Klassemiljøarbeid

Det er min personlige mening at prinsippene som gjelder i forbindelse med “involveringspedagogikk” bør være grunnleggende og bærende prinsipper i det meste, om ikke alt, som har med klassemiljøarbeid å gjøre. Jeg går ut i fra at leseren er rimelig kjent med disse prinsippene, slik de f.eks. fremstilles i boken “Involveringspedagogikk” av Poul Nissen.

I denne fremstillingen vil jeg:

1. Omtale noen grunnleggende prinsipper for klassemiljøarbeid.
2. Nevne mulige grunner for at klassemiljøarbeid er lite i fokus i dagens pedagogiske debatt.
3. Referere til noen av mine erfaringer med klassemiljøarbeid.
4. Komme med tre eksempler på konkrete metoder for kartlegging av klassemiljø.

1. Klassemiljøprinsipper:

Respekt - Ta hensyn til behovet for å bli tatt på alvor, bli betraktet som et individ, diskresjon og anonymitet, samt unngå moralisering. En ikke-moraliserende holdning innebærer at man

• stiller krav ut fra elevens forutsetninger og ikke egne.
• tar for gitt at eleven handler ut fra impulsivitet, ubetenksomhet eller uvitenhet så lenge det motsatte ikke er ”bevist”.
• er oppmerksom på at forhold som ligger ”utenfor” i ulik grad kan forklare en gitt atferd.

2. Hvorfor er disse prinsippene lite i fokus?

Man kan spekulere på hvorfor involveringspedagogikkens prinsipper blir lite fokusert på i dagens pedagogiske debatt. Jeg tror særlig følgende grunner gjør seg gjeldende:

• Det ble satt likhetstegn mellom involveringspedagogikk og metoden klassemøter. Pedagoger som av ulike grunner ikke oppnådde de ønskede resultater av sine klassemøter trakk derfor den feilaktige slutning at det var prinsippene det var noe i veien med.
• En del lærere praktiserer prinsippene bare delvis. For eksempel var det en del som satte i gang en prosess med involvering, med det ledet ikke fram til forpliktende avtaler som skulle evalueres.
• Prinsippene aktiverte “motstand” i form av “reaksjonsdannelse”. Spesielt var kravet om “ekthet” svært ubehagelig å forholde seg til for lærere som pga. sin egen legning og oppvekst hadde problemer med å frigjøre seg fra rollen som lærer.
• Lærerne er blitt “dratt bort” fra involveringsperspektivet pga. av andre perspektiver, som f.eks. målstyring/planarbeid, diagnostisering, ressursfokusering, rammebetingelser, eller utvikling av pedagogiske teknikker som kan gjennomføres selv om man distanserer seg og velger en “lærerrolle”. Spesielt problematisk blir det hvis man ønsker å utvikle egenskaper med humanistiske kvaliteter hos elevene, men samtidig, kanskje uten selv å være klar over det, selv mangler disse kvalitetene. F.eks. går det an å fokusere på trening på “empati” og “sosial mestring” uten at en selv er en positiv modell på dette området. Dette blir i beste fall “et slag i luften”, i verste fall noe som påvirker barna til en “schizofren livsstil”.

Man hadde ikke perspektiv på når metoden var uegnet, eller til og med skadelig:

• Man tillot klassemøtene til å utvikle seg til ”sensitivitetsgrupper”.
• Det ble lagt et urimelig konformitetspress på det enkelte barn til å ”åpne seg”.
• Hvis man f.eks. har en liten gruppe med elever som er trendsettere og som ”styrer” klassen f.eks. i form av ulike kommentarer, er det ikke uten videre gitt at man greier å endre på dette gjennom klassemøter. Noen ganger kan til og med situasjonen bli verre, ved at de kan overta styringen av klassemøtet, eller at de gjennom klassemøtet innhenter opplysninger som de kan bruke videre.
• Dette med å ”bruke” opplysninger fra et klassemøte er også et problem f.eks. i forbindelse med mobbing.

Ulike myter om hva involveringspedagogikk egentlig dreier seg om, for eksempel at det har å gjøre med:

• et urealistisk og naivt menneskesyn
• at man gir eleven en dårlig forberedelse på den sosial virkelighet som før eller senere møter eleven.
• at det er uforenelig med at elever skal trekke lærdommer ut fra egne erfaringer.
• at man skal ”forstå og lytte i hjel” elever.
• at man skal like elever.
• at man skal involvere seg privat og/eller ”tenke på dem dag og natt”.

Leseren har kanskje også andre synspunkter på hvorfor involveringspedagogikk ikke lenger er så “trendy”.

3. Egne erfaringer:

Mine erfaringer med klassemøter og involveringspedagogikk har så langt bekreftet at innvolveringspedagogikkens prinsipper stemmer med virkeligheten. Nye oppdagelser for meg har særlig vært:

• Godta at man noen ganger må “kaste inn håndkledet”, og gå andre veier, selv om man ikke alltid har klart for seg hvorfor man “møtte veggen”.
• Mulighetene som ligger i å ha en hemmelig allianse f.eks. med klassens “taper” eller klassens “hersker” (det siste for å få “herskeren til å fokuserer ved positive prosesser).
• Mulighetene som ligger i bruk av skjemaer der elvene anonymt kan få gi uttrykk for hvordan de har det i klassen.
• Mulighetene som ligger i la elvene være med å bestemme hvordan kartleggingsskjemaer skal utformes og tilbakeformidles.
• Utvikling av metoder der prosessen stopper opp pga. en, eller flere, styrende, manipulerende og saboterende elev(er). 
• Faren ved å bruke gapestokk- og avsløringsmetoder spesielt når det kombineres med fravær av omsorg og respekt.
• Mulighetene som ligger i å selv være en modell for klassens lærer(e).
• Mulighetene som ligger i å klassemøter med mindre enheter i klassen.
• Viktigheten av å kartlegge samspill som finner sted ute i et friminutt, og som elevene tar med seg inn i den påfølgende undervisnings-time.

4. Metoder for kartlegging av klassemiljø:

• Vedlagt følger et eksempel på et skjema for kartlegging av klassemiljø (“A”).
• Vedlagt følger også to metoder for kartlegging av utendørsaktiviteter (“B” og “C”). De er laget av John Hellerud (klinisk barnevernspedagog) ved Røyken PPT (Buskerud), og han har velvilligst gitt tillatelse til å gjengi disse metodene i dette materiellet.

5. Skjema for kartlegging av klassens miljø:

I klassen vår (sett kryss)

□   har vi det bra.

□   er alle venner med alle.

□   er det lett å få venner.

□   har vi det greit i friminuttene.

□   har vi det bedre enn før.

Hvor mange er det som (skriv tall):

- ikke har det så bra? ____

- ikke har venner? ____

- er sjefete? ____

- er "slaver"? ____

- gjør det ukoselig? ____

- gjør det koselig? ____

- skaper mye uro? ____

- mobbes? ____

- mobber? ____

- bare tenker på seg selv? ____

- er ekle? ____

- prøver å skjule at de ikke liker andre i klassen? ____

- gruer seg til å komme på skolen? ____

- gleder seg til å komme på skolen? ____

- får for lite hjelp med skolearbeidet? ____

- er flinke til å ordne opp hvis det skjer noe tull i klassen?  ____

- snakker lite? ____

- snakker mye? ____

- snakker mindre enn det de egentlig har lyst til? ____

- flirer hvis en som ellers prater lite prøver å si noe? ____

- holdes utenfor? ____

Er det noe annet som skjer i klassen som du synes det er viktig å fortelle om?

6. Utemiljøet:

1. Tegne et kart (fugleperspektivt) over skoleområdet og gi dette til elevene.
2. Be elevene tegne et pluss på de stedene på kartet de har det hyggelig og et minus på de stedene de ikke har det hyggelig. De skal ikke skrive navnet sitt på arket.
3. Samle inn arkene og lag en oversikt over plusser og minuser.
4. La eventuelt elevene gjette hvor de tror det er mange plusser og minuser.
5. Vis elevene hvordan plusser og minuser er fordelt.
6. La denne tilbakemeldingen danne grunnlag for:

• Kartlegging av problemer
• Diskusjon av løsninger der alles behov blir ivaretatt
• Eventuelle utelekeprosjekter
• Regelmessige evalueringer

Kommentarer:

Sørg for at tilbakemeldingen blir slik at det ikke er mulig på finne ut hvem som har sagt hva. Hvis f.eks. bare én person har angitt et sted som et problemområde, bør man gi tilbakmelding f.eks. i form av “noen” “en del”  og “mange”.

Spesielle fordeler:

• Metoden gjør det enklere for elever som er språklig svake, men som har lettere for å uttrykke seg i form av visuelle oversikter. 
• Det som skjer ute blir tydeliggjort på en slik måte at elever kan velge konstruktive løsninger uten at dette har vært diskutert i klassen  (Eleven kan f.eks. ute “spontant” unngå “minussteder” og oppsøke “pluss-steder”).

Eksempel:

Den innledene kartleggingen viste mange minus’er utenfor doene. En nærmere diskusjon viste at det var mye krangling der fordi guttene kastet vann over en vegg mellom jente- og guttedoen slik at jentene ble våte. Diskusjonen endte opp med at elevene  sendte en skriftlig henvedelse til skolens vaktmester om å sørge for at veggen gikk helt opp til taket. Problemet ble løst da vaktmesteren hadde ordnet med dette.

7. Trivselsundersøkelse:

Hemmelig! Skriv ikke navnet ditt!

(Av og til = En gang pr. uke)

På skoleområdet - ute og inne:

I spisepausen:

I friminuttene:

Hva gjør du i friminuttene? (sett kryss/fyll ut):

□   Kaster ball / slår ball

□   Sparker fotball

□   Hopper strikk / paradis

□   Klatrer i trær

□   Leker gjemsel

□   Lekeslåss

□   Slåss

□   Leke noe annet

Hva? ____________________________

□   Savner det jeg liker

Hva? ____________________________

□   Er du ofte alene

□   Er du sammen med en

□   Er du sammen med flere

Hva skjer?

Hva gjør du?

Hva skjer?

Hva gjør den andre?

Er det noe annet du har lyst til å fortelle?

Copyright © 2001 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer