Hjemmetiltak for barn med ADHD-vansker

(Publisert i "Stå På" nr. 1/2002)

Generelt:

Ha et perspektiv på hvilke sterke og svake sider barnet har.

1. Ha et perspektiv på hvilke forutsetninger de voksne har til å regulere atferd.
2. Vurder hvilken kontakt man faktisk har med barnet.
3. Vurder hvor mye overskudd man har til rådighet for å kunne regulere atferd.
4. Vær oppmerksom på at barn med AD/HD-vansker generelt er mer sårbare for inkonsekvens enn barn flest.
5. La også det å generalisere være et konkret treningsprosjekt.
6. Vurder om du forsterker negativ atferd og "straffer" eller neglisjerer positiv atferd.
7. Gi deg selv rollen som en "supervisor" og la barnet opplevde den tryggheten det innebærer at ha/hun "vet" at det voksne følger med og engasjerer seg
8. Ofte er "mas" bare et uttrykk for at du selv er opprådd og fortvilet over at "ingen ting virker".
9. Tenk først og fremst på kompensering og tilretteleggelse, sekundært på trening.
10. Når man skal trene på en ferdighet – tren på en ting av gangen.

Eksempler på konkrete treningstiltak:

1.  Trene på å få til gode morgenrutiner

Arbeid ut fra følgende sekvens:

1. Legg opp en plan sammen med barnet. Gå igjennom hele sekvensen, hva som skjer og hva man kan endre på.
2. Tren på dette f.eks. en lørdag ettermiddag til det "sitter".
3. Tren på dette en lørdag morgen til det "sitter".
4. Prøv dette en vanlig hverdag.
5. Evaluer regelmessig.

Andre ideer i forhold til trening på morgenrutiner:

1. Ha en visuell oversikt over morgenrutinene Bruke verbal forsterkning for å bevisstgjøre barnet morgenrutinen.
2. "Lede" barnet gjennom morgenrutinene med henblikk å bygge inn egenkontroll
3. Følge opp med beskjeder i forhold til hver enkelt delrutine. Et eksempel på dette kan være å sitte på badet mens han/hun gjennomgår morgenstellet og minne om de enkelte aktivitetene.
4. Bestemme eller avtale med barnet et system for hvordan foreldrene skal "minne" barnet om hvordan han/hun ligger an, eventuelt bruke en ringeklokke som kan "si i fra".
5. Trene først på enkeltsituasjoner, deretter på hele sekvensen
6. Ha som målsetning at man ikke skal behøve å gi beskjeder og påminnelser mer enn tre ganger, for eksempel "nå må du spise frokost", "nå må du pusse tenner" og "nå må du gå på skolen".
7. Lage en konkurranse: "Nå skal vi se hvor fort du greier alt dette".
8. Alternativt: Ta hensyn til barnets behov for å bruke til fordi han/hun er spesielt "omstendelig" eller "renslig"
9. Hvis det oppstår konflikter i forbindelse med "do-kø", forveksling av hverandres hygieneartikler, lag et system på dette
10. Hvis barnet har "morgendepresjoner" vurder om barnet kanskje trenger å  være litt alene i perioder, har nytte av "morgenmusikk", blir spesielt oppmuntret av et koselig frokostbord eller liknende.

2. Trene på å få til gode kveldsrutiner

Det å avslutte kvelden med kveldskos, gjerne også et "godnatt"-eventyr, er kanskje noe av det mest verdifulle (og mest "effektive")  man kan gjøre i forhold til sine barn.

Her er noen argumenter:

1. Ritualer er i seg selv trygghetsskapende.
2. Det gir bekreftelse på kjærlighet og tilhørighet.
3. Det gir "styrke" for å møte en natt med eventuelle mareritt.
4. Man ser tilbake på dagen som var, setter ord på den, evaluerer dagen, tar med seg eventuelle "lærdommer", etc.
5. Det gir en naturlig avrunding på dagen og markerer en overgang til noe nytt.
6. Ved eventyrlesing: Avkobling inn i en fantasiverden, utvikle ferdigheten til visuell forestillingsevne, bearbeide ubevisste problemer i et symbolspråk som passer for barn, få satt ord på allmennmenneskelig og tidløs problematikk i et symbolspråk som passer for barn (eks.: "Kampen mellom gode og onde krefter hos det enkelte menneske", "Det går bra til slutt" etc.), formidling av moralske verdier på en naturlig måte ved å identifisere seg med "helten" i eventyret. (Anbefalt lesing: "Det ubevisste språket" av Paul Jan Brudal).

Impulsive barn kan ofte ha problemer med i det hele tatt å få sove, fordi de stadig blir fanget av sine egne ideer og innfall (eks.: ligge i sengen, lese et blad, høre på musikk, kikke i en bok, gå en tur på do, o.s.v.).

Tiltak:

1. Avslapningstrening,
2. Sørge for at barnet er fysisk trett før det skal legge seg
3. Motarbeide positive forsterkninger (f.eks. "oppmerksomhet") ,
4. Gjøre avtaler med barnet om bare å begrense seg til én ting
5. Generelt lage en ramme som gjør at barnet får anledning til gradvis å "gire seg ned" (f.eks. ved å unngå høye eller "dramatiske" lyder fra TV-en utpå kvelden)

Noen barn har kommet  inn i et mønster av å "true" seg til senere legging, lengre "godnatt"-eventyr eller liknende. De kan også være opphengt i "urettferdigheter" i forhold til kveldsrutinene.

Tiltak:

Bruk av konsekvenspedagogikk, f.eks.:

• "Jo mere tid du bruker på å krangle, desto mindre tid blir det igjen til "godnatt"-eventyr. Denne metoden forutsetter at "godnatt"-eventyr allerede er innarbeidet som en rutine og at det er attraktivt (nok) for barnet å opprettholde denne praksisen. Det forutsettes også at man her kanskje må skille mellom nødvendig/rimelig avslutning på dagen ("natta"-klem etc.) og mere "luksuriøse" aktiviteter som eventyrlesning eller liknende.
• "hvis du ikke lar oss voksne være i fred, så får vi ikke tid til å planlegge noe hyggelig for morgendagen"

Bruke en motstrategi, f.eks.

• "Siden du er så opptatt av det skal være rettferdig mellom deg og din bror m.h.t. mengde "godnatt" eventyr (d.v.s. "like mye") så betyr det at du ikke kan få det i kveld siden broren din ikke har fått det (metode: bruke barnets definisjon på urettferdighet mot det).

Noen barn er også eksperter på å "glemme" beskjeder om å legge seg, og reagerer ikke før f.eks. den voksne "sprekker", reiser seg fra stolen e.l. Tiltaket er greit nok: Gi kun én beskjed (eventuelt med én etterfølgende advarsel), og deretter følge opp med handling ("marsj i seng!"). Men siden barn også kan ha genuine problemer med å oppfatte beskjeder kan det for slike barn også være aktuelt å tydeliggjøre beskjeder om legging ved "forsterket kroppsspråk".

Enkelte barn kan ha kompliserte og tidkrevende ritualer om kvelden. Det må vurderes om det strengt tatt er nødvendig å gjøre noe med dette. Dette kan sees i forhold til f.eks.: Tidspunkt for innsovning, belastning for øvrige familiemedlemmer, om det går ut over rimelige ansvar i huset etc.. Hvis det er aktuelt med endringer kan man f.eks. prøve å finne ut sammen med barnet hvor viktig det egentlig er å ha disse rutinene, om en hensikt (f.eks. det å bli ren på kroppen) kan oppnås på en enklere måte, om "tvangen" forsterkes av ytre stressfaktorer etc.

3. Gode lekserutiner

Her følger en liste over tiltak som ofte er gunstige i forhold til det å mestre leksearbeid.

1. Ha færre og kortere lekser.
2. Ikke gi han så mye lekser at han/hun må arbeide konsentrert i mer enn i ca. 1 time.
3. Gi lekser som gir stor grad av mestringsopplevelse.
4. Hjelpe til med å få en god oversikt over leksene sine, f.eks. ved å hjelpe ham med å få det skrevet ned på en oversiktlig måte, sortere ulike fag i en ringperm med ulike farger for hvert fag.
5. Sørge for at han/hun har leksebok.
6. Kontrollere at leksene er skrevet ned korrekt.
7. La ham/henne ha ekstra boksett hjemme dersom glemming og misting av bøker og annet skolemateriell vanskeliggjør leksene
8. Hjelpe ham/henne til å sette kortsiktige mål. F.eks. kan man prøve lekser fra dag til dag fremfor ukelekser.
9. Bruk av kassettspiller og/eller PC i forbindelse med oversikt over lekser eller ved besvarelser.
10. Samarbeide skole/hjem med henblikk på evaluering og tilpasninger.
11. Ha en klar avtale om at det  er skolen som har det faglige ansvaret for leksene.

Copyright © 2001 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer