Jehovas vitner og stress

I følge Jehovas vitner er de som folk flest og skiller seg ikke ut andre mennesker, bortsett fra at deres medlemmer har en ”lysende fremtid” med de konsekvenser det medfører. For eksempel sier de følgende: "In most ways Jehovah's Witnesses are like everyone else. They have their problems - economic, physical, emotional. They make mistakes at times, for they are not perfect, or inspired or infallible". ("Jehovah's Witnesses in the Twentieth Centry", 1978 s. 3). Det er heller ikke noe som tyder på at de driver noen form for seleksjon ved rekruttering av nye medlemmer. Det finnes imidlertid de som hevder at Jehovas vitner som en helhet har visse kjennetegn som avviker fra befolkningen for øvrig, kjennetegnet av stress, og at dette i hovedsak har sammenheng med det menneskesyn og livssyn som Jehovas vitner formidler. Her er noen eksempler på dette:

1. Bergman (1992, s.72) hevder at Jehovas vitner først og fremst kjennetegnes av rigiditet, fordi Selskapet Vakttårnet hele tiden preger Jehovas vitner med én måte å forstå virkeligheten på, og fordi de er svært uvillige til å slippe fram andres synspunkter, både innenfra og utenfra. Bergman (1992, s.308-309) mener også at i den grad Selskapet Vakttårnets forkynnelse og virksomhet kan relateres til Jehovas vitner mentale problemer, kan disse sammenhengene kategoriseres slik:

• Stadige forandringer i læresetningene. 
• Unormal oppmerksomhet på slikt som folk flest anser som uvesentlig eller legalt.
• Advarsel mot aktiviteter som ikke regnes som produktive, sett med Selskapet Vakttårnets øyne (f.eks. egen karriere).
• For høye krav: I flg. Selskapet Vakttårnet kreves det mer enn 5.000 timers forkynnelse for å verve ett nytt medlem (Til sammenligning angir Arlebrand (1986 s. 24) 4.128 i Sverige). En stor del av den såkalt ”tilveksten” er dessuten egne barn, slik at tallet i realiteten er betydelig større. Beckford (1975) fant i sin undersøkelse at 46 % var blitt rekruttert gjennom dør-til-dør-evangelisering, og 44 % gjennom familiemedlemmer. Munters (1973, s. 98) hevdet i forbindelse med en tilsvarende undersøkelse i Holland at mer enn 80 % av Jehovas vitner enten var ”født inn” inn i Jehovas vitner, eller på andre måter hadde blitt rekruttert via andre familiemedlemmer. Så hvis man antar at det i realiteten går med 15.000 timer på å rekruttere ett nytt medlem utenfra, betyr det at en gjennomsnittlig forkynner bruker 9 år med 37.5 timer pr. uke på dette! Dette kan gi grobunn for resignasjon og depresjoner. På den andre siden kan nettopp den felles skjebnen om å oppleve lite med resultater virke innbyrdes støttende.  Her kan jeg også legge til at det er kjent kunnskap for psykologer at mennesker som har høye ambisjoner som de etter hvert oppdager at de ikke kan imøtekomme (og vi da snakker om ambisjoner som er viktige for dem), kan reagere ikke bare med depresjon, oppgitthet og ”motløshet”, men også med en skyldfølelse (”det er min skyld at jeg ikke greier det”) som de i neste omgang prøver å bli kvitt ved å straffe seg selv, gjør seg selv ynkelig, ”utslette” seg selv, el.l. Generelt gjelder prinsippet om at ”der ambisjonene er høye, er fallhøyden tilsvarene stor”.
• Selskapet Vakttårnets autoritære stil.
• Krav om å akseptere medisinske usannheter (Selskapet Vakttårnet har f.eks. tidligere hevdet at mennesket tenkte med nyrene og at sjelen bodde i hjertet).
• Frykten for at man hele tiden har trodd på noe som er feil (jfr. Selskapet Vakttårnets profetier om Harmageddon).
• Medlemmene får sjelden, eller aldri, anerkjennelse fra ledelsen, men bare et kontinuerlig krav om stadig å yte mer, og ofre seg selv for ”Guds sak” (En parallell til dette er at foreldre i Jehovas vitner (iflg. Bergman (1992) s. 244) har en markert tendens til å neglisjere sine barn når de gjør noe positivt, og omvendt gi dem oppmerksomhet når de gjør noe negativt (for så vidt et fenomen som ikke er så uvanlig i andre sammenhenger heller!)).
• Press oppstår fordi man ikke kan ta del i trivielle verdslige aktiviteter.
• Det hierarkiske systemet oppmuntrer til statuskonflikter mellom medlemmene: Gifte kvinner får sin status gjennom sin mann, og det kan bli kamp mellom slike kvinner om hvem som har den mest ”åndelige” mannen. Personer som vil ”klatre”, oppdager at angiveri m.m. øker mulighetene for ”forfremmelse”. Misunnelse og bitterhet kan dukke opp i kjølevannet av slike prosesser.
• Kjedsommelighet: Mange av deres aktiviteter kan virke ensformige og ”grå”, med møter 3 kvelder pr. uke, små muligheter til kreative og personlige utviklingsmuligheter, liten tilgang på ”luksus”-materiell m.m.. Konsekvensen av dette av dette kan da bli at det er det blir det fremtidige håpet om det som kommer etter Harmageddon som gjør at man i det hele tatt orker å henge med.
• Konflikter mellom slektninger og venner som en konsekvens av at lojaliteten til organisasjonen må være overordnet andre lojalitetsbånd.

2. Dr. Onoda - psykolog og selv et aktivt Jehovas vitne - hevder at skyldfølelse er det mest sentrale: ”I would like to consider another reason why Jehovah's people have mental problems, but I want to be cautious that some do not understand the following statements. I have tremendous love, respect, and devotion for Jehovah's true organization, but it can contribute to or accelerate an existing problem rather than making it better. What Biblical teaching contributes to making a problem worse? It is guilt. Jehovah's people are confronted with a higher standard and thus have higher psychological pressure. The ”world” says, if you feel guilty, get rid of it. But we have to maintain the high level of Christian conduct in our families, daily lives and personalities. We cannot think a wrong thought without feeling guilty. If the Withess become unbalanced, he/she may become overly despondent and feel like a failure because perfection cannot be attained in mind, body and thought. In essence, some of the ”Friends” try so hard to please Jehovah that they become mentally ill” (ref. i Penton, 1985 s. 288-289).

3. Penton (1985, s.288) sier følgende: ”In addition there are factors characteristic of Witness life itself which undoubtedly bring about a degree of mental illness. Zealous pioneers have on many occations sacrified both their physical and mental health out of a spirit of devotion. Some elders and publishers also give themselves to the point of exhaution. The Christian doctrine of self-sacrifice, admirable as it no doubt may be, causes some serious mental stress among the most devout Witnesses of Jehovah. At the same time, attitudes of super-pietism also have a detrimental effect on some of the persons manifesting them or, additionally, on a number og those who are objects of their ”over-righousness”. Generelt mener Penton at depresjoner, skyldfølelse og ”spenninger” er det mest typiske.

4. Weishaupt & Stensland (1997) har, i forbindelse med undersøkelse av kvinnelige ex-vitner, studier av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, samt egen klinisk praksis, trukket fram flere sider ved Selskapet Vakttårnet som organisasjon, som de mener kan skape mentale problemer. Bl.a. hevder de at Selskapet Vakttårnet er en såkalt ”høy-kontroll-gruppe”, dvs. at Jehovas vitner utsettes for relativt mye kontroll fra Selskapet Vakttårnet, mannlig ektefelle, og andre i den lokale menigheten. Som kriterium på ”høy-kontroll” brukte de følgende:

•  Medlemmene erfarer negative konsekvenser for ikke-konform atferd eller holdninger.
•  Informasjon blir kontrollert, særlig hvis man er kritisk til gruppen.
•  Lederskapet er udiskutabelt og ikke gjenstand for kontroll.
•  Den enkeltes atferd er vesentlig kontrollert gjennom påbud og regler (legalisme).
•  Utenforstående betraktes vanligvis som farlige eller onde, og samvær med disse har rekruttering som primær hensikt.
•  Medlemmer avkreves å forsake egne interesser til fordel for gruppeaktiviteter.
•   Medlemmer som forlater gruppen blir neglisjert, avskydd eller straffet.

Alle disse forholdene mener de å kunne påvise at Selskapet Vakttårnet forventer av Jehovas vitner i relativt stor grad, med henvisning til sitater fra deres skrifter (Weishaupt & Stensland, 1997, 3-8).

Her er to eksempler: ”De som er teokratiske, vil verdsette Herrens synlige organisasjon og ikke være så tåpelige at de stiller sin egen menneskelige tankegang og oppfatning og sine egne personlige følelser opp mot Jehovas kanal” (VT 15.6.52). ”Adam and Eve lost Paradise because they wanted to make their own decisions about right and wrong” (WT 15.1.94 15-20). Dette fenomenet er forøvrig relativt vanlig i trossamfunn med sekteriske trekk, iflg. Tobias & Lalich (1994): ”Cults create a world in which all the answers are known - an the cult suppposedly has them. This type of thinking also serves a protective function, saving members from the anxiety of thinking for themselves” (s.100).

Weishapt & Stensland (1997, 10) henviser videre til studier har vist at mennesker som har en indre ”locus of control” (dvs. at ens motivasjon for atferd primært er ”indre styrt”) klarer seg bedre psykisk enn mennesker som primært blir styrt ”utenfra” (Pearce & Martin, 1993; Thomson et al., 1993). Indre lokus for kontroll har blitt funnet å korrelere signifikant med følelse av glede og selvaktelse (Kopp & Ruzicka, 1993). Og mennesker med ytre lokus for kontroll har problemer med å godta det å ta ansvar for seg selv, samt har en tendens til å søke årsak i ytre omstendigheter når de er i vanskeligheter (Wang & Anderson, 1994).

Dermed trekker Weishaput & Stensland den slutning at Selskapet Vakttårnets ytre kontroll kan indusere psykiske problemer. Andre indisier (majoriteten av forskere og terapeuter som har interessert seg for Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner, og det de fleste ex-vitner forteller) ser ut til å peke i samme retning, selv om man må regne med feilkilder her. De eneste som hevder det motsatte er Selskapet Vakttårnet og aktive Jehovas vitner. Men om det faktisk finnes en slik kausalitet, er i realiteten umulig å bevise: Det finnes ingen egnete metoder for å ”isolere” og måle den påvirkning Selskapet Vakttårnet har på Jehovas vitner. Strengt tatt forblir det derfor en påstand at Selskapet Vakttårnet induserer psykiske problemer hos Jehovas vitner. Se mer om dette i artikkelen ”Nyreligiøse bevegelser og mental helse” som du også finner på denne hjemmesiden.

Undersøkelsen til Weishaupt & Stensland (1997) indikerer videre at det er et relativt stort innslag av depressive reaksjoner hos Jehovas vitner og at disse problemene blir mindre når et Jehovas vitner forlater trossamfunnet. Sammenhengen mellom depresjon og ”ytre press” forklarer Weishaupt & Stensland slik: Jehovas vitner som opplever at det han/hun måtte tenke eller føle bryter med det som forventes av Selskapet Vakttårnet, blir nødt til å fortrenge sine egne tanker og følelser for å ”overleve”. Alternativet er å leve med en kognitiv dissonans, noe Festinger (1957) mener en person da vil unngå. Festingers teori om kognitiv dissonans er for øvrig basert på studier av mennesker i trossamfunn med sekteriske trekk, om hva som skjer f.eks. når en profeti ikke blir oppfylt (sml. også Selskapet Vakttårnets reaksjoner på uoppfylte profeti om Harmageddon i 1975). Depresjonen blir da resultatet av at personen ikke greier å leve fullt ut verken med sin egen kritikk eller med det som Selskapet Vakttårnet sier, og må binde psykisk energi til det å fortrenge hele problematikken, ut fra sitt eget behov for å ha en fortsatt tilhørighet som Jehovas vitner. Alternativene blir å i hemmelighet leve med sin skepsis og tvil, med dertil følgende skam og skyldfølelse og frykt for å bli ”avslørt”, eller å stå åpent fram med sin tvil og kritikk og da risikere ekskludering fra Selskapet Vakttårnet, Jehovas vitner og sin egen familie. I følge Bergman (1992, s.161-182) er dette en type vanske som er vanlig å finne hos Jehovas vitner.                            

For min egen del vil jeg legge til følgende sider ved Jehovas vitner som jeg mener kan være stress-relatert:

• Konformitetspress: Selskapet Vakttårnet gir gjennom sine tidsskrifter uttrykk for at de forventer at vitnene skal gi uttrykk for at de er harmoniske og tilfredse og med glede tjener Jehova gjennom hans utvalgte organisasjon. Her er noen eksempler: (1)”Millions of Bible readers worldwide use the New World Translation because it is a modern-language translation that renders Bible terms with accuracy……. it will help many more to get a better understanding of ”the word of life.” (Philippians 2:16) Because it has already helped millions to do so, it is truely worthy of recommendation.” (“Watchtower” 1.3.90, s.30). (2) I internavisa ”Vår tjeneste for riket”, nummer 10, 1997 sies følgende: ”Alle liker å distribuere Rikets budskap, og det er helt sikkert mange forkynnere som er hjelpepionerer i oktober og/eller november. Andre forkynnere er uten tvil innstilt på å bruke mer tid enn vanlig i tjenesten......Er du innstilt på å gjøre en innsats?  Det er du helt sikkert”. (3) I ”Forkynnere av Guds” (1993, s. 253) sier de: De er virkelig ”fast forent i samme sinn og samme tankegang”. - 1. Kor. 1: 10”. Når medlemmer på den måten blir møtt med uttalelser om hva ”alle liker” eller ”vi skjønner godt” kan det bli vanskelig å mene noe annet. Andre vanlige uttrykk i Selskapet Vakttårnets publikasjoner som også virker som konformitetspress er: ”Man mener”, ”noen sier”, ”all fornuft tilsier” ”all forskning viser”, ”det er allment akseptert at”, ”i følge eksperter”, ”det kan vel neppe herske noen tvil om” osv. 
• Hvis det enkelte vitne skulle gjøre seg tanker om at det noe av det som Selskapet Vakttårnet lærer skulle være feil, kan resultatet bli at man går og ”lurer” på hva andre måtte mene, men samtidig vegre seg for å få en avklaring. På grunn av konformitetspresset kan man føle at det bare er en selv som mener at ”keiseren ikke har klær” (jfr. eventyret til H. C. Andersen), og derfor er redd for å bli ”hengt ut”, bli ekskludert, eller kort og godt oppfattet som dum. Man vet at Selskapet Vakttårnet selv misliker ”kritikk nedenfra” (noe som har sammenheng med ønsket om å opprettholde stabilitet i organisasjonen og respekt for Det Styrende Råd, men som altså får som en av mange konsekvenser at kreative, kritiske og andre ”alternative” tanker hos det enkelte medlem får dårlige livsvilkår). Dessuten vet man vet at Selskapet Vakttårnet oppfordrer medlemmer som oppdager tvilere, annerledes tenkende eller medlemmer som ikke har en ”glad lydighet”, om å rapportere dette videre. Men man kan ikke vite sikkert på forhånd hvordan den andre vil reagere på en slik åpenhet. Dette skaper et komplisert samspill preget av tildekkelser, utnyttelse av andres åpenhet, taktikk og andre mekanismer som samlet kan ligge en ”klam hånd” på fellesskapet. Dette gjør at de aller fleste ikke våger å tenke tanken på å innlemme andre i sine ”alternative tanker”, en potensiell stressfaktor. 
• Min antagelse er også at Selskapet Vakttårnets fokusering på nøkternhet, fornuft og ”soberhet”, på bekostning av det å kunne gi utløp for følelsesmessige reaksjoner, også kan skape et psykisk press som også må fortrenges. Beckford (1975, s.203) hevder f.eks. følgende: ”The heavy emphasis on purely intellectual and evangelical components has a limiting effect on the warmth of social relations between Jehova's witnesses in congregations, and is partly responsible for a number of defections from the movement”. 
• Min antagelse er også at den måten egne hjelpere håndterer medlemmer på i noen tilfeller kan øke problemene deres. Disse hjelperne (ofte menighetens ”eldste”) har lært seg en del klisjèpregete teknikker. Kjennetegnet ved slike klisjèpregete teknikker er at man har lært seg en del standardsvar som i noen tilfeller kan passe bra (og som man da fortsetter å bruke takket være positive tilbakemeldinger), men som ved andre anledninger passer mindre bra, ikke i det hele tatt, eller som kunne virke mot sin hensikt. I korthet kan man si at problemet ved klisjèpregete teknikker er at man i liten grad legger opp til lytting, gjensidig dialog, det å sette seg inn i bakgrunnen for et problem og generelt det å forstå andre ut fra deres premisser. Til gjengjeld stiller man opp med en innlært prosedyre på håndtering av ulike problemer, der man forenkler det hele til at et hvert problem alltid skal gis det samme svaret, eller de samme svarene, uansett bakenforliggende årsak. Et vanlig svar hos Jehovas vitner er for eksempel at man må bli mer ivrig i tjenesten for Jehova. Selv har jeg gjort tilsvarende erfaringer: Nesten uansett hva ens problem var, så var ”løsningene” stort sett de samme: “Les mer i bibelen”, “Se på Jesus”, ”Hold fast på visjonen” el. l. Og slik ble vi også oppfordret til å hjelpe andre i neste omgang. Penton (1985, s.289-290) sier det slik: ”The governing body's attitude are, of course, predictable in this matter given the fact that the members of that council belive that they are carrying out a divine mission. They tend to feel that those Witnesses who have psychological problems in response to Watchtower teachings and practices, or even to other mattters, must ordinarily be suffering either from their own sins or from attacks by the demons - a concept which is constantly promoted at every level of the Witness community. So when an individual Witness is deeply depressed - sometimes because of a physical ailment - and goes to his elders for aid and counsel, frequently they will question him to determine whether he has been practising som secret sin (such as masturbation or the reading of pornographic magazines), has been failing in his personal Bible study, his meeting attendance, his door-to-door ministry or, very oten, if he is suffering from some demonic hex”.  
• I følge Selskapet Vakttårnet er det et hovdeanliggende for Satan å gjøre de utenfor Jehovas vitner mest mulig lykkelige, og de innenfor Jehovas vitner minst mulig lykkelige. Og iflg. Bergman (1992, s.80) går mange Jehovas vitner går rundt med en konstant frykt for å bli lurt av Satan. Hvis Jehovas vitner har rett, befinner de seg i sentrum for en pågående kamp mellom Satan og Jehova og vitnenes frykt vil være helt legitim. Men hvis Jehovas vitner her tar feil, vil det være rett å beskrive dette fenomenet som en ”kollektiv paranoia” (eller ”kollektiv psykose”) der organisasjonen skaper forestillinger som kan føre til mentale problemer. Her mener jeg for øvrig at psykologer, psykiatere og andre behandlere her bør uttale seg med forsiktighet: Etter som deres fag ikke gir dem kompetanse i forhold til det å kunne uttale seg om det som vitnene sier er riktig eller galt, bør de også være forsiktige med å sette individuelle og kollektive diagnoser som forutsetter at kampen mellom Satan og Jehova, slik som vitnene beskriver dette, ikke stemmer med virkeligheten – bare fordi det ikke stemmer med ens egen virkelighetsoppfatning. Uansett om Jehovas vitner her tar feil eller ikke, kan man likevel hevde at kampen mot en slik felles ytre fiende i seg selv styrker fellesskapet innad. Det gir dem også en god anledning til å finne (for dem) tilfredsstilende forklaring på ulike problemer som det umiddelbart kan være vanskelig å finne noen god forklaring på – ut fra perspektivet vitnene har. Et eksempel på slike ”uforståelige fenomener” kan være følgende: ”Hva er grunnen til at NN sier han ikke ”orker” å gå på møter og virker lite glad, samtidig som han sier at han er frisk, har det bra hjemme, fremstår som en oppriktig og trofast tjener for Jehova, og vi vet at Jehova selv gir brødrene og søstrene det de trenger av åndelig næring gjennom det kristne fellesskapet?”  Forklaringen må da ligge hos Jehovas motstander. Og det at Satan bruker så mye krefter på å gjøre det vanskelig for NN betyr bare at Satan oppfatter NN som en farlig motstander, nettopp fordi han ser at NN er en viktig tjener for Jehova. Så NN sine problemer er i virkeligheten bare en bekreftelse på hvor viktig det er han fortsetter med sin tjeneste for Jehova.  
• Selskapet Vakttårnet legger ikke skjul på at det å være et vitne i seg selv kan gå ut over gleden over medlemmenes ”lysende fremtid”. I VT 15.9.97 s.21-24. tar for eksempel Selskapet Vakttårnet opp følgende spørsmål: ”Hvordan er det mulig å bevare gleden i heltidstjenesten?”. I artikkelen trekkes det frem forbilledlige personer (”Anny”, ”Wilhelm”, ”Hartmut” og ”Gisling”), og hvordan disse løste følelsesmessige problemer knyttet til f.eks. motgang i tjenesten og sykdom. Deres forbilledlighet viste seg ikke ved at de trappet ned på sin virksomhet, men at de antok det perspektiv at ”arbeidet” var viktigere enn ”følelser og ønsker” (Anny), at man delte sin bekymring med Gud gjennom bønn (Wilhelm) eller ved at man ”så framover” (Hartmut og Gisling). I den samme artikkelen fremmes også det synspunktet at følelsesmessige vansker ikke regnes som gyldig grunn for å trappe ned på tjenesten. Det som imidlertid godtas er: Alvorlige helseproblemer, behov for å ha tilsyn med en gammel eller ufør slektning, eller at man skal ha barn. ”De som slutter i heltidstjenesten av slike grunner og på grunn av bibelske forpliktelser, trenger ikke å skamme seg over at de har måttet foreta en slik forandring” (s.21). Underforstått: De som slutter av følelsesmessige grunner har grunn til å skamme seg!  
• Selv om Jehovas vitner leve som folk flest og i utgangspunktet ikke skiller seg ikke ut andre mennesker, lever de samtidig ”på siden” av samfunnet for øvrig. For eksempel godtas det at man bruker ulike goder i vårt samfunn som musikk, telefon, biler, fly, god mat, osv. osv., men man skal vokte seg vel for å nyte det og glede seg over dem, da blir man fanget av dem. Dessuten blir utviklingen av disse godene i vårt samfunn tolket som et tegn på at verden går mot slutten. Dette akopalyptiske fokuset fører til at Jehovas vitner er lite interessert i å se på ”verdens materielle goder” meg glede og takknemlighet, snarere at disse ”godene” et tegn på at verden går mot slutten. Dette betyr at det å knytte nytelse, glede og takknemlighet til bruken av materielle goder i vårt samfunn oppfattes som at man blir en del av ”verdens lyst”, noe som ikke kan aksepteres. Det er således ikke utenkelig at det kan være en sammenheng mellom den gledesløshet, tristhet, fargeløshet og ”gråhet” som en del ex-vitner beskriver fra sitt forrige liv, kan ha med dette å gjøre. Men som ellers: Det komme an på øynene som ser: Jehovas vitner kan oppleve dette helt annerledes og til og med glede seg over tanken på at utviklingen av disse materielle godene er et tegn på at Harmageddon er nær forestående. Vitnene kan til og med glede seg over at de greier å lure Satan ved å bruke disse tingene til sin egen fordel, på tross av at det var Satans hensikt å vende menneskene bort fra Jehova ved å lokke dem med materielle goder!

Referanser

Arlebrand, H. (1992): Drømmen om riket. Nytt Liv. Box 25032, 40031 Gøteborg.

Beckford, J.A. (1975): The Trumpet of Prophesy. A Sociolgical Study of Jehova's Witnesses. Basil Blackwell, Oxford. England.

Bergman, J. (1992): Jehovah's Witnesses and the Problem of Mental Illness. Witness Inc. P.O.Box 597, Clayton, USA.

Festinger, L. (1957): A theory of cognitive dissonnance. Stanford, CA: Stanford University Press.

Kopp, R. & Ruzicka, M. (1993). Women's multiple roles and psychological well-being. Psychological Reports, 72(3, pt.2), 1351-1354.

Munters, Q.R. (1973): Abstract of Recruitment as a Vocation: The Case of Jehovah’s Witnesses. Sosiological Abstracts.  

Pearce , C.& Martin, G. (1993): Locus of control as an indicator of risk for suicidal behaviour among adolescents. Acta Psychiatrica Scandinaica, 88(6) 409-414.

Penton, M. J. (1985): Apocalypse Delayed.  University of Toronto, Toronto Press, Canada.

Selskapet Vakttåret (1993): Jehovas vitner. Forkynnere av Guds rike.  Enebakk.

Thomson, S. et al (1993, febr.): Maintaining perceptions of control: Finding perceived control in low-control circumstances. Journal of Personality and Social Psychology, 64(2), 293-304.

Tibias, M.L. & Lalich, J. (1994): Captive hearts, captive minds: Freedom and recovery from cults and abusive relationships. Alameda, CA: Hunter House.

Wang, D. & Anderson, N. (1994, Mar.-Apr.). Excuse making and blaming as a function of internal-external locus of control. European Journal of Social Psychology, 24(2),295.302.

Weishaupt & Stensland (1997): Wifely subjection: Mental Health Issues in Jehovah’s Witnesses Women. Cultic Studies Journal 1997. Vol 1 (se også: http://www.icsahome.com/infoserv_articles/weishaupt_kaynor_wifelysubjectionjw_abs.htm).

Copyright © 2009 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer