Bruk av konsekvenser i barneoppdragelse

Noe lærere, eller for den saks skyld foreldre, mener det er viktig for barns modning og selvstendiggjøring at barna gjør lærdommer som en konsekvens av egne erfaringer, og nedprioriterer derfor at man skal ”forklare” og ”forhindre”.

Eksempler på bruk av denne metoden i skole og hjem kan være å si følgende:

• "har du ødelagt blyanten, så får du greie deg med de restene du har".
• "beskjeder gis bare én gang".

I sosiale sammenhenger kan det dreie seg om det å la barn på egen hånd gjøre erfaringer med seg selv i samspill med andre, se sin egen delaktighet, registrere positive og negative konsekvenser av sin egen ”valgte” atferd (”den som er med på leken får smake steken”), justere sin atferd deretter, og eventuelt konsolidere atferdsendringen ved kognitiv innsikt.

Denne metoden har flere fordeler: 

• For lærere som av en eller annen grunn har havnet i en grøft der de stadig bruker opp kreftene på forklaringer, ”mas” følelsesmessig engasjement og innføring av kunstige konsekvenser vil det kunne være en befrielse å overlate eleven til seg selv.
• Metoden kan gi grobunn for ettertanke og lærdom hos elever som i for liten grad ser sammenheng mellom ”det man sår og det man høster”.
• Eleven styrer selv prosessen med å trekke lærdom av egne erfaringer.
• Metoden kan passe bra i forhold til barn som ”tåler” dette og som er i stand til på egen hånd å trekke de nødvendige slutninger.
• Den kan særlig passe bra for enkelte elevgrupper, for eksempel
• Elever som i sin oppvekst er blitt avskjermet fra konsekvenser, for eksempel fordi de voksne hjemme har vært mest opptatt av ”å slippe bråk”, eller har vært redde for at barnet deres skulle oppleve ”smerte og ubehag” og dermed bli et ”ulykkelig” barn.
• Elever med narsissistiske trekk og som trenger å møte ”realitetene”.
• Kverulerende elever som er flinke til å diskutere og krangle seg ut av ubehagelige situasjoner.
• Fordi voksenkulturen, ikke minst i arbeidslivet, i liten grad legger opp til ”involvering” kan denne metoden gi gode muligheter for å utvikle en god sosial kompetanse.

Metoden har imidlertid også sine begrensninger:

• Kan en ukritisk bruk av en slik metode bidra til at vi opprettholder, eller kanskje til og med utvikler, et samfunn som vi egentlig ikke vil ha?

Generelt har barn behov for trygghet, rammer, det å bli passet på og at de voksne ”bryr seg”. Et eksempel på uheldig bruk av en slik metode for foreldre er som følger: Hvis sønnen i huset nylig har tatt bilsertifikat og senere får skriftlig beskjed om innen en viss dato å melde seg på et etterfølgende glattkjøringskurs for å beholde ”lappen”, og han glemmer dette, men foreldrene vet at han har glemt det – er det ikke da mer riktig å minne ham om det og eventuelt hjelpe ham med å få gjort det?

For visse grupper av elever kan det i visse sammenhenger / situasjoner være risikofylt eller direkte skadelig å bli møtt med en slik metode. Det kan for eksempel dreie seg om

• umodne elever
• usikre og engstelige elever
• elever som mangler en grunnleggende trygghet
• elever som har problemer med å se sammenhenger eller trekke slutninger som gir grunnlag for en positiv utvikling
• elever som er ukritiske i forhold til det å oppsøke ”farlige” situasjoner eller skape farlige situasjoner for seg selv eller andre
• elever har problemer med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Elever med ADHD-vansker er her en utsatt gruppe

Copyright © 2013 Kjell Totland Psykologtjenester

Kommentarer

Nyeste kommentarer