Motiver for medlemskap i Jehovas vitner

Som en gjenytelse til at Jehovas vitner innordner seg under Selskapet Vakttårnet tilbys de intellektuell vekst (gjennom innledende studier for potensielle medlemmer og kursing av medlemmer), åndelig vekst (gjennom omfattende fokusering på læremessige og metafysiske begreper), og sosial vekst (f.eks. ved fokusering på møtevirksomhet og dør-til-dør-evangelisering).  Singer (1979) har brukt mye tid på studier av avhoppere fra div. nyreligiøse bevegelser (av henne omtalt som "cults" – og som tilsvarer det norske ordet ”sekt”) som særlig rekrutterer unge mennesker. Hun sier f.eks. (s. 24-25): "Cults supply ready-made friendships and ready-made decisions about careers, dating, sex and marriage, and they outline a clear "meaning of life". In return they may demand total obedience to cult commands". Singers formulering minner mye om vurderingene til Bergman (1992, s. 29-30 m.m.). Av motivasjonsfaktorer nevner Bergman følgende:

1. Jehovas vitner viser en stor grad av pågåenhet, omsorg og interesse for nye medlemmer. I denne sammenhengen har noen anvendt begrepet "love-bombing" (Hassan, 1990). Et annet begrep er "reciprocity" (Cialdini, 1984), som innebærer at man føler seg pliktig til å vise takknemlighet f.eks. gjennom lojalitet, som gjensvar på den "kjærligheten" man har blitt møtt med. Det finnes også en teori om sekteriske trossamfunn, at man kan utvikle "far-sønn"-relasjoner, dvs. at det mellom ledere og medlemmer kan oppstå tette hengivenhets- og avhengighetsforhold, som bærer preg av følelsesmessig og atferdsmessig regresjon (Ullma & Abse, 1983).
2. For mennesker med en "uryddig" livsstil vil et samfunn som Jehovas vitner med fokusering på å være et alternativ til en verden preget av "moralsk forfall" kunne tilby dem "struktur" og trygghet.
3. Når en lokal menighet passerer 180 medlemmer pleier den å bli delt i to. Dette gjøres for at menigheten skal være oversiktlig nok til at ingen skal forsvinne i mengden.
4. Følelsen av tilhørighet forsterkes p.g.a. at menigheten er "eksklusiv" i Guds øyne, og tanken om en felles ytre fiende styrker samholdet.
5. Bevegelsen kan tilby tilfredsstillelse, tildekning, kompensering eller andre typer "løsninger" for personer med ulike typer psykiske problemer (f.eks. vil ego-svake mennesker kunne føle seg tiltrukket av en bevegelse med store tanker om seg selv ("Vi er Guds svar til verden"), og som har en hierarkisk struktur man kan "klatre i").
6. Tanken om et nært forestående paradis her på jorden kan gi emosjonell støtte til mennesker med store fysiske og psykiske belastninger, og gjøre at man i større grad kan tåle forsakelse og motgang. Men tanken fører også til det som er medlemmenes karakteristiske livsstil, nemlig kortsiktige perspektiver m.h.t. økonomi, utdannelse m.m., en livsstil som også Jehovas vitner oppmuntrer til.
7. For teologiske grublere og andre "mystikere" passer det bra å treffe noen som er innstilt på å gi svar på alle de eksistensielle spørsmålene de funderer på.
8. Jehovas vitner stiller få eller ingen intellektuelle eller psykososiale krav til potensielle medlemmer. I utgangspunktet er det et enkelt og oversiktlig system de inviteres inn i. Også mennesker med ulike typer sinnslidelser blir i utgangspunktet tatt vel i mot. Mennesker fra lavstatus-grupper har i Jehovas vitner en mulighet til "endelig" å oppleve status. Det er også et dokumentert faktum at Selskapet Vakttårnet har fremstått som forsvarere av undertrykte grupper. Under den 2. verdenskrig tok de f.eks. klart avstand fra Naziregimet, og var kompromissløse i sitt syn på involvering med staten og deltagelse i militærtjeneste. I USA har de ikke hatt problemer med diskriminering av fargete, og i enkelte perioder vært blant de få som har behandlet afroamerikanere med respekt.
9. I kjølvannet av slike prosesser vil Jehovas vitner kunne oppleve økt psykisk mestring (men dette er noe som Selskapet Vakttårnet fokuserer lite på).
10. Hovedoppgaven til menighetens "eldste" er å gi støtte og oppmuntring til Jehovas vitner i deres kamp for Guds sak. I menigheter hvor dette fungerer, vil slik støtte være av stor betydning for å "holde ut inntil enden".
11. Jehovas vitner arbeider aktivt for at hele familien skal være involvert i bevegelsen. Når dette er en realitet, kan det ha en positiv effekt på familiens trivsel og sosiale kompetanse, i hvert fall i samvær med andre Jehovas vitner.
12. Spesielt for personer som har vokst opp i Jehovas vitner, og som aldri har fungert i andre sosiale sammenhenger, kan det ofte føles både galt og meningsløst å forlate organisasjonen. Mange opplever organisasjonen som en "total behovstilfredsstiller" og finner det helt uinteressant å vurdere noe alternativ. For mange gir også Selskapet Vakttårnets litteratur og egne observasjoner en bekreftelse på at verden utenfor er svært lite attraktiv.

Bergman (1992) nevner også frykt som en motivasjon: Frykten for ikke å behage Jehova og miste plassen i det jordiske paradis hvis man ikke lever gudfryktig nok eller er ivrig nok i tjenesten. Frykten for "blodskyld" hvis man unnlater å advare mennesker mot Harmageddon.  Frykten for at andre Jehovas vitner skal oppdage at man har "kjetterske tanker". Frykten for å bli "kalt inn på teppet" ved eventuelle mistanker eller avsløringer. Frykten for "tukt" fra ledelsen. Frykt for utestengelse. Frykt for å miste kontakten med sin egen familie. Den omfattende frykten kan føre til at ekte glede blir en mangelvare, og følelsesmessige behov som naturlig oppstår mellom familiemedlemmer må fortrenges for å "overleve" både i forhold til andre Jehovas vitner så vel som i møte med "verden". Frykten for å komme under Satans kontroll. Fordi Jehovas vitner spiller en sentral rolle i "de siste tider" i kampen mellom Jehova og Satan, følger det at Satan vil gjøre alt for å gjøre Jehovas vitner ulykkelige og andre mennesker lykkelige. Og Satan er en mester i å tildekke sin virksomhet. Jehovas vitner må derfor hele tiden passe seg for "Satans listige angrep". “Reports from around the world show that Satan and the demons are as malicious as ever. Some people they strike with illness. Others they harass by robbing them of sleep or giving them terrible dreams or abusing them sexually. Still others they have driven to insanity, murder, or suicide. (“Agents of Evil,” 1994, s.6).

Weishapt & Stensland (1997, 21) hevder i en kontrollert undersøkelse av 20 kvinnelige ex-vitner at frykt for døden og frykt for utslettelse ved Harmageddon var de to mest vanlige følelsesmessige problemene i denne gruppen.

For min egen del vil jeg legge til følgende: Mitt eget inntrykk ut fra lesning av Selskapet Vakttårnets litteratur er at de har en spesiell måte å motivere på: Uttrykk av typen: "Hvis du virkelig verdsetter Guds organisasjon, så må du....", går ofte igjen. Formuleringen inneholder budskapet: "Lydighet mot Gud er det samme som lydighet mot oss og våre påbud". For å forhindre at denne type lydighet skal utføres med en negativ motivasjon, formidles det samtidig en forventning om en positiv motivasjon blant Jehovas vitner: "Hvis du virkelig verdsetter Jehova sin organisasjon, vil du med begeistring lede andre til den" (VT 15.11.73 s.523). "One who truly loves Jehovah does not need constant urging from others to keep active in the service of God" (WT 15.7.70, se også VT 15.12.70 s.561). "Er du ikke glad for at du er en av dem som har et strålende håp å få overleve enden på den nåværende ugudelige tingenes ordning og komme inn i en rettferdig, ny tingenes ordning? (2. Pet.3:13) Det er du helt sikkert, særlig siden dette helt spesielle innsamlingsarbeidet nå uunngåelig nærmer seg sin vellykkede avslutning! - Jes.55:10,11" ("Organisert for å fullføre vår tjeneste (1983) s.5). Denne forventningen om "glad lydighet" gjør at personer som opplever lydigheten som en byrde, i tillegg får en skyldfølelse for ikke å være "glade nok". Dette kan føre til ytterligere innsats for å oppnå "glad lydighet", eller til at "uønskede" følelser tildekkes eller blir fortrengt. Dessuten: Hvis andre Jehovas vitner i samme situasjon også gir inntrykk av å tjene Jehova med "glad lydighet", betyr det at enkelte Jehovas vitner i realiteten kan være motivert for medlemskap på grunnlag av et konformitets-press, initiert av Selskapet Vakttårnet og opprettholdt av andre Jehovas vitner. 

Dette blir et parallelt eksempel til foreldre i Jehovas vitner som tror at "alle andre" familier lever et harmonisk og kjærlighetspreget liv, fordi det er det inntrykket de gir.

Samtidig: I spørsmålet om hva som motiverer for medlemskap i JV, er det ikke minst viktig å lytte til hva enkelte medlemmer av JV selv sier det er som motiverer dem for medlemskap:

Her er noen eksempler på dette:

1. I et svensk diskusjonsforum der JV og ikke-JV deltar sier et aktivt JV følgende: "Har det aldri slagit eratt de flesta JV kanske följer Jesus och Jehova och inte den styrande kretsen? Att de faktiskt prövar de inspirerande utttalen och studerar sin bibel? Att de ser Äldste Bröderna som "herdar" och inte gudar? Att de faktiskt har sökt och inte funnit sanningen någon annanstans än hos JV? Att de stannar i organisationen för att det är där anden finns? "
2. Familier som på nettet forteller hva det faktisk betyr for dem at de er JV, se f.eks. http://www.fvn.no/tema/article570616.ece
3. Representanter for JV som forteller det samme, se f.eks. http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=18923  

Beckford (1975) fortok i sin tid en intervju-undersøkelse av 180 Jehovas vitner i England, ut fra en sosiologisk vinkling. Han refererer i sin bok til tre vanlige hypoteser (s.126-132) på hvorfor personer generelt ønsker å gå inn i sekter:

Frustrasjon-kompensasjons-hypotesen (Zetterberg (1957) s.189): Personen oppsøker f.eks. sekten for å kompensere for en opprinnelig lavstatus-posisjon.

Tilbud om en altomfattende helhetsforståelse av virkeligheten (Berger, 1967).

Sosial solidaritet (Durkheim). I sekten kan man finne en plattform for sosial solidaritet og integritet man tidligere har savnet. Denne hypotesen kan konkretiseres ved å hevde at sannsynligheten for at en person går inn i en religiøs sekt blir større jo svakere ens sosiale nettverk er, jo større behovet er for å bli integrert i en "varm primærgruppe", og jo mer personen tar avstand fra det samfunnet han/hun lever i.

Hypotesen kan også konkretiseres på makroplan, f.eks. slik: "Jo større og mer omfattende omveltninger i et samfunn, desto større marked for religiøse sekter" (jfr. uttrykket "å fiske i opprørt vann").

Et hovedanliggende for Beckford var påstanden om at disse tre prinsippene også gjaldt for Jehovas vitner, og gir følgende begrunnelse for dette:

Jehovas vitner gir med sin hierarkiske struktur og statusposisjoner spesielt god anledning til å kompensere for lavstatus.

Selskapet Vakttårnet (og evangelister) setter sin ære i å forklare "alt". I motsetning til de fleste andre trossamfunn, som fortsatt har elementer av "metafysisk uforståelighet", er de frie for dette. Og dette henger sammen med deres overbevisning om å være i direkte kontakt med Gud og hans "hemmelige planer".

Av de 180 Jehovas vitner som var blitt rekruttert via dør-til-dør-evangelisering fant Beckford (s.183-184) følgende "typiske" kjennetegn:

De hadde hatt en konvensjonell kristen oppvekst. Den klassiske varianten var personer som har vokst opp men en respekt for Bibelen, men som har opplevd å ikke få svar på (for dem) mange viktige spørsmål, verken fra Bibelen eller fra sine foreldre. Selskapet Vakttårnets strategi for evangelisering bærer preg av å ha dette som en viktig målgruppe, ved på et tidlig tidspunkt å signalisere at de kan besvare spørsmål som personen kanskje lenge har lurt på, f.eks. "hva med all ondskapen i verden?", "hvorfor er det så mange falske kristne?", "er det mulig å leve i Guds plan"? "hvordan kan vi forholde oss til en verden der problemene bare øker"? og "hvordan kan vi leve et bedre liv"?

Aldersmessig har de passert puberteten (som ellers er et vanlig tidspunkt for religiøs omvendelse). Ikke så sjelden rekrutteres unge ektepar som er usikre på hvordan de skal gi barna sine en god oppdragelse.

Personer som i sitt arbeid, og/eller privat, har et lite utviklet sosialt nettverk. Dermed har de lite med utenforstående refereansegrupper som de underveis kan diskutere læren til Selskapet Vakttårnet med, før de eventuelt beslutter seg for å bli et Jehovas vitner.

Svært få var blitt rekruttert gjennom venner i Jehovas vitner, noe som gjenspeilet den sosiale isoleringen i Jehovas vitner i forhold til verden ellers, og bare 3 % hadde selv tatt initiativ til å bli med i Jehovas vitner.

Når det gjelder omvendelse til Jehovas vitner bør en være oppmerksom på at det i forhold til religiøs omvendelse i sin alminnelighet finnes flere grunnleggende forståelsesrammer:

1. Freuds synspunkt om at det utelukkende er et resultat av ubevisste psykiske prosesser knyttet til oppveksten (Wikström 1989, 110-115).
2. At slike prosesser kan danne et utgangspunktet for omvendelsen (Lavik 1985).
3. Mennesket blir omvendt som et resultat av et religiøst system som gjennom visse teknikker systematisk hjernevasker "offeret" (Lifton 1961, Beckford 1978, Elman 1987, Hassan 1990). Dette perspektivet er iflg. Ringnes (1997 s.11) også mest vanlig hos ex-vitner.
4. Mennesket er et rasjonelt vesen som står fullstendig fritt til å omvende seg selv og forme sitt liv (Lofland 1977, Tremmel 1971).

Årsaken til slike ulike forståelser kan skyldes ulikt menneskesyn (Kilbourne & Richardson 1988, s. 14, Ringnes 1997, s. 14). Det kan også henge sammen med at hovedkjennetegn ved en religiøs omvendelse faktisk varierer fra individ til individ, og at man kan ha kombinasjoner av disse elementene i ulik grad.

Ringnes (1997) mener at omvendelse til Jehovas vitner innebærer en etablering av en ny virkelighetsforståelse som bla. kan føre til at tidligere tolkninger av virkeligheten når blir sett i et helt nytt lys gjennom redefinering og retrojisering. Dette fører til at opplevelsen av selve omvendelsen  i etterhånd vil skifte karakter. Formularene blir da: "Den gang trodde jeg. Nå vet jeg" og "Jeg visste det allerede den gang, men uklart". Slike mekanismer vil kunne føre til feilkilder når personer retrospektivt skal beskrive sin situasjon før man ble et Jehovas Vitne, eller før man forlot Jehovas vitner. "Det en person beretter om sin egen omvendelse er rekonstruksjoner av hva som ble opplevd "den gangen"((Ringnes 1997, 14-15).  Tilsvarende vil det også bli når man på grunnlag av intervju vil prøve å finne ut hva som motiverte for medlemskap i Jehovas vitner.

Ringnes (s. 109) mener også at det er såpass mange likhetstrekk mellom hvordan omvendte Jehovas vitner har opplevd sin omvendelse, at det er mulig å gi en rimelig presis beskrivelse av en "typisk" omvendelses-prosess til Jehovas vitner, noe hun beskriver nærmere i sin hovedoppgave. Internt i Jehovas vitner finnes også "typiske omvendelses-beretninger" som fungerer som et forslag til hvordan det enkelte medlem kan omtale sin egen omvendelse. Disse beretningene bidrar også til å styrke samholdet og identiteten hos de som er Jehovas vitne ("vi har opplevd det samme").

Når det gjelder hvordan Jehovas vitner selv begrunner sin omvendelse, mener Ringnes (1997, s. 116 -131)) at følgende er vanlige:

1. Man henviser til et tidligere latent religiøst behov.
2. Man har oppdaget/avslørt falskheten ved andre religioner, det politiske system, vitenskapen mm.
3. Man har oppdaget/avslørt at det som Jehovas vitner står for er sant (den mest vanlige forklaring).
4. Emosjonelle tilknytninger (inkludert kjærlighets-forhold) til andre i Jehovas vitner.
5. Den omsorgen man ble møtt med.
6. Andre, for en selv viktige, personer fikk kontakt med Jehovas vitner eller var et vitne.

Samtidig taes det avstand fra at man ble omvendt på grunn av:

1. Gruppepress og "påvirkning" fra Jehovas vitner.
2. Sykdom el.l.
3. Problemer i barndommen.
4. Et kall.

Generelt faller forklaringstyper i omvendelses-beretningen innenfor følgende kategorier:

1. Forklaringer som tar utgangspunkt i personen selv.
2.  Forklaringer som tar utgangspunkt i personens forhold til andre.
3.  Forklaringer som tar utgangspunkt i gruppen.
4.  Forklaringer som det tas avstand fra.

Referanser

Arlebrand, H. (1992): Drømmen om riket. Nytt Liv. Box 25032, 40031 Gøteborg.

Beckford,  J.A. (1975): The Trumpet of Prophesy. A Sociolgical Study of Jehova's Witnesses. Basil Blackwell, Oxford. England.

Beckford, J.A. (1978): Accounting for Conversion . British Journal of Sociology, vol.. 29/1978: 249-262.   

Berger, P.L (1967): The Social Reality of Religion. Faber & Faber. London.

Bergman, J. (1992): Jehovah's Witnesses and the Problem of Mental Illness.     Witness Inc. P.O.Box 597   Clayton, USA.

Cialdini, R.B.: Influence. The New Psychology of Modern Persuation. Quill, New York.

Elman (1987). L-L.: Hjärntvätt bland religiösa sekter - et sociologiskt persepektiv, Religion och Samhälle, Religionssosiologiska Institutet, 9/1987, Stockholm.

Hassan, S. (1990): Combatting Mind Control. Park Street Press. Rochester. England.

Lavik, N.J. (1985): Frelst eller forført? Om "hjernevask" og psykologisk påvirkning i ny-religiøse sekter, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. s. 70.

Lifton (1961), R.J.: Thought Reform and  the Psychology of Totalism. A Study of Brainwashing in China. NK. New York. 

Lofland, J. (1977) : Becoming a World-saver Revisited. American Behavioural Scientist, vol. 20/1977: 805-818.

Munters, Q.R. (1973): Abstract of Recruitment as a Vocation: The Case of Jehovah’s Witnesses. Sosiological Abstracts.  

Tremmel W.C (1971) : The Converting Choice. Journal for the Scientific Study of Religion, vol. 10/1971: 17-25.

Selskapet Vakttårnet (1983): Organisert for å fullføre vår tjeneste. Enebakk

Ringnes, H.K. (1997) : Hvordan kom du i sannheten?. En studie av omvendelse til Jehovas vitner. Hovedoppgave i Psykologi. Psykologisk Institutt. Norges teknisk-vitenskapelige universitet.

Singer, M.(1979): Coming Out Of The Cults. Psychology Today, 12:72-82.

Ullman, R.B. & Absie, D.W. (1983): The group Psychology of Mass Madness: Jonestown.     Political Psychology, 4, 637-661.

Watchtower Bible and Tract Society: Watchtower (WT) (på norsk: Vakttårnet (VT)).  Brooklyn. USA. 

Watchtower Bible and Tract Society: Agents of Evil. 1994 Brooklyn.USA. 

Weishaupt & Stensland (1997). Wifely subjection: Mental Health Issues in Jehovah’s Witnesses Women. Cultic Studies Journal 1997. Vol 1 (se også: http://www.freminds.org/psych/wifely.html)

Wickström, O. (1993): The Psychology of religion in Scandinavia. The International Journal for the Psychology of Religion, vol. 3/1993: 47-65.

Zetterberg (1957): Compliant actions. Acta Sociologica, 2.

Copyright © 2013 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer