
Påsan tenker for seg selv: «Og det er vel strengt tatt det viktigste.»

Negative emosjoner:

Fra en begravelse der også Pondus og Jokke er til stede:
Presten: «Ja, dere…da har gamle lektor Fjesing løst billett til sin siste reise! Det er vanskelig å beskrive lektor Arnold Fjesing, men dere som kjente ham bruker ord som…hard og rettferdig, fast og bestemt, høflig og presis,…eh…råtten og kynisk!»
Jokke hvisker til Pondus: «På grunn av alle matteprøvene!»
Pondus: «Skjønner…skjønner….»

Negative emosjoner:

Påsan beveger seg nedover under jorden og komme omsider til en dør der det står «Evigheten», og bak døra venter en smilende Satan, som unektelig minner om mattelæreren.
Medelev til Påsan: «Dobbelttime i matte?»
Påsan: «Ja! Takk for alt!»

Relevans:

Læreren messer: «Og når x < y og hypotenusen er ukjent innenfor en radius av 13,4, vil grafen være Y i 2.dre delt på…»
Jokke: «DETTE ER JO SINNSYKT….OG MENINGSLØST! Kan du fortelle meg NÅR jeg NOENSINNE kommer til å få bruk for denne kunnskapen?»
Læreren: «På prøven i morgen!» (Jokke blir stum, de andre elevene flirer)
Jokke senere på dagen til Kjakan: «Hvor stor tror du sjansen er for at jeg blir bortført av en UFO i morgen?»
Kjakan: «Skal vi regne på det?»

Relevans:

Påsan kommer taus hjem fra skolen med en fotball under armen.
Pondus: "Der er du, jo! Hvordan gikk det på matte-eksamen?"
Påsan (Viser fram fotballen): "Vet du ha dette er, pappa?"
Pondus: "Ball!"
Påsan: Riktig! Og dette er veien ut av trygd og kommunal ett-rommer med felles bad!"
Pondus: "Jeg MÅ bli god i fotball!
(Påsan og Jokke spiller fotball sammen)
Påsan: "For du trenger vel ikke kunne konstruere raketter når du er god i fotball?"
Pondus: "Helt korrekt, gutten min! Noen av de beste er dumme som brød!"

SNØFTE SMITH

Bruk av matematikk i hverdagen:

Snøfte viser fram to spillkort til Tertit, og Tertit svarer «21»
Snøfte viser fram tre sedler til Tertit, og Tertit svarer: «En tier, en femtilapp og en hundrelapp»
Snøfte til Elvira: «Hva mer trenger vel denne gutten å lære om matematikk?»

Tallrekker:

Snøfte roper til Tertit: «Nå kommer du inn med en gang og gjør regneleksen din. Jeg teller til 3, og hvis du da ikke kommer, så vanker det juling. Eeeen……eh…….toooo……..eh………øøøø…….»

TOMMY OG TIGERN:

Algebra og forståelse av symboler:

Tommy: «Dette stykket skjønner jeg ikke. Hva blir 9+4?»
Tigern: «Den var vrien! 9+4? AHA! Dette er jo en ligning med to ukjente.»
Tommy: «TO UKJENTE?»
Tigern: «Jeg tipper at nitallet er en sekser som står på hodet og at fireren er førtitolv…»
Tommy: «Hvor har du lært alt dette? Du har jo aldri gått på skolen?»
Tigern: «Instinkt. Medfødt hos tigere.»

Angst:

Tommy tenker i timen: «Vær så snill. Ikke la frøken rope meg opp.»
Tommy folder sine hender: «Hvem som helst, bare ikke meg. Ikke la henne ydmyke meg foran hele klassen.»
Frøken: «Tommy, kan du ta det neste stykket på tavla?»
Tommy til seg selv: «Der gikk en geistlig karriere opp i røyk.»

Angst:

Tommy tenker i timen: «Tre-to-en. LYSHASTIGHET! Raskere enn en
røntgenstråle blåser romhelten Spiff gjennom hyperrommet til galaksens ytterste utpost.»
Frøken: «Siden Tommy ser så fornøyd ut, kan han få løse den neste oppgaven.»
Tommy tenker: «Fordømt» Et zok-skip dukker opp fra intet og griller Spiffs stabilisatorer. Vår helt stuper ukontrollert mot den visse undergang.»
Tommy står foran tavla og prøver å løse oppgaven 11 – 3.
Tommy tenker: «Situasjonen er desperat! Dette kan bety slutten. Hva skal kosmonauten gjøre? Tankene raser febrilsk mens Spiff prøve å gjenvinne kontrollen. Han girer ned og …lander.»
Det ringer ut til friminutt.
Tommy: «Å søren, tiden er ute.»
Tommy tenker: «Nok en gang redder Spiff dagen mot alle odds!»

Begreper:

Tommy gjør lekser sammen med Tigern.
Tommy leser: «Og dette kan vi regne ut i kubikkmeter…»
Tommy: «Hva er kubikk?»
Tigern: «En motorsykkel.»
Tommy leser på nytt og sier: «Matte er fullstendig ubegripelig.»

Forståelse:

Tommy leser i timen: «A er dobbelt så langt fra C som B er fra A. Hvis avstanden fra B til C er 5 meter, hvor langt er det da fra A til C?»
Tommy lager en grimase som går over i et monsteransikt:
Tommy vakler av gårde men han sier: «De levende døde har ikke BRUK for å løse gåter.»

Forståelse:

Tommy leser en oppgave i timen: «Jon og Jens reiser hjemmefra samtidig. Jon kjører i 90 km/t og Jens i 60 km/t. Etter 10 min. møtes de. Hvor langt unna hverandre bor Jon og Jens?»
Tommy tenker: «Enda en utkrøpen sak. Men ingen hyrer en privatdetektiv til enkle oppdrag. Jeg hadde planlagt å ta dagen fri, sammen med et par kompiser. De er greie karer som ikke krever stort. Den ene bor i et hylster, den andre i ei lerke. Navnet mitt er Bullet. TRACER BULLET. Hva folk kaller meg er en annen sak. Jeg er snushane. Det står på døra mi. Det siste jeg ønsket denne formiddagen var en ny sak å løse. Men blondinen kunne kunsten å overtale. Damer er flinke til det.»
Frøken: «Matteoppgaven, Tommy!»
Tommy tenker: «Jeg sa det ville koste henne fem stor om dagen, pluss kostnader. Jeg gikk ut i de regntunge gatene og tok for meg holdepunktene. Det var ikke mange. To typer, Jon og Jens, kjører mot hverandre i 90 og 60 km/t. De møtes etter 10 minutter. Jeg skal finne ut hvor langt fra hverandre de startet. Spørsmålene tårner seg opp som uværsskyer. Hvem VAR disse typene? Hva pønsket de på? Hva skyldes Jons hastverk? Og hvilken rolle spilte det hvor de startet fra? Noe sa meg at jeg ville angre på disse spørsmålene før dagen var omme. Jeg satte kursen mot ei dame jeg kjenner. Jeg visste at Marianne hadde et godt øye til meg, selv om jeg ofte puttet fingeren i det. Hun var utstyrt med et ansikt som beviste at noe der oppe hadde humor. Men jeg oppsøkte henne ikke for moro skyld. Jeg trengte informasjon. Til å være en dame med holde for tall, men lite annet, var hun vel høy på pæra. Men kanskje hun hadde noe på Jon og Jens. Spørsmålet var bare: Ville hun synge?»
Marianne: «NEI! Jeg sier ikke hva svaret er! Det kan du finne ut selv!
Tommy tenker: «Dama snakket ikke. Noen hadde kommet meg i forkjøpet og lukket munnen hennes. Godt gjort, spør du meg. Jeg trengte et spor og en drink. Jeg visste hvor jeg fant drinken.»
Frøken: «Ikke flere turer til vasken nå. Løs oppgaven din!»
Tommy tenker: «Plutselig trakk en gorilla meg inn i et smug, brukte ryggraden min som trekkspill og spilte kiropraktolambada.» (Gorillaen: «Du går ingen steder, snushane.»!)
Tommy tenker: «Fyrverkeriet lyste opp innsiden av hode mitt. Heldigvis skrudde den siste tanken av lyset etter seg idet den gikk. Da jeg våknet hadde alle brikkene falt på plass. Jon og Jens var i svindlerbransjen. Dette dreide seg om tall, om store penger. Tilbake på kontoret gikk jeg gjennom arkivmappen over tall som var store nok til å stoppe munnen på Marianne. Svaret traff meg som en kule fra en .44. Selvsagt! Det måtte være Mr. Milliard!»
Tommy skriver ned: «Svar 1.000.000.000. Saken avsluttet. »
Frøken: «Tiden er ute. Levér svarene deres»
Marianne: «Hva fikk du, Tommy? Jeg tror svaret er 15.»

Hverdagsmatte:

Faren: «Se her, kanskje dette blir mer forståelig: Jeg har åtte kroner, jeg ber deg om fire til.»
Tommy: «Glem det, det er du som har fast inntekt her.»
Faren: «Bare gi meg fire kroner takk. Hvor mange penger har jeg nå?»
Tommy: «Med renter?»
Faren: «Nei, bare her på bordet.»
Tommy: «Åtte kroner.»
Faren: «Nei, åtte pluss fire er tolv. Ser du? Tell dem.»
Tommy: «Ikke prøv deg! De fire der er MINE!»

Interesse:

Tommy: «Pappa, jeg lurer på noe.»
Pappa: «Kom igjen, Tommy. Hva er det?»
Tommy: «Hvis jeg tetter munnen og nesa rett før jeg nyser – kommer det ut av øra da? Eller eksploderer hele hodet?»
Pappa ser tomt ut i luften.
Pappa: «Jeg tenkte du kanskje hadde et matteproblem.»
Tommy: «Synes du jeg skal prøve?»

Interesse:

Faren på jobben i telefonen.
Faren: «Hallo?»
Tommy: «Hei, det er Tommy.»
Faren: «Du skulle vært på skolen!»
Tommy: «Jeg ER på skolen.»
Faren: «Du er vel frisk? Er det noe i veien? Hvorfor ringer du?»
Tommy: «Jeg sa jeg måtte på do. Fort, hva er 11 + 7?»

Interesse:

Tommy og Tigern på sledetur.
Tommy: «Jeg skulle ønske denne sleden hadde et speedometer så vi kunne vite hvor fort vi kjørte.»
Tigern: «Jeg antar vi kunne måle lengde på bakken, hvor lang tid vi bruker for å kjøre ned, regne dette ut i fot pr. minutt og deretter gjøre det om til kilometer i timen.»
Tommy: «Dette høres ut som matte.»
Tigern_ «Eh, ja.»
Tommy: «Plutselig mistet jeg interessen for det.»

Interesse:

Faren: «Hvordan går matematikken?»
Tommy (som ligger på sengen og leser tegneserier): «Jeg har kuttet den ut. Jeg har funnet ut at jeg er mer av den kunstneriske typen.»
Faren: «Hva er så kunstnerisk ved å være den eneste 45-åringen i 1-klasse?»
Senere mens Tommy gjør lekser:
Tigern (ler): «Matte er ingen kunst, hva?»
Tommy (sur): «Hvis du synes det, kan du godt overta litt, Rembrandt.»

Interesse:

Tommy sitter i klasserommet og leser en oppgave: 2 + 7 =______
Tommy skriver: «Jeg kan ikke besvare dette fordi det strider mot min religiøse overbevisning». Etter å sett over oppgaven sier han til seg selv: «Det er verd et forsøk.»

Interesse:

Tommy: «Jeg får ikke gå ut før jeg har gjort leksene. Hjelp meg, så går det fortere. Hva blir fem pluss sju?»
Tigern: «Jeg vet ikke.»
Tommy: «Ikke jeg heller.»
Tigern: «Så skriv «vet ikke»».
Tommy: «Hei! Det er i alle fall riktig! Jeg kan faktisk skrive det på alle spørsmålene.»
Foreldrene til Tommy, mens Tommy og Tigern løper ut av huset: «Kanskje vi skulle sjekke leksene til geniet vårt…»

Interesse:

Tigern: «Hvorfor er læreren din kritisk til at du tegner dinosaurer?»
Tommy: «Fordi jeg gjør det i mattetimen».

Relevans:

Tommy: «Under forutsetning av at vi alle før eller senere skal dø: Hva er da relevansen av å lære om integralregning.»

Sammenhenger:

Tommy: «Du må hjelpe meg med leksene, Tigen. Hvor mye blir 6 +3?»
Tigern: «6 + 3? Oi! Den var vrien. Først kaller vi svaret «Y» som i «Fly flate». Y kan være et kvadrattall. Så vi tegner et kvadrat, og kallen én side 6 og én side 3. Så måler vi diagonalen.»
Tommy: «Jeg kan ikke huske at frøken forklarte det på den måten.»
Tigern: «Hun kan sikkert ikke høyere matte. Men det må man bruke på så høye tall.»
Tommy: «Denne diagonalen er bare litt under 2 cm.»
Tigern: «OK. Her. Jeg lager en større firkant.»

Subtraksjon:

Tommy: «Se på disse uløste problemene, to tall i dødelig kamp mot hverandre. En av dem vil bli trukket fra den andre. Men hvorfor, og hvordan? Og hva blir igjen av ham?»

Symboler:

Tommy: «Du må hjelpe meg med leksene, Tigern. Hvor mye er 3 + 8?»
Tigern: «Hm. Vi gir svaret verdien x. X betyr å multiplisere. Derfor teller vi nevneren og får tallet 8, som vi plasserer ved siden av infinitivsmerket. Nå blir tallet 3 stående på den andre siden, og hva må man gange med for å få 8? Riktig, svaret er 6.»
Tommy: «Da har jeg gjort alt det andre feil.»
Tigern: «Er ikke disse oppgavene i vanskeligste laget for første klasse?»

Tallinjen:

Tommy: «Vet du hva, jeg tror ikke matematikk er en vitenskap. Jeg tror det er en religion.»
Tigern: «En religion?
Tommy: «Ja, alle disse utregningene er som mirakler. Du tar ett tall og så legger du til et annet, og så er det på en magisk måte blitt et nytt tall. Ingen kan si hvordan dette skjer. Enter tror du på det, eller så tror du ikke på det. Denne boka er full av ting som bare må aksepteres i tro. Det er en religion.»
Tigern: «Og til og med i den offentlige skolen. Kontakt en advokat!»
Tommy: «Som matematisk ateist burde jeg bli fritatt for dette!»

Tallsystemet:

Tommy: «Hvis y=3, hva er da 6y? 63?»

Tidsforståelse:

Tommy: «Jeg klarte det, Tigern! Jeg spiste opp alle sukkerbombene. Nå kan jeg bestille lua. Min egen propell-lue. O’ boy! Jeg kan nesten ikke vente.»
Tigern: «Du må du nok. Opptil seks ukers leveringstid, står det.»
Tommy: «SEKS UKER?!? Men da er jeg GAMMEL!»
Tigern: «Såså, lua gjør sikkert stor lykke på gamlehjemmet.»

ANNET:

Begreper:

Læreren: «Nå går dere i 9. klasse, og fortsatt er det bare 40 % som forstår hva prosent betyr!»
En elev: «Ja, men lærer, så mange elever er vi ikke i klassen.»

Lærerproblem:

Hos terapeuten: «Selvfølgelig har du et problem. Du er jo mattelærer».

Lærerkompetanse:

Læreren: «Nå har jeg lært dere alt det jeg kan om matematikk. Allikevel er dere fortsatt fullstendig kunnskapsløse! Kan dere forklare meg det?»

Læreren: "Per, på denne oppgaven har du gjort akkurat den samme feilen som sidemannen din. Hva kommer det av?"
Per: "Vi har samme lærer".

Multiplikasjon:

I butikken: «Da skulle du ha 2 «Math for dummies» til 80 kr. Stykket. Det blir til sammen 200 kr.»

Negative emosjoner:

På biblioteket mens en gutt ser noe skyldbetynget ut i lufta:
Bibliotekaren: «Hvem er det som har satt denne matteboka sammen med skrekklitteraturen?»

Negative emosjoner:

To mattelærer snakker sammen.
Den ene mattelæreren: «Klassen venter nå med stor forventing på at de skal lære om multiplikasjon. Jeg fikk dem til å undertegne et dokument der de måtte love at den kunnskapen de snart skulle få ikke skulle brukes i noen ond hensikt.»

Relevans og algebra:

Elev: «Lærer, kommer jeg noen gang til å få bruk for algebra»?
Læreren: «Nei, men noen av de smarte elevene i klassen kommer kanskje til å gjøre det».


Grunnleggende forståelse:

En matematikklærer oppsøkt et hjem for eldre, for å se hvordan det stod til med deres matematikkforståelse.

Han kom da over 3 nittiåringer som satt på en benk.

Til den ene:

- Hvor mye er 4 pluss 4?

Én million!

Til den andre:

- Hvor mye er fire pluss fire?

- Onsdag!

Til den tredje:

- Hvor mye er fire pluss fire?

- Åtte!

- Du verden! Hvordan fant du ut av det?

- Å, det var lett! Det er jo bare én  million minus onsdag.


Addisjon: (Sakset fra "Vi Menn" nr. 13/2020 s. 58)

læreren strevde med å lære lille Fredrik addisjon. Hun tenkte ut et riktig pedaogisk eksempel og sa: 

- Hvis du to høyre hånd ned i bukselomma og fant en tier, og så venstre hånd ned i bukselomma og fant en tier, hva hadde du da?
Lille Fredrik tenkte seg om litt, før han svarte:

- Noen andres bukser!

Nyeste kommentarer