Selskapet Vakttårnet og spørsmålet om troverdighet

1. Innledning

Ved diskusjoner om hva som er rett og galt, eller sant og usant, er det ofte avgjørende om man greier å skape troverdighet i forhold til egne standpunkter, og tilsvarende mangel på troverdighet i forhold til "motpartens" standpunkter. Fordi det er vanlig akseptert at et trossystem eller livsfilosofi bør ha en indre logisk konsistens, har det vært vanlig, når man skal kritisere "motparten", å få fram selvmotsigelser hos vedkommende. Dette kjennetegner også den debatten som pågår mellom Selskapet Vakttårnet og deres kritikere. Her er noen eksempler fra denne debatten:

2. Innkonsekvenser

I vanlig menneskelig debatt er det å kunne greie å påvise innkonsekvenser i en argumentasjonsrekke, et grunnlag for å stille spørsmål ved troverdigheten og sannhetsgehalten i en påstand, en filosofisk betraktning eller et trossystem. Omvendt vil det å kunne dokumentere logisk konsekvens mellom ulike standpunkter kunne gi grunnlag for troverdighet.

I forhold til Selskapet Vakttårnet har det vært vanlig å kritisere dem for fem former for inkonsekvens:

• Prinsipper følges ikke konsekvent.
• Selvmotsigelser.
• Endringer av læresetninger m.m. over tid.
• At man stiller andre etiske krav til seg selv enn til andre.
• At de har andre motiver enn det de offisielt gir uttrykk for.

2.1. Selskapet Vakttårnet begrunner ofte sine standpunkter ved å henvise til at de kan begrunnes ut fra et mer generelt prinsipp som de hevde å følge konsekvent. Motargumentasjonen går da ut på å dokumentere at de ikke følger dette prinsippet konsekvent, og at det i virkeligheten er "vikarierende motiver" (f.eks. ønske om makt og innflytelse) som ligger til grunn for argumentasjonen til Selskapet Vakttårnet. Her er noen eksempler på denne typen diskusjon:

Hovland (1993) hevder at Selskapet Vakttårnet er inkonsekvente når de på den ene siden forbyr blodoverføring, men samtidig godtar overføring av enkelte blodprodukter.

Franz (1991, s. 452-453) hevder at Selskapet Vakttårnet er inkonsekvente nå de på den ene siden hevder at man ikke skal godta læresetninger som ikke eksplisitt står i Bibelen (f.eks. at den Hellige Ånd er en del av den guddommelige treenighet), men samtidig hevder at Gud har oppreist Selskapet Vakttårnet som sin organisasjon på jorden, selv om ordet "organisasjon" ikke er brukt i Bibelen.

Hoekema (1962, s.327-344) henviser til at Selskapet Vakttårnet hevder å følge fortolkningsprinsippet om å la sammenhengen bestemme hvordan et gresk ord skal oversettes, hvis flere tolknings-alternativer foreligger. Dette hevder Hoekema at Selskapet Vakttårnet bryter ved avgjørende lærespørsmål, ved i stedet å velge den tolkning som passer med det teologiske standpunkt Selskapet Vakttårnet allerede har inntatt.

Tidsskriftet "Comments from the Friends" (1991) hevder at Selskapet Vakttårnet er inkonsekvente når de på den ene siden advarer mot avgudsdyrkelse, der mennesker, eller menneskelige organisasjoner, blir en erstatning for Gud, men samtidig praktiserer dette selv ved å la sin organisasjon være Guds talerør.

En generell innvending mot Selskapet Vakttårnet har vært at de på den ene siden hevder at den offentlige virksomhet i stat og kommune er en del av den "djevelske verden", men samtidig forplikter seg til det samme system (f.eks. ved å betale skatt) og utnytter deres tilbud (f.eks. skolesystemet).

Tilsvarende hevder Franz (1991 s. 467) at Selskapet Vakttårnet er inkonsekvente når de på den ene siden erklærer all annen organisert "kristendom" for en del av Babylon den Store (forfallen kristendom), men likevel "ved passende anledninger" henviser til anerkjente teologer (gjerne omtalt som "Biblical scholars"). Eksempelvis refererer Franz til WT 15.1991 s.10-15 der man 15 ganger henviser til hva "andre kristne" har uttalt.

En innvending mot Selskapet Vakttårnet er også som følger: Når medlemmer i organisasjonen begår brudd på etiske prinsipper, begrunnes det ut fra det enkelte medlems svakhet og begrensning, og at dette ”egentlig” ikke har noe med Selskapet Vakttårnet å gjøre. Men når medlemmer fremhever seg på en positiv måte henvises det til den organisasjonen vedkommende er medlem i, og tas til inntekt for organisasjonens troverdighet. En kan da få det inntrykk at organisasjonen mangler sunn selvkritikk og at det å markedsføre organisasjonen blir et overordnet prinsipp. Men det er nok ikke bare Selskapet Vakttårnet som formidler en slik inkonsekvens: Fenomenet kan man finne i de fleste, for ikke å si alle, religiøse organisasjoner som mener at nettopp deres organisasjon er et ”talerør” for Gud.

2.2. En annen type inkonsekvens går på direkte selvmotsigelser. Et eksempel på dette er Franz (1991 s. 421-422) som henviser til at Selskapet Vakttårnet hevder at de ikke mener å være inspirert av Gud (ettersom Selskapet Vakttårnet ved enkelte anledninger har måtte justere sine synspunkter), men at de samtidig hevder å være Guds talerør og åpenbarer Guds sannheter. Selskapet Vakttårnet mener dette er snakk om to forskjellige begreper, mens Franz hevder det dreier seg om en selvmotsigelse og at Selskapet Vakttårnets argumentasjon er ren retorikk.

2.3. En tredje type inkonsekvens går på endringer over tid: En kritisk innvending mot Selskapet Vakttårnet har f.eks. vært at de over tid har endret læremessige standpunkter, samtidig som de mener å være Guds talerør. Selskapet Vakttårnets motargumentasjon har vært at nettopp slike endringer viser at de er åpen for å justere sine synspunkter når nye fakta kommer på bordet. Argumentet mot dette igjen har vært at slike endringer ikke er uttrykk for åpenhet, men noe Selskapet Vakttårnet har vært nødt til å endre for ikke å miste sin troverdighet (eksempelvis tidspunktet for Harmageddon som mange ganger er blitt utsatt). Selskapet Vakttårnet henviser også til at de har moderert en del av sine synspunkter i forbindelse med de normer som de setter for Jehovas vitner, f.eks. i syn på plasmaprodukter og det å samarbeide med psykiatere og psykologer. Motargumentet mot dette har vært at slike endringer har tvunget seg frem p.g.a. frykt for å miste oppslutning og at det bare er en illusjon at endringene er en konsekvens av "nøye gjennomtenkning" og "samvittighetsfulle bibelstudier". Men man kan ikke se bort i fra at slike endringer kan være et resultat av samvittighetsfull gjennomtenkning (f.eks. det at Selskapet Vakttårnet nå har kommet fram til at man ikke lengre kan tidfeste tidspunktet for Harmageddon). Et annet argument fra Selskapet Vakttårnet har vært at man ikke kan forvente at organisasjon kan "se" alt med en gang, men at de ser ting gradvis klarere og klare (her refererer de til Ordspr. 4.12: "Men den rettferdiges lys er lik et strålende skinn, som blir lysere og lysere inntil det er høylys dag").

Andre argumenter fra Selskapet Vakttårnet har iflg. Franz (1991 s. 472-488) vært disse:

Jehovas vitner utvikler seg som en seilbåt som seiler i motvind mot et mål: Kursen er ikke rett fram, båten krysser fram og tilbake, men nærmer seg hele tiden målet.

Også disiplene var i en prosess: Det tok lang tid før de forstod at en konsekvens av det kristne budskapet var at omskjærelse ikke var nødvendig for frelse. Franz’ kommentar til dette er at problemet til de kristen på Jesu tid var at de var "trege" og trengte tid på å komme ut av en tradisjon som har pågått over flere tusen år.  For Selskapet Vakttårnet sin del er det annerledes: Det dreier seg om å "hoppe" fra det ene standpunktet til det andre.

Det klareste eksemplet (iflg. Franz) på mangel på læremessig troverdighet, er at det er mulig å dokumentere at Selskapet Vakttårnet først har hevdet et synspunkt, senere har hevdet noe helt annet, for senere igjen å gå tilbake til det opprinnelige, uten å informere om dette, eller at det samme synspunktet er vanlige hos "andre kristne". Konkret dreier dette seg om synet på "øvrigheten" (Rom. 13.1) som de kristne oppfordres til å underordne seg under. Grunnleggeren av Jehovas vitner (Russell) mente det måtte referere til myndighetene (WT 1.11.15), en senere leder (Rutherford - 1929) mente det refererte til Jehovas vitner (se også Jehovah’s Witnesses in the Divine Purpuse (1959), s. 91 og 124), mens Selskapet Vakttårnet i dag hevder det sammen syn som Russell (WT 1.12.81 s.29). Både Russell og Selskapet Vakttårnet i dag setter f.eks. samme grense for denne underordnetheten, nemlig at prinsippet ikke gjelder hvis det dreier seg om å bryte Guds lover. Selskapet Vakttårnet prøver imidlertid (iflg. Franz) å gi inntrykk av at de har et annet syn enn Russell.  Franz kommenterer også at nåværende tolkning hos Selskapet Vakttårnet til og med ble lansert før Russells tid, mens Selskapet Vakttårnet vil gi inntrykk av at deres standpunkt er et resultat av "grundig og samvittighetsfull av Skriften". 

2.4.  En fjerde type inkonsekvens går ut på å ikke å stille de samme krav til seg selv som til andre. Et eksempel på dette er iflg. Franz (1991, s. 409-415) at Selskapet Vakttårnet forventer at mennesker i sin alminnelighet bør stille seg kritiske til det de selv er med på, men overfor Jehovas vitner forventer underordnet og lojalitet. Det er i hvert fall klart at Selskapet Vakttårnet fram til i dag aldri har oppfordret Jehovas vitner til å stille seg kritiske til sin egen virksomhet. Dette defineres derimot negativt som "uavhengig tenkning" (VT 1.6.83 s.18).

På den andre siden har også Selskapet Vakttårnet kritisert ortodokse kristne for logiske selvmotsigelser i deres trossystem og mangel på fornuftige svar på sentrale spørsmål. Eksempler på logiske motsetninger i ortodoks kristen tro er:

1. Menneskets frie vilje vs. Guds allmakt.
2. Om det er mennesket som søker frelsen hos Gud eller om det er Gud som "drager".
3. Om man frelses gjennom egne god gjerninger eller ved å tro.

Hvordan tanken om Guds godhet kan forenes med tilstedeværelsen av ondskapen i verden og læren om fortapelse og helvete (det er denne motsigelsen Selskapet Vakttårnet har fokusert mest ved).

Noen ortodokse kristne har prøvd å forklare hvordan slike selvmotsigelser logisk kan knyttes sammen, mens andre mener at bare Gud har svaret på dette.

Selskapet Vakttårnet hevder på sin side at alle deres synspunkter kan forklares logisk og ut fra sunn fornuft, og Gud bekrefter at han arbeider gjennom Jehovas vitner ved at de kan komme med de rette forklaringene. Motargumentet mot dette fra ortodokse kristne har vært at tilstedeværelsen av logiske selvmotsigelser i seg selv er en indikasjon på at det ortodokse kristne tror på ikke kan være et menneskeprodukt, og at Selskapet Vakttårnets forsøk på å forklare "alt" egentlig gir grunnlag ved å stille spørsmål om Gud virkelig står bak det Selskapet Vakttårnet tror på. Dette er imidlertid en tvilsom måte å argumentere på: Man antar først at Gud finnes og at han ikke er fullt ut begripelig for mennesker, for deretter å bevise det samme ved å henvise til det uforståelige i det kristne trossystemet.

2.5. En femte type inkonsekvens dreier seg om skjulte motiver. Selskapet Vakttårnet selv definerer seg selv og Jehovas vitner som en ”tro og klok slave” som bare utfører de oppgaver Gud (Jehova) har gitt dem ved å ta konsekvensene at den visjonen de har fått åpenbart. Blant motstandere er det ikke uvanlig å hevde at organisasjonen er mer eller mindre korrupt, og at ledelsen bare er ute etter penger, makt, posisjon, ære og berømmelse. Muligens er det slik at begge synspunkter kan gjenspeile noe av virkeligheten. På den ene siden kan det tenkes at en rekke (kanskje de fleste) Jehovas vitner som faktisk har edle og ideelle motiver, og er motivert ut fra en sterk pliktfølelse. Organisasjonen har, sammenlignet med andre nyreligiøse bevegelser, relativt lite å ”friste” med. Ledelsen er kjent for å ha en enkel og nøktern livsstil. Når f.eks. medlemmer at det styrende råd, besøker lokale avdelinger av ”Rikets Sal”, er det ikke snakk om persondyrkelse og personfokusering, men møter opp som et vanlig medlem. Innkomne midler blir strengt regulert mot å konsolidere eksisterende virksomhet, utvide nye områder, trykking av materiell, og andre tiltak som kommer fellesskapet til gode. Det man har av ”goder” å reklamere med ligger inn i fremtiden.

Man kan kanskje si at Jehovas vitner kan ha vikarierende motiver i den forstand at f.eks. behov for felleskap, tilhørighet og trygghet kan være sterke drivkrefter for medlemskap, og at det for en del medlemmer er slik at slike drivkrefter kan være sterkere enn de ”offisielle motiver”. Men dette er naturlig sak, og et fenomen som er vanlig å finne i alle sosiale systemer, og kan vel ikke brukes som noe argument for å stille spørsmål ved troverdigheten til Jehovas vitner.

3. Logisk manipulering

Franz (1991, s.432-489) hevder at man kan stille spørsmål omkring troverdigheten til Selskapet Vakttårnet fordi de bryter med en rekke logisk-etiske prinsipper, ved å bruke en rekke manipulatoriske teknikker i sine argumenter for sitt syn. Her er Franz sin liste over slike teknikker:

1. Presentasjon av et ensidig standpunkt, der andres synspunkter neglisjeres, bagatelliseres, eller mistolkes.
2.  Latterliggjøring og ironisering av motpartens synspunkter med henvisning til egen visdom og den såkalte "sunne fornuft".
3. Sirkulær argumentasjon, der man først tar noe for gitt (aksiom), for senere, etter en lengre argumentasjonsrekke dermed kan bevise at aksiomet var sant (tautologisk forklaring).
4. Bruk av analogier som egentlig ikke har relevans.
5. Det å skape et "falskt dilemma" ved å skape det inntrykk at det bare finnes to (ytterliggående) alternativer, og "bevise" sin egen rett, ved å argumentere mot det andre ytterliggående standpunktet.
6. Trekke inn ikke-relevante utsagn i en argumentasjonsprosess, for å tilsløre svakheten i en argumentasjonsrekke (sml. følgende håndskrevne notat hos predikanten: "Svak argumentasjon. Hev stemmen.").
7. Rette kritikken mot person i stedet for personens argumenter.
8. Appellering til lojalitet og andre holdninger som innebærer at man godtar et standpunkt selv om det ikke er skikkelig begrunnet.
9. Forhastede generaliseringer:

• Det å lage seg et kunstig prinsipp ved å trekke sammen en del "tilfeldige" eksempler.
• Forsøk på å trekke forhastede slutninger om et prinsipps allmenne gyldighet (f.eks. "dette prinsippet gjelder for alle mennesker" eller "dette prinsippet er like gyldig i dag som på Jesu tid"), på et for tynt grunnlag.

På den andre siden vil også Selskapet Vakttårnet hevde at de som er kritiske mot Selskapet Vakttårnet nettopp bruker slike teknikker i sin argumentasjon. Her er noen eksempler fra denne diskusjonen: 

1. Selskapet Vakttårnet hevder at kritikk mot dem for en stor del er basert på utsagn fra avhoppere som av naturlige årsaker er negative, ensidige og derfor "inhabile". Dette blir et eksempel på forhastet generalisering. 
2. Selskapet Vakttårnet hevder også at kritikere i utgangspunktet er negative for de i utgangspunktet definerer Jehovas vitner som en sekt, og derfor plasserer dem i en "bås" der de selv ikke føler seg hjemme. Dette blir et eksempel på et "falskt dilemma": Enten er man en sekt, eller så er man "vanlig kristne". 
3. Selskapet Vakttårnet hevder at kritikere tar utgangspunkt i eldre bøker og skrifter som Selskapet Vakttårnet senere har revidert, eller at de trekker konklusjoner på grunnlag av en rekke løsrevne sitater uten å ta hensyn til sammenhengen sitatene står skrevet i.

Franz (1991) har følgende eksempler mot Selskapet Vakttårnet:

1. Side 458: Selskapet Vakttårnet hevder at Gud må ha en organisasjon siden Satan har en organisasjon (WT 15.5.81 pgr. 7). Dette mener Franz er et eksempel på forhastet generalisering. 
2. Side 467.: Selskapet Vakttårnet hevder at "kristenheten" står for det syn at "de andre fårene" (se Joh. 10.16) er hedninger (dvs. ikke-jøder), mens Selskapet Vakttårnet mener det er snakk om den gruppen blant Jehovas vitner som ikke er blant de 144 000 utvalgte (naturligvis er det viktig for Selskapet Vakttårnet å finne bibelord som kan støtte deres syn). Dette mener Franz er et eksempel på en analogi som ikke har relevans og et falskt dilemma: Selskapet Vakttårnet gir inntrykk av at det først og fremst er den etablerte kristendom som er motstander av Selskapet Vakttårnet sitt syn, og ettersom "vanlige kristne" oppfattes som frafalne, får leseren det inntrykk at man enten må godta Selskapet Vakttårnet sitt standpunkt eller må regne med å bli assosiert med frafalne.  
3. Side 455: Selskapet Vakttårnet bruker ord som "åpenbart" for å få leseren til å godta et utsagn som ikke er begrunnet. Dette kan også gjøres med andre formuleringer, så som: "All forskning viser", "det er allment akseptert at", "i følge eksperter", "det kan vel neppe herske noen tvil om" osv. der man enten henviser til en eller annen "autoritet" eller til den såkalte "sunne fornuft", eller til at "dette skjønner jo alle (andre)". Dette mener Franz er et eksempel på det å trekke inn ikke-relevante utsagn i en argumentasjonsprosess. Teknikken kan sammenlignes med det som skjedde i eventyret "Keiserens nye klær": Det ble forkynt klart og tydelig at keiseren viste fram sine nye klær. Og folket greide ikke, eller turde ikke, å komme med det inkvisitoriske spørsmålet: "Ja, men har han egentlig klær på seg?". Det måtte et barn til for å få folket til å stole på det de faktisk så med øynene sine, og frigjøre seg fra hva "øvrigheten" påstod og hva man trodde de andre så. ller når du går i butikken for å kjøpe noe og ekspeditrisen sier at "denne passer deg" (autoritetspress) eller "denne har vi solgt mange av" (normpress). Poenget er å påvirke den andre til å kjøpe fordi ekspeditrisen vet best, eller ved å skape en illusjon om at "alle andre liker dette". 

Et annet eksempel på et logisk sett tvilsomt resonnement hos Jehovas vitner er følgende:

I flg. NT skal ”alle vite at dere er mine disipler om dere har innbyrdes kjærlighet”(Joh. 13,35). Ved å vise kjærlighet i praksis bekrefter dermed Jehovas vitner at de er Jesu sanne disipler (Kunnskap som fører til evig liv, s.167, Ringnes (1997), s. 78).

4. Avslutning

Denne fremstillingen bærer nok preg av kritikk som har vært rettet mot Selskapet Vakttårnet. Dette har sammenheng med at Selskapet Vakttårnet av prinsipielle grunner ikke ønsker å gå inn i polemiske debatter. Dette betyr at de faktisk kan ha en del saklige argumenter som de ikke ønsker å gå ut med, fordi de bevisst velger å leve med uimotsagt kritikk (et standpunkt som de begrunner ut fra Bibelen). For øvrig får det bli opp til den enkelte leser å foreta selvstendige vurderinger og bruke sin egne sunne fornuft hvis man ønsker å vurdere Selskapet Vakttårnets troverdighet i forhold til de logiske prinsippene og eksemplene som jeg her har presentert.

Ellers ser det ut til å være vanskelig å komme "til bunns" i denne "frem-og-tilbake-argumentasjonen" mellom Selskapet Vakttårnet og deres motstandere, og det blir en umulighet å f.eks. nå et mål om at man på rent logisk grunnlag skulle kunne greie å bevise at det Selskapet Vakttårnet står for er troverdig, eller det motsatte, på en slik måte at ”alle fornuftige mennesker”skulle kunne enes om en argumentasjons-kjede med påfølgende konklusjon. Hva som er logisk og fornuftig varierer fra person til person. Mange følelser, trygghetsbehov og andre ”irrasjonelle forhold”forvansker også en slik prosess. Ekstra komplisert blir det når den samme typen observasjon tas til inntekt for begges syn. Eksempelvis snakker i dag Selskapet Vakttårnet mer åpent om at Jehovas vitner har psykiske problemer på linje med folk flest, og de har en mer positiv innstilling til akademisk utdannelse. Selskapet Vakttårnet mener det viser at de er i stand til å revidere sine oppfatninger i samsvar med fakta, mens Selskapet Vakttårnets motstandere vil kunne hevde at dette viser at Selskapet Vakttårnet hele tiden tilpasser sine synspunkter for å ikke miste oppslutning fra Jehovas vitner, og at endringene skyldes "press" fra disse.

Man kan jo også spørre seg hvorvidt det er meningsfullt å stille spørsmål ved Selskapet Vakttårnets troverdighet. For en forsker er dette egentlig uinteressant. Målet for en forsker er å teste ut hypoteser, beskrive fenomener og sette fenomenene inn i ulike sammenhenger. For andre derimot blir det viktig å påvise at fenomener, læresetninger og systemer er ekte eller uekte, og sanne eller sanne. Dette er en gruppe mennesker som er opptatt av hva som er sant og usant og ekte og falskt på det livssynsmessige marked, og som ikke er styrt at forskerens objektivitet og nøytralitet, men av sitt eget livssynsmessige engasjement. Mitt generelle inntrykk er at disse to gruppene kan ha problemer med å respektere hverandre: Forskeren mener "livssynspersonen" i utgangspunktet er inhabil, mangler den nødvendige objektivitet, og mest er på jakt etter argumenter for å "henge ut" Jehovas vitner. "Livssynspersonen" mener på sin side at forskeren er for naiv og ikke kan, eller vil, se det problematiske (eller destruktive) hos Jehovas vitner. Mitt ønske er at "begge leire" kunne få en økt respekt for hverandres utgangspunkt, at de kanskje kunne bruke mindre tid på å være kritiske i forhold til hverandre, og at de kanskje til og med kunne utvikle et fruktbart samarbeide.

Referanser

Comments from the Friends. P.O. Box 840. Stoughton. MA 02072. USA

Franz, R. (1991): In search of Christian Freedom. Commentary Press. Atlanta.

Hoekema, A.A. (1972): The Four Major Cults. Eerdemans Publishing Co. Grand Rapids, Michigan.

Hovland, N. (1993): Blodforbudet for Jehovas vitner. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, nr. 1, 113, 77-78 (se også redaksjonell kommentar s.16).

Ringnes, H.K. (1997): Hvordan kom du i sannheten?  En studie av omvendelse til Jehovas vitner. Hovedoppgave i Psykologi. Psykologisk Institutt. Norges teknisk-vitenskapelige universitet.

Selskapet Vakttårnet (1995): Kunnskap som fører til evig liv. Enebakk

The Watchtower and Tract Society: Watchtower (WT) (på norsk: "Vakttårnet" (VT)).

Copyright © 2009 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer