Positiv psykologi

Positiv psykologi handler i korte trekk om å lære seg å neglisjere fortiden og negative tanker og i stedet tenke positivt, fokusere på optimal fungering, og nå konstruktive mål for fremtiden ved bruk av ulike effektive metoder.

Barbara Ehrenreich (2009) hevder i sin bok Livets lyse sider (Se vedlelgg 1. Se også nærmere omtale av denne boken i en kronikk i Aftenposten av Skårderud, 2010) at det amerikanske samfunnet i mange år har vært preget av positiv tenkning, og urealistisk optimisme og tro på egne utviklingsmuligheter, for eksempel i forhold til politikk, økonomi, religiøsitet, psykologi og helse, der ingen ting er umulig hvis man bare møter utfordringer med den rette innstillingen.

Ehrenreich beskriver denne bølgen som a mass delution (s. 13) som i den senere tid har ført til tragiske politiske beslutninger fra politiske ledere, for eksempel amerikanernes invasjon av Irak. Videre hevder hun at den har ført til feilaktige økonomiske investeringer og en finanskrise som delvis er uttrykk for en benektelse av harde realiteter og en fundamentalistisk tro på fremskrittet og det frie markedet (et flertall av amerikanere tror at de en gang i fremtiden vil tjene over den gjennomsnittlige inntekten for en amerikaner). Forfatteren presenterer videre følgende kjennetegn på denne formen for kollektiv optimisme:

  1. Store mål kan realiseres gjennom visjoner i form av visualisering: Visualize what you want, and it will be “attracted” to you. Ask, believe, and receive, eller Name it, and claim it.
  2. Fokus på bekreftelser på at man er på vei mot målet (selvoppfyllende profetier) (s. 60).
  3. En ustrakt bruk av coaching der hensikten er å skape forventninger og spre entusiasme, f.eks. i form av success coaches og career coaches (s. 63)
  4. At man motarbeider negative holdninger hos en selv (s. 89)
  5. At man holder seg unna mennesker som oppfattes som “negative mennesker” (s. 55).
  6. Utarbeidelse av en rekke teknikker og øvelser for å oppnå disse målene, slik f.eks. Norman Vincent Peale (1994) gjorde det (s. 93).
  7. Legitimering av virksomheten ved å henvise til at “det virker” (s. 87).
  8. At man blir opptatt av å konstruere problemer og dyrke seg selv (s. 96): Prinsippet her er: Fortell først mennesker at de har et problem de selv ikke er klar over, og fortell i neste omgang at bare du kan løse det (Se Vedlegg 2)
  9. At man blir blind for det som faktisk allerede finnes av problemer og utfordringer i verden (s. 96).

Som et konkret eksempel på denne positive tenkningen omtaler forfatteren det amerikanske fenomenet Megachurch, som har følgende motto: Get rid of that small-minded thinking and start thinking as God thinks. Think big. Think increase. Think abundance. Think more than enough (s. 143). Når det gjelder det å kunne nå store mål gjennom visjoner, målstyring (operasjonaliserte mål), effektive metoder, “bruk-og-kast” og klare prioriteringer, har ikke bare disse megachurches lært mye fra forretningslivet, det går også lærdom den andre veien:

I en artikkel om megakirkefenomenet bemerket The Economist: Som en hyggelig avveksling har også næringslivet begynt å lære av kirkene. Nylig avdøde Peter Drucker påpekte at disse kirkene har mye å lære bort til større bedrifter. De er fremragende når det gjelder å motivere sine ansatte og frivillige, og når det gjelder å forvandle frivillige fra velmenende amatører til disiplinerte fagfolk. De beste kirkene (liksom de mest beryktede sektene) har oppdaget hemmeligheten bak lavkost- og selvforsynt vekst: å forvandle søkende til evangelister som så vil gå ut og rekruttere flere søkende (s. 151).

Så hvilke konklusjoner trekker Ehrenreich? Alternativet til denne ensidige, naive og positive tenkingen er for Ehrenreich realisme, der man kan møte livet med et åpent sinn, ta livet for det som det faktisk er “på godt og vondt”, og ikke miste evnen til å kunne tenke kritisk.

Hva kan vi være om ikke positive? “Jeg tror på kraften i positiv tenkning,” skrev avisredaktørveteranen Ben Bradlee nylig. “Jeg vet ikke om noen annen måte å leve på.” Vil er kommer så langt på den galeien at “positiv” ikke bare står for oss som normalt, men også som normativt - slik det bør være. En restaurant ikke langt fra her jeg bor kaller seg “The Positive Pizza and Pasta Place”, tydeligvis for å skille seg ut fra de mange mutte og negative italienske serveringsstedene. En erfaren personaldirektør som ble forvirret av mitt spørsmål om positiv tenkning på arbeidsplassen, dristet seg nølende frempå med: “Men er ikke positiv.....bra?” Han hadde rett: Vi har endt med å bruke ordene “positiv” og “bra” nesten om hverandre. I dette moralske systemet ser du enten tingene fra den lyse siden og justerer uavlatelig din innstilling og reviderer dine oppfatninger - eller du går over til den mørke siden. Alternativet til positiv tenkning er imidlertid ikke fortvilelse. Faktisk kan negativ tenkning være like misforstått som den positive varianten. Deprimerte folk projiserer sin elendighet på verden, forestiller seg de verste utfall av alle tenkelige foretagender og nærer deretter sin elendighet på disse forkvaklede forventningene. I begge tilfeller er det en manglende evne til å skille egne følelser fra sanseinntrykk, en beredvillighet til å godta illusjon på bekostning av virkelighet, enten fordi det “føles bra” eller, i det depressive tilfellet, fordi det forsterker velkjente nedadgående nervebaner. Alternativet til begge sider er å prøve å komme utenfor oss selv og se tingene “slik de er”, eller minst mulig farget av våre egne følelser og fantasier, forstå at verden er full av både farer og muligheter - mulighet for stor lykke så vels som visshet om døden. (s. 201-202).

Når ungene våre blir gamle nok, og hvis vi har råd, sender vi dem til universiteter og høyskoler, hvor poenget, til tross for den senere tids overflod av kurs i “lykke” og “positiv psykologi”, er å tilegne seg kunnskaper ikke i positiv tenkning, men i kritisk tenkning, og kritisk tenkning er grunnleggende skeptisk. De beste studentene - og på gode læresteder er de også de mest vellykkede - er de som stiller skarpe spørsmål, selv om de dermed kan komme til å vippe en professor av pinnen et øyeblikk. Enten faget er litteratur eller ingeniørkunst, bør studentene være i stand til å utfordre autoritetene, gå imot sine medstudenters oppfatinger og forsvare nye synspunkter. Ikke fordi akademikere verdsetter motsigelseslyst i og for seg, men fordi de innser at et samfunn trenger mennesker som gjør akkurat det positiv tenkning-guruene advarer oss mot å gjøre - “overintellektualisere” og stille vanskelige spørsmål. (s. 205).

Positiv psykologi har også kommet til Norge med fokus på visjoner, ambisjoner og målbar fremgang (Se artikkel her) (Se artikkel her). Et eksempel på dette er artikkelen "Fremad, optimister, fremad!" i Aftenposten 21.01.2012 s. 32-34, der man kan bl.a. lese følgende sitat av Daniel Kahneman, israelsk-amerikansk nobelprisvinner og psykolog: Om du bare har lov å ønske én ting for dine barn, bør du velge å la optimismen få en sjanse. Positiv psykologi i Norge har ikke bare satt sitt preg på synet på barns utvikling, men også på norsk organisasjonskultur. Som et eksempel på dette kan nevnes den såkalte AI-modellen (Se artikkel her). AI-modellen er illustrert på følgende måte: (1) Definisjon - hva vil styrke oss?, (2) Oppdagelse - hvilke faktorer er til stede når vi fungerer best?, (3) Drøm - Hvordan vil organisasjonen se ut når disse faktorene er til stede en stor del av hele tiden?, (4) Design - Hvordan bør prosesser struktur og kultur være for å skape organisasjonen vi drømmer om?, og (5) Realisering - Hvilke skritt må vi begynne med for å komme i ønsket retning? 

Det sette kanskje også preg på vår politikk, eller deler av vår politikk! (Kolsus 2013)

Når det gjelder slike, og andre, organisasjonsendringer, finnes det kritiske røster som hevder at nye metoder/modeller burde bli gjenstand for mer kritisk analyse og at man ved innføring av dem burde tilegne seg en større bevissthet omkring hva som egentlig ligger i de aktuelle begrepene (Se vedlegg 3). Se også en kronikk i “Aftenposten” under tittelen Arbeidsdagen styres av moter (Se artikkel her).

Min mening om dette er at i det øyeblikk man innfører en modell/metode i en organisasjon, så ligger det i sakens natur at den kan fungere bedre eller dårligere avhengig av kontekst, at det at den ser ut til å fungere i en gitt kontekst ikke gir noen garanti for at den kan fungere i en annen kontekst, og at det er høyst påkrevet med en slik innledende refleksjon fremfor å si “ja” bare fordi “noen” sier at den fungerer.

Til slutt. En liten godbit fra tegneserien "Lunch": Kjell: Thoresen, jeg har et problem. Thoresen: Ikke så fort Kjell! Tenk positivt. Man har ikke et "problem", man har en ..... Kjell: Skyldfordelingsmulighet?.....Nico!!

Referanser

Ehrenreich, B. (2009). Livets lyse sider. Oktober forlag.

Peale, N. V. (1994). The Positive Prinsiple Today. Random House. New York(se også : The Power of Positive Thinking (1952) av samme forfatter)

Skårderud, F. (2010). Det anabole sjelslivet. Aftenposten nettutgave. (Se artikkel her

Thorgeir Kolsus (2013). Det problemfrie samfunn. Aftenposten 03.05.2013 Nettutgave. (Se artikkel her)  

 

Se også:

Verdensmestere uten dekning (Se artikkel her)

The problem with postive thinking (Se artikkel her)

Positive mennesker presterer dårligst (Se artikkel her)

Hva skjedde med det sosiale (Se artikkel her

Selvhjelpsbøker fungerer ikke (Se artikkel her

Emotional acceptance: Why feeling bad is good (Se artikkel her

Negative sider ved positiv psykologi (Se artikkel her

Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt (Se artikkel her)

Norman Vincent Peale og Donald Trump (Se artikkel her)

Rethinking Positive Thinking (Se artikkel her)

Goals Gone Wild (Se artikkel her)

Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt (Se artikkel her)

Why we should think critically about positive psychology in our universities (Se artikkel her)

A Zen master explains why "positive thinking" is terrible advice (Se artikkel her)

Why you should always embrace negative emotions (Se artikkel her)

 

Livets smerte er urettferdig  fordelt

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/g6XE6a/livets-smerte-er-urettferdig-fordelt

Vedlegg 1

I forbindelse med lanseringen av sin bok besøkte hun også Bjørnsonfestivalen i Norge i august 2011, noe som ble omtalt i “Klassekampen” (“Bokmagasinet” 27.08.2011 s. 4-5) i et intervju med tittelen ”Det glade vanvidd”. Her er noe av det som hun forteller i dette intervjuet: De Wall Street-insiderne jeg har snakket med gir et bilde som er helt utrolig. Countrywide Financial, et selskap som sto sentralt i starten av krisa, hadde en firmakultur som en karismatisk kult. I andre selskaper var det kultur for å fryse ut kritikere, og det var bare hurrarop, ukritisk optimisme og high-fiving hele veien. Jeg intervjuet en av sjefene for Lehman Brothers’ eiendomsavdeling i 2006. Han begynte å varsle banken om at det var faresignaler, at dette kunne være en boligboble. Og alle rundt tenkte: Hvorfor skal vi jobbe med den gledesdreperen her? Så han fikk sparken – for sin negative holdning. Det var forbud mot realisme på Wall Street. Kort tid etter ble Lehman Brothers’ konkurs den største i amerikansk historie, og utløste finanskrisen.

Vedlegg 2

Her er et sitat fra tegneserien “Tommy og Tigeren“ som illustrerer dette:

Tommy: Jeg skriver en selvhjelpsbok om hvordan man blir et bedre menneske. Det er et kjempemarked der ute. Første bud er å overbevise folk om at det feiler dem noe. Og det er lett, siden reklamen allerede har gjort folk usikre på hvor tjukke de er og om de lukter godt og om der er velstående nok og sånt. Etterpå må du overbevise dem om at det ikke er deres egen feil, men at der ofre for utenforstående krefter. Det er også lett, siden det er hva folk tror uansett. Ingen vil ha ansvaret for sin egen situasjon. Til slutt må du overbevise dem om at det bare er dine ekspertråd som kan hjelpe dem så de blir lykkelige:

Tigeren: Snedig. Hvilket problem er det du vil hjelpe folk med?

Tommy: Behovet for å kjøpe selvhjelpsbøker.

Vedlegg 3

Several authors have argued that new management ideas should be subject to greater critical analysis, and for the need for greater conceptual awareness of new ideas by managers. (Se artikkel her

Overskrift

Copyright © 2018 Kjell Totland Psykologtjenester

Overskrift

Nyeste kommentarer

03.12 | 21:29

Hei, jeg er NIRA SHALOM, jeg er her ute for å spre disse gode nyhetene til hele verden om hvordan jeg fikk tilbake min eks-kjærlighet. Jeg holdt på å bli gal da kjærligheten min forlot meg for en anne

01.12 | 07:20

Jeg har hovedfag i matematikk. Og jeg er blant dem som tror at 5,1 er et større tall enn 5,08.

07.11 | 11:23

Ikke veldig bra, dårlig versjon av ortodoks og katolikk kristendom

04.11 | 12:34

Jeg likes ikke nettsiden din veldig virusete