Nevrobiologisk relaterte lærevansker

(Publisert i "Stå På", 2001)

Denne informasjonen dreier seg om følgende nevrobiologisk relaterte lærevansker: ADHD, Tourette Syndrom, tvangslidelse, autismespekteret, og ikke-språklige lærevansker.

1. ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

ADHD finnes i tre varianter: (1) De som har problemer med oppmerksomhet (AD eller ofte brukt ADD), (2) de som har problemer med hyperaktivitet og impulsivitet (HD), og (3) de som har kombinerte vansker (ADHD).

Man antar at 4 - 5 % av alle barn har dette problemet i tilstrekkelig grad til at man kan kalle det ADHD. Hos voksne er det færre som innfrir de formelle kriteriene, men man antar at ca 50 % av de som har ADHD som barn vil også ha lignende problemer som voksen, for eksempel i form av organiseringsvansker, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og rastløshet.

2. Tourette Syndrom (TS)

TS kjennetegnes av at personen har vedvarende (kroniske) vokale og motoriske tics (ufrivillige lyder og bevegelser).

Man antar at ca 0,5 % av befolkningen har TS. Samtidig antyder nyere epidemiologiske undersøkelser fra England og Sverige at så mange som 2 til 3 % i barnebefolkninger fyller diagnosekriteriene i ICD-10. (Ann Mason, Bjørn Kadesjø). Mange av disse har TS i lett grad, og trenger ikke nødvendigvis behandling ut over informasjon.

Minst 50 % av de med diagnostisert TS har ADHD.

3. Tvangslidelse (OCD – Obsessive Compulsive Disorders)

OCD kjennetegns av omfattende vansker i forhold til tvangstanker og tvangshandlinger (ritualer). Et klassisk OCD bilde vil være en person med tvangsmessig vasking pga. en irrasjonell frykt for smitte. Han / hun er klar over det irrasjonelle. OCD kan også ofte ses ved for eksempel TS. Her ser ikke tvangshandlingene ut til å være så nært knyttet til angst, men mer til at ting må være ”riktig” og akkurat på en spesiell måte.

Man antar at ca 2 % i befolkningen har OCD.

4. Autismespekteret

Grunnproblemet ved tilstander i autismespekteret dreier seg om vansker i forhold til kontakt og sosiale ferdigheter / sosial forståelse. Det varierer stort fra omfattende autismevansker til relativt velfungerende personer med såkalt Asperger syndrom. Personer med Asperger syndrom er ”annerledes” ved at de har en grunnleggende svikt for eksempel i forhold til sosial samhandling, nonverbal kommunikasjon, empati og motorikk. De kjennetegnes også av å ha særinteresser og ritualer.

Man antar at i underkant av 1 % av befolkningen har vansker innenfor autismespekteret.

5. Ikke-språklige lærevansker (NLD – Nonverbal Learning Disorders)

NLD er, i motsetning til de foregående, ikke en medisinsk diagnose, men en ”samlesekk” for personer som i særlig grad strever med det å forholde seg til komplekse informasjonsbilder, det være seg sosiale sammenhenger, faglige sammenhenger (særlig matematikk), og/eller rom/retning-forståelse. Mange i denne gruppen har også motoriske vansker. Man antar at årsaken til deres vansker dreier seg om en senmodning i hjernens høyre hemisfære.

Man antar at noe i underkant av 3 % av befolkningen har NLD-vansker.

Hvis man summerer disse 5 lærevanskene kan det se ut som om dette berører ca 10 % av befolkningen. Denne prosenten er i virkeligheten lavere, fordi det er relativt vanlig at personer har kombinasjonsdiagnoser, eller har en diagnose med elementer fra en eller flere andre diagnoser, eventuelt har elementer fra flere diagnoser. Dessuten er det noen av diagnosegruppene der problemene over tid kan bli mer moderate, det gjelder særlig ADHD, TS og NLD. Men det er rimelig å anta at minst 5 % av befolkningen har en eller flere av disse lærevanskene. Vi kan derfor her snakke om en ”folkelidelse”.

Forhold en bør være oppmerksom på for disse gruppene:

1. Noen av diagnosegruppene er relativt kjente, for eksempel ADHD, andre er mindre kjent, for eksempel NLD. For kjente grupper kan det ligge en fare med ”overdiagnostisering”, for mindre kjente en fare for ”underdiagnostisering”.
2. Noen ganger kan de symptomene som gjelder i forhold til diagnostisering være relativt moderate, mens derimot tilleggsproblemer / sekundærvansker kan være både omfattende og alvorlige. Ett eksempel er vedlagte oversikt over komorbide tilstander ved ADHD. Et annet eksempel er det som kalles for TS+. Dette beskrives av Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, TS og Narkolepsi på følgende måte: Dette er en gruppe der grunnsymptomene ved TS kan være forholdsvis beskjedne, mens tilstander som ADHD, tvangslidelse (OCD), depresjon, selvskading, ”blindt” raseri, lærevansker, personlighetsforstyrrelser m.m. dominerer bildet.
3. Personer som over tid går med et udiagnostisert og dårlig forstått problem er særlig utsatt for tilleggsproblemer, som til dels kan være alvorlige og som noen ganger kan gjøre at man ikke ”ser” hva som er grunn problemet. Et eksempel på dette kan være barn med NLD som over tid lever med stress i tilknytning til uoversiktelingighet, og som etter hvert reagerer med for eksempel tilbaketrekning eller utagering.
4. For de fleste av de aktuelle diagnosegruppene gjelder det at det å forstå hva som i realiteten gjør dem stresset, kan være helt avgjørende for å kunne gi dem et godt tilbud, for eksempel i forhold til bolig, arbeid og fritid. De ulike diagnosegruppene kan ha noen av de samme stressproblemene, for eksempel problemer i tilknytning til brå situasjonsendringer.

Her følger en liste over stressproblemer som særlig gjelder for barn / elever med TS-problemer, men som også er aktuell i forhold til de andre gruppene:

1. Eleven er ikke uthvilt.
2. Eleven blir ”belært” eller snakket til på en ”bestemt”, irritert, ”masete” eller nedlatende måte.
3. Eleven får ikke tid nok til å forberede seg på noe som skal skje.
4. Eleven får ikke fullført det han/hun holder på med.
5. Eleven har ikke oversikt over hva som skjer, eller hva som skal komme til å skje.
6. Eleven dras fort ut av det han/hun holder på med (brå situasjonsendringer).
7. Flere barn / voksne henvender seg til eleven samtidig.
8. Det er for mye støy og intense inntrykk rundt eleven.
9. Eleven reagerer på spesielle lyder, lukter eller farger eller andre sanseinntrykk.
10. Eleven begynner å tenke på tidligere hendelser som har vært provoserende.
11. Eleven misforstår, eller føler seg misforstått, i samspill med andre barn.
12. Eleven blir anklaget for å ha gjort noe som det selv mener det ikke har gjort.
13. Eleven utsettes for en situasjon som oppleves som urettferdig.
14. Eleven opplever at ”ting” ikke blir som man hadde regnet med (for eksempel at en oppgave viser seg å være vanskeligere enn de eleven først trodde).
15. Eleven oppdager / opplever at det andre gjør er bedre enn den det en selv gjør.
16. Eleven får kommentarer fra andre på særegenheter hos en selv (for eksempel tics).
17. Eleven ”reagerer” på en situasjon som i seg selv er triviell, fordi han/hun trekker inn tidligere negative opplevelser eller konflikter fra en lignende situasjon / lignende situasjoner.
18. Eleven blir ertet.

(Les mer om ADHD og stress)

Kort om tiltak:

Her er en kort oversikt over de mest sentrale prinsippene, og generelle metodene, som gjelder for tiltak for barn og unge med de ovenfor nevnte diagnoser:

1. Mestringsopplevelser.
2. Tiltak for å redusere stressfaktorer.
3. Kompensering og tilretteleggelse.
4. Få personen det gjelder involvert i ulike tiltak og ” løsninger”.
5. Sørge for at personen det gjelder opplever at det finnes minst ett menneske i ”systemet” som forstår hva som er vanskelig og som har mulighet til å ta del i aktuelle tiltak.
6. Lage en struktur i personens hverdag.
7. Hjelpe personen det gjelder med å få innsikt i sine egne problemer, i den grad vedkommende alder og modenhet gjør dette mulig.
8. At ”omgivelsene” har det nødvendige overskudd og den nødvendige kapasitet til å involvere seg i forhold til tiltak.

Vedlegg:

ADHD og komorbide (ledsagende) vansker. Prosentene angis med ca.-verdier fordi ulike undersøkelser ikke alltid gir de samme resultatene og fordi man ikke alltid er helt enige i hva man skal legge i de ulike betegnelsene.

Opposisjonell atferd (ODD), ca. 50 %                    

Atferdsvansker, ca. 50 %

Sosiale vansker, ca. 50 %

(I praksis blir det mye overlapping mellom disse tre første kategoriene, og ikke alltid så enkelt å si om det er det ene eller andre)

Finmotoriske vansker, ca. 50 %

Søvnvansker, ca. 50 %

Normbrytende atferd (CD)  ungdom, ca. 35 %

Normbrytende atferd (CD) barn, ca. 25 % 

Fagvansker, ca. 35 %

Engstelighet, ca. 25 %

Depresjon, ca. 25 %

Tvang (OCD), ca. 20 %

Dysleksi, ca. 15 %

Forbigående tics, ca. 20 %

Migrene / Hodepine, ca. 15 %

Kroniske motoriske eller vokale tics, ca. 5 – 10 %

TS, ca. 7 %

Panikkfølelser, ca. 6 %

Spiseforstyrrelser, ca. 4 %  

ca. 60 % av barn med ADHD har en eller flere komorbide vansker

Dessuten finnes det en del psykiatriske lidelser som de aktuelle diagnosegruppene kan ha mer av enn andre, men det er ikke tatt med i denne oversikten.

En takk til Gerd Strand og Geir Øgrim for verdifulle kommentarer til denne artikkelen.

Tillegg 2020:

For ordens skyld: Dette begrepet «Nevrobiologisk relaterte lærevansker» ligger tett opp til to andre begreper: Det ene er et videre begrep:

"Sammensatte vansker som hindrer læring og utvikling"

og som har følgende kjennetegn:

• Matematikkvansker med særlig kompleksitet
• Språk- og kommunikasjonsvansker, blant annet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Generelle lærevansker i kombinasjon med andre tilleggsvansker
• Lærevansker i kombinasjon med minoritetsspråklig bakgrunn
• Multifunksjonshemming og/eller alvorlig til dyp utviklingshemming
• Non-verbale lærevansker og autismespekterforstyrrelser
• Nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker, som ADHD, Tourettes syndrom
• Sosiale og emosjonelle vansker med særlig kompleksitet)

Se mer om dette her: 

Et smalere begrep, som ut fra nettet ser ut til å være det som brukes mest hos fagpersoner, er dette:

Personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Dette dreier seg da om personer med vansker relatert til ADHD, Autismespekteret og Tourettes Syndrom.

 Se mer om dette her:

Selv foretrekker jeg «nevrobiologisk relaterte lærevansker», og da mer konkret ADHD, Tourettes syndrom, Nonverbale lærevansker (NLD), OCD og Autismespekteret, ut fra følgende grunner:

1.  Disse fem «tilstandene» mener jeg skiller seg ut som en egen gruppe med mange felles trekk og overlappende symptomatologi og etiologi – samt det felles kjennetegn at deres vansker ikke uten videre er lett å få øye på, og følgelig har mulig underregistrering som et felles problem.
2. Jeg mener at det her primært er snakk om en lærevanske (i en vid betydning, og da ikke bare relatert til skolerelaterte lærevansker), og at atferdsvansker «bare» er en av mange sekundærvansker, selv om atferdsvansker er en del av diagnosekriteriene. Det samme kan man også si om sosiale vansker og psykiske vansker.
3. Min erfaring er at elever med slike vansker ofte har mange av de samme stressområdene, og trenger mange av de samme tiltakene.
4. NLD er en vanske som det ser ut til at skole, hjem og hjelpeapparat så langt har viet relativt lite oppmerksomhet og/eller vet for lite om, noe som gjør at jeg tror at vi her snakker om en gruppe med relativt stor underregistrering av vansker. At det, relativt sett, er lite søkelys på NLD, henger kanskje sammen med at NLD så langt ikke tatt med som noen formell diagnose i helsevesenet.
   
   Men, som kjent, "kjært barn har mange navn". Og så lenge man vet, og er tydelig på, hva man legger i ulike begreper, mener jeg vi her kan leve med at man her bruker ulike betegnelser.
   
   

Copyright © 2004 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer