Om begrepet Dyskalkuli

Dyskalkuli er et begrep som mange bruker. Selv bruker jeg det ikke. Og hovedgrunnene til det er:

1. Det finnes ingen konsensus på hva dette begrepet innebærer.
2. Det finnes f.eks. ikke i de norske utgavene diagnosesystemene ICD10 eller DSM-5.
3. Det er uenighet om man skal snakke om en liten marginal gruppe med antatt «medfødt» årsak, eller om større grupper med mer sammensatte årsaker.
4. Elever med spesifikke mattevansker er generelt en uensartet, kompleks og sammensatt gruppe hva angår utrykksformer og årsaker. Det å innføre et slikt begrep for noen i denne gruppen kan derfor gi inntrykk av at man snakker om et mer homogent fenomen ("fenotype") enn det som faktisk er tilfelle.

Begrepet er ikke brukt i f.eks. «Opplæring for elever med matematikkvansker» fra Utdanningsforskning. (Se artikkel her)

Begrepet brukes heller ikke i de norske utgavene av DSM-5 og ICD10. Dette henger kanskje sammen med følgende uttalelse fra de som har laget DSM-5: «DSM-5, the manual of psychiatric diagnosis used in the United States, does not specifically define dyslexia, justifying this decision by stating that "the many definitions of dyslexia and dyscalculia meant those terms would not be useful as disorder names or in the diagnostic criteria". Instead it includes dyslexia in a category called specific learning disorders. (Se artikkel her)

Men begrepet er brukt i den amerikanske utgaven av ICD10. (Se artikkel her)

Snorre Ostad (2001) definerer Dyskalkuli på følgende måte:
- Dyskalkuli refererer seg til matematikkvansker som har en spesifikk karakter, dvs. hvor det kan dokumenteres å være et klart (signifikant) misforhold mellom elevenes prestasjoner i matematikk og i andre sentrale skolefag, spesielt i skriftspråksfagene, og hvor det gjør seg gjeldende et klart (signifikant) misforhold mellom elevenes potensielle læreforutsetninger (resultater på intelligenstest) og deres prestasjoner i matematikk. (Se artikkel her)

Adler (2003) (Se artikkel her) skiller mellom følgende:

1. Akalkuli: En grunnleggende manglede evne til å i det hele tatt å kunne gjennomføre matematiske operasjoner – som regel et resultat av en hjernekskade (noen mener også at noe barn har et medfødt svikt mht forståelse av matematikk som et sekvensielt fenomen, noe som viser seg ved at de i tidlig barndom strever med på et konkret plan å spontant forstå at en mengde plusse en annen mengde blir en ny mengde (f.eks. 4 + 2) – har dessverre ikke referansen på dette). Her snakker vi om noen få promille av befolkningen.
2. Dyskalkuli: Spesifikke kognitive vansker knyttet til automatisering
3. Generelle matematikkvansker
4. Pseudo-dyskalkuli

«Docplayer» sier følgende:
- Diagnosen Dyskalkuli er meget komplisert. Definisjonen avklarer ikke noe annet enn et innbyrdes forhold mellom generell evneutrustning og den spesifikke ferdigheten matematikk. Innenfor dyskalkulibegrepet vil det være en uendelig variasjon av matematikkvansker. (Se artikkel her)

Gunnar Sjøberg finner begrepet problematisk, og har i sin avhandling (Se artikkel her) stilt seg kritisk til hensiktsmessigheten av å bruke et slikt begrep.

Det kan også nevnes at man i Danmark så langt ikke har noen innarbeidet og allment akseptert definisjon på Dyskalkuli, forstått som en funksjonsnedsettelse. Der foretrekker man å snakke om elever med særlige behov (Se artikkel her). Henrik Skovhus, som skriver om dette, argumenter for at man likevel kan bruke begrepet dyskalkuli som en funksjonsnedsettelse, samtidig som han påpeker det problematiske ved i praksis å kunne skille mellom dyskalkuli som en funksjonsnedsettelse og matematikkvansker som ikke skyldes en funksjonsnedsettelse.

Selv om jeg selv foretrekker å snakke om spesifikke matematikkvansker, så har jeg ingen vesentlige innvendinger mot at fagpersoner i sin alminnelighet finner det hensiktsmessig å snakke om Dyskalkuli, all den stund dette begrepet allerede er godt innarbeidet i vårt samfunn, også blant fagfolk, og det gir et signal om at man snakker om en spesifikk lærevanske som vedkommende egentlig ikke kan noe for, på samme måte som Dysleksi.

Se også artikkel her, der det antydes at 3-5 % av amerikanere har dyskalkuli, mens Matematikk.org (Se artikkel her) antyder at 10 % av alle norske elever har matematikkvansker eller dyskalkuli.

Se også artikkel her, om barn som har en grunnleggende tallforståelse, og betydningen av det. Og her om at dyskalkuli kan dreie seg om at barn mangler denne grunnleggende ferdigheten.

Nyeste kommentarer