ADHD illustrert ved metaforer

(En tidligere og forenklet utgave av denne artikkelen er publisert i "Stå På" nr. 1 – 2001, s. 15 – 18)

A. Bedriften

(Freltofte, 1994)

Man tenker at hjernen består av tre deler:

1. En del, hjernestammen, som sørger for den grunnleggende reguleringen i forhold til temperatur, søvnbehov osv. Hjernestammen siler også bort informasjon eller stimuli som ikke representerer noe nytt. Det tilsvarer portnerfunksjonen, som bestemmer hvem / hva som slippes inn i bedriften, kantinedrift og vaktmestertjeneste.
2. En annen del, bakre deler av hjernebarken, står for det å bearbeide inntrykk. Det tilsvarer selve produksjonsenheten.
3. En tredje del, frontallappen, står for handling, kontroll og styring av det som skjer i hjernebarken. Det tilsvarer eksportavdeling og ikke minst administrasjonen i bedriften.

ADHD kan da f.eks. illustreres som en bedrift som er underbemannet i administrasjonen. Dette kan føre til at:

• produksjonsenheten må “tenke selv”, men mangler den nødvendige kunnskap og oversikt til at produksjonen kan flyte på en rasjonell måte.
• man har kjøpt inn for lite, eller for mye, råstoff.
• det produseres for lite, eller for mye, i forhold til etterspørselen.
• man gjør ting i feil rekkefølge.
• man gjør de samme operasjonene flere ganger, eller hopper over en viktig operasjon.
• det er ikke samsvar mellom ulike oppgaver og den bemanningen man har satt på de ulike oppgavene. Dette fører til unødig “venting” og “utslitthet”.
• det er dårlig tilgang på reservedeler.
• det som produseres har for kort holdbarhetstid.
• det som kommer ut fra produksjonen blir tilfeldig og uforutsigbart.

Nedsatt “vaktmesterfunksjon” som på ulike måter gjør det vanskelig for produksjonsenheten kan også være en måte å illustrere et ADHD-problem på. Det slurves med energiforsyning og oppvarming, og de riktige råvarene slippes ikke inn.

B. Direktøren

Men selv når administrasjonen i seg selv fungerer kan det oppstå problemer. La oss tenke oss en administrativ leder som har delegert ansvar for ulike oppgaver nedover i systemet, oppgaver som er tenkt å kunne fungere ”automatisk” slik at ledelsen kan få konsentrert seg om de mer overordnede oppgavene. For eksempel kan det dreie seg om forværelse som har fått som oppgave å ”sile” hva som kommer inn til direktøren. Dette skjer ved at forværelset kontrollerer, organiserer og prioriterer innkommet post, telefoner og hvem som skal få slippe inn til sjefen. Dette betyr at den administrerende direktører er helt avhengig av at forværelset fungerer for at vedkommende skal kunne arbeide effektivt.

Hvis forværelset en dag har problemer med bemanningen øker faren for at “alt” mer eller mindre kommer ukontrollert inn. Alle “må” snakke med direktøren umiddelbart, og direktøren må rette oppmerksomheten mot ”alt”. Direktøren blir dermed avledet og etter hvert utslitt, og får ikke gjennomført det han/hun egentlig hadde tenkt å gjøre den dagen.

Ellers er det vel å si om denne illustrasjonen at denne direktøren er mer hjelpeløs en ”administrasjonen” i den første illustrasjonen.

C. Lyskastermodellen

(Øgrim, 1998).

Vår oppmerksomhet kan sammenlignes med en lyskaster som “fokuserer” på ulike områder. Menneskene har forskjellige, og varierende, “lyskastere” i forhold til

• om lyskasteren lyser “fokusert” eller “diffust og bredt”.
• hvor mye man kan zoome inn.
• evnen til å holde fokus “lenge nok”.
• evnen til å endre fokus når situasjonen tilsier det.
• hvor mye energi man har i lyskasteren.

D. Hunden

Hva tenker en hund som går omkring og snuser på bakken? Jo, den tenker: “Hva er det? - Hva er det? - Hva er det?- Hva er det? - Hva er det? - Hva er det? - Hva er det?”. Dette kan illustrere problemet med impulsivitet hos barn som viser stor oppmerksomhet til det han/hun sist blir oppmerksom på, men der interessen for dette daler fort.

E. Stroboskop

(et instrument som i små lysglimt ”fryser fast” enkelte bilder i en lengre serie) ( Möllervärn, 1997)

“Kognitive og affektive erfaringer hos barn med ADHD kan sammenlignes med et liv under et stroboskop, hvor lysglimtene gir en usammenhengende opplevelse. Plutselige skiftninger i oppmerksomhet og korte, diskontinuerlige erfaringer fører til en ustabil oppfattelse av omverdenen. Erfaringene får ikke sammenheng, de blir ikke sammenkoblet. Dette hemmer muligheten for å danne komplekse strukturer, liksom muligheten for at de blir lagret i langtidshukommelsen eller i form av kognitive skjemaer”.

F. ”Tatt på fersken”

De fleste av oss har vært oppe i situasjoner der vi kan oppleve omgivelsene som mer eller mindre fragmentariske, mangler den store oversikten, reagerer ut fra følelser og ikke det fornuften tilsier, e.l. Noen kan beskrive dette som en ”nummen” følelse. Barn med ADHD-vansker kan ha en slik opplevelse mer eller mindre konstant, eller for eksempel i tilknytning til skolearbeid. En illustrasjon på dette fenomenet kan f.eks. være den ubehagelige følelsen man får når man kjører inn i en bli bakfra og ser at sjåføren i bilen foran er på  vei mot ens egen bil.

G. Skylapper

Å ha et ADHD-problem kan sammenlignes med å være en hest i et kappløp der hesten ikke har skylapper. Hensikten med skylapper er å ikke bli distrahert av de andre hestene og det å ha målet i fokus. Denne illustrasjonen passer bra i forhold til barn som strever med avledbarhet.

H. Sykling

Første gang et barn skal lære å sykle er det usikkert. Det må rette oppmerksomheten mot mange ting på en gang (holde balanse, være i bevegelse framover, holde hendene på rattet, bevege bena riktig, osv.) og barnet trenger støtte i form av en voksen som hjelper til, eller for eksempel i form av et støttehjul. Men etter å ha gjentatt dette noen ganger, vil gradvis noen av alt det barnet må rette oppmerksomheten mot bli til ferdigheter som ”går av seg selv” dvs. det blir automatisert. Barnet kan sykle lengre uten å trenge pause, trenger gradvis mindre støtte, og får en stadig økende kapasitet til å rette oppmerksomheten mot andre viktige ting, for eksempel trafikkbildet rundt, og etter hvert også få kapasatitet til å prate med andre som sykler ved siden av, eller tenke på andre ting, uten at det går ut over sikkerheten ved syklingen. Barn med ADHD-vansker har ofte problemer med denne en tilsvarende automatiseringsprosess. Barnet må stadig rette oppmerksomheten mot det som for andre jevnaldrende er relativt trivielt og som går automatisk. Et eksempel på dette er når et barn med ADHD-vansker etter hvert blir sliten av å sitte og følge med i klassen og jobbe samtidig fordi han/hun hele tiden må konsentrere seg om å ha rett fokus, unngå å bli avledet, holdeseg i ro, osv. På hjernenivå dreier dette seg om frontallappen som er viktig i forhold til arbeidsminne og eksekutive funksjoner (planlegging osv.). Hvis ikke andre deler av hjernen etter hvert kan overta oppgaver som frontallappen hadde i begynnelsen, vil ikke frontallappen få frigjort kapasitet til å kunne konsentrere seg om andre, og etter hver mer vesentlige, oppgaver.

I.  TV- apparater

Barn med ADHD-vansker som har problemer med å sortere ut inntrykk kan sammenlignes med det å sette på 7-8 Tv-apparater og prøve å følge med på alle programmene samtidig.

J. Fotballspilling

Det som skiller en god fotballspiller fra en dårlig fotballspiller er ikke nødvendigvis et spørsmål om hvem som kan sparke hardest, hvem som kan løpe fortest eller hvem som har best kondisjon. Det dreier seg heller om følgende: En god fotballspiller har evnen til å ha et overblikk over spillets gang, kan vurdere hva ulike ”trekk” videre framover kan føre til, har evnen til raskt å endre planer for egen forflytning når det er nødvendig, har evne til å slappe av og samle krefter når det er mulig, og finne sine rette posisjoner til en hver tid (jfr. beskrivelsen av den norske fotballproffen Øyvind Leonardsen: ”Han er best uten ball”). Generelt kan man si at en god fotballspiller kjennetegnes av å disponere sin oppmerksomhet og aktivitet på en hensiktsmessig måte ut fra det som er lagets målsetning – å lage mål. Omvendt vil en dårlig fotballspiller ofte kjennetegnes av at han i for stor grad mangler oversikt, virrer omkring på banen og bruker sine krefter på en lite hensiktsmessig måte.

Denne forskjellen på en god og dårlig fotballspiller kan illustrere forskjellen på et barn med og uten ADHD-vansker. En fotballspiller blir aldri god med mindre han utvikler evnen til å planlegge, tenke strategisk, tenke ”lag” og kunne velge sine handlinger på grunnlag av kortsiktige og langsiktige vurderinger. Og skal et barn kunne mestre det å fungere sosialt og faglig må også slike ferdigheter utvikles. Her er det barn med ADHD-vansker ofte kommer til kort.

K. 17-mai-tog

Et barn med ADHD-vansker beskrev selv sine oppmerksomhetsvansker slik: ”Når en lærer gir en beskjed til meg i klassen er det omtrent som når noen snakker til meg mens man går i et 17-mai-tog”.

L. På skinner

For noen barn går det ”på skinner” når de arbeider: De holder fast på det målet de har satt seg og lar seg ikke distrahere av ulike ”sidespor”, slik et tog på skinner holder kursen rett og heller ikke kommer inn på sidespor. Her har barn med ADHD-vansker ofte problemer. Målet er uklart i utgangspunktet, de glemmer målet, og de lar seg lett avlede ved å komme inn på et”sidespor”, eller i værste fall havner ”i grøften”.

M. Hjulspor

Enkelte barn strever med at de er rigide og ikke greier å endre atferd når situasjonen tilsier at det er rimelig. Det kan sammenlignes med en bil eller sykkel som er kommet inn i et ”hjulspor” og som ikke kommer ut av det uten videre.

N. Rytteren

Noen barn opplever det som følgende rytter: ”Rytteren sprang opp på hesten sin og red som en gal i alle retninger”.

O. Drosjesjåføren

Det finnes et eksempel på en voksen med ADHD-vansker som jobber som drosjesjåfør, men som får problemer fordi han ikke har tålmodighet til å vente lenge nok til han får en kunde. I stedet hender det at han etter en stund forlater en kø med mange drosjer, for deretter å søke en ny drosjekø som han kanskje også etter en stund forlater fordi han ikke har tilstrekkelig tålmodighet til å vente til han selv får en passasjer. Han får dermed en tendens til å ”vandre” mellom ulike drosjeholdeplasser med lite inntekter.

Dette eksemplet kan også brukes som en illustrasjon på lærevansker som enkelte barn med AD/HD-vansker kan ha. Mange barn med ADHD forlater oppgavene før de er ferdige, og kommer aldri i mål med prosjektet sitt.

P. Dirigenten

Det å ha et ADHD-problem kan sammenlignes med et orkester som mangler dirigent. ”Det hjelper ikke om de enkelte musikerne er dyktige dersom den som skal integrere og avpasse deres innsats ikke fungerer” Ved ADHD kan språk, intelligens, hukommelse osv. være i orden, men kommer ikke til uttrykk pga. dårlig ”dirigent”.(Geir Øgrim, NK-info 4/00 s. 8).

Q. Jernbanestasjonen

Å ha et ADHD-problem kan oppleves ”som å være på en jernbanestasjon der man virrer omring og ikke helt vet hvor man skal, der det er masse mennesker rundt omkring som man blir distrahert av, og der det samtidig kommer meldinger fra høyttaleren som man ikke helt får tak i”.

R. Labyrinten

Når man går inn i en labyrint må man som regel ofte sjekke ut ulike alternativer. Denne ”sjekkingen” kan lett ta overhånd ved at man f.eks. av ren nysgjerrighet, eller fordi man ikke er tilstrekkelig målstyrt, roter seg bort i stadig nye sideveier, med det resultat at man til slutt ikke finner tilbake igjen til utgangspunktet, eller kort og godt glemmer bort det som var det opprinnelige målet. På samme måte kan det å ha ADHD medføre at man lett ”roter seg bort”, enten i forbindelse med det man tenker, eller det man holder på med.

S. Bil med bremser

En del barn med ADHD-vansker som strever med uro og impulsivitet, og som på ulike måter prøver å kontrollere/dempe dette, kan lette bli slitne fordi de opplever at de bare delvis (eller ikke) greier det. Dette kan illustreres med en bil som går varm fordi man gassen har hengt seg opp og derfor må bremese hele tiden.

T. Kommunen

Hvis en kommune ikke greier å styre sin egen økonomi, må den settes under administrasjon fra staten. Staten må da for en periode ”detaljstyre” kommunen, men vil over tid kunne trekke seg ut etterhvert som kommunen greier seg på egen hånd. På samme måte er et barn med ADHD-vansker avhengig av at de voksne ”administrerer” barnet inntil barnet (eventuelt) over tid får mere kontroll over seg selv.

U. Flyplassen

Her følger en illustrasjon på lærevansker som er vanlig å finne hos barn med ADHD-vansker, nemlig ”flyplassen”: Hvilke faktorer er avgjørende for at en flyplass skal kunne fungere optimalt og effektivt? Her kan det dreie seg om flyplassens evne til å:

1. Vurdere hvor mange fly den kan motta pr. tidsenhet (prosesseringskapasitet).
2. "Lagre" fly som må sirkle over flyplassen før de får lande (arbeidsminne).
3. Organisere rekkefølgen av (a) fly som skal lande og (b) passasjerer som skal gjennom resten av flyplassen (sekvensorganisering).
4. La prosessen gå sin gang i et rimelig tempo (prosesseringshastighet).
5. Finne balansen mellom det å ekspedere passasjerene tilstrekkelig raskt, samtidig som hensyn til sikkerhet og andre faktorer også må ivaretas (evne til å finne en rimelig balanse mellom kvalitet og tempo).
6. Kunne se framover og ligge i forkant av mulige problemer (være forutseende og ha planleggingsevne).
7. Ikke la seg forstyrre av uvesentlige problemer (avledbarhet).
8. Opprettholde et stabilt tempo over tid (vigilans, utholdenhet).
9. Unngå ikke-planlagte pauser (pauser).
10. Ha godt innarbeidede rutiner på de ulike oppgaver (automatiseringsevne).
11. Ha en god oversikt (struktur).
12. Ikke bli sliten og opprettholde motivasjonen (slitasjefenomener, motivasjonsproblemer).
13. Unngå av virksomheten stopper helt opp (sammenbrudd).

De ulike faktorene påvirker hverandre og er avhengige av hverandre, og her gjelder regelen om at ”kjeden ikke er sterkere enn det svakeste ledd”. I hvilken grad disse faktorene fungerer tilfredsstillende og er samordnet er avgjørende for flyplassens totale effektivitet.

”Flyplassen” kan illustrere ulike lærevansker hos barn:

1. Fly blir bedt om å snu fordi flyplassens kapasitet blir overskredet - Barnet kan ha en begrenset kapasitet i forhold til hvor mye informasjon det kan motta og bearbeide pr. tidsenhet (begrenset prosesseringskapasitet).
2. Flyplassen kan glemme at det finnes fly som fortsatt venter i lufta - Barnet kan ha problemer med å lagre informasjon med henblikk på senere bruk (problemer med arbeidsminne).
3. Enkelte grupper av passasjerer må vente urimelig lenge fordi andre ”sniker i køen” - Barnet kan ha problemer med å gjøre ting i den mest fornuftige rekkefølgen (problemer med sekvensorganisering).
4. Det oppstår en ”flaskehals” fordi man bruker for mye tid på passasjerene i tollen – Barnet arbeider for sakte (problemer med prosesseringshastighet).
5. Flyplassen blir for opptatt av høyt tempo eller for opptatt av sikkerhet – Barnet jobber ”fort og galt” eller for sakte og nøyaktig (problemer med å finne en rimelig balanse mellom kvalitet og tempo).
6. Flyplassen er ikke forberedt på varslede endringer i været – Barnet blir stresset av uventede endringer (begrensning i forhold til ”forutseenhet” og planleggingsevne).
7. Flyplassen blir distrahert unødig pga. en falsk melding om bombe på flyplassen – Barnet lar seg avlede av uvesentligheter i arbeidsprosessen (avledbarhet / distraherbarhet).
8. Flyplassens arbeidskapasitet og effektivitet varierer over tid – Barnet har en ustabil arbeidskapasitet og har problemer med fokusert oppmerksomhet over tid (vigilansproblemer).
9. Flyplassen tar pause p.g.a. tåke - Barnet kan i perioder være ”lost in a fog” (pauser).
10. De ansatte på flyplassen har problemer med å innarbeide gode rutiner og å lære av tidligere erfaringer – Barnet må stadig "finne opp hjulet på nytt" (automatiseringsvansker).
11. Administrasjonen har ikke oversikt over alt det som skjer på flyplassen – Barnet har ikke oversikt over det som skjer i klassen (oversiktlighetsproblemer / strukturproblemer).
12. De ansatte blir av ulike grunner slitne og umotiverte – Barnet blir sliten og umotivert (slitasjefenomener, motivasjonsproblemer).
13. De ansatte på flyplassen streiker – Barnet ”streiker” (sammenbrudd).

V. Filtre

Det finnes mang slags filtre, for eksempel kaffefiltre, tesiler og dørslag. Noen filtre slipper mye gjennom, andre lite. En del barn med ADHD-vansker strever med det å kunne skjerme seg fra inntrykk ”utenfra”. Selv kan de oppleve det som om de er ”invadert”. Likeledes kan de streve med det å skjerme seg fra egne innfall og ideer som kommer ”innenfra” (impulser). Å ha et slikt dårlig filter i ”begge ender” kan sammenlignes med det å være under ”kryssild”.

W. Allergi

Å ha ADHD-vansker kan sammenlignes med det å ha allergi: En som er allergisk er det hele tiden. Men det merkes bare i perioder hvor man blir utsatt for et miljø som har visse særtrekk som man er ”sensitiv” på. Tilsvarende med ADHD. Barnet kan i en del situasjoner oppføre seg tilsynelatende ”normalt”, men i møte med ulike stressfaktorer viser seg fra en mer problematisk side. Aktuelle stressfaktorer kan for eksempel være når barnet er ikke uthvilt, når barnet blir ”mast” på, når barnet har konsentrert seg over lengre tid, når ”ting” begynner å bli kjedelig, ved brå situasjonsendringer eller når det er mye støy og intense inntrykk rundt det.

X. Legge puslespill

En som legger puslespill må få oppleve selv å legge puslespillet, samtidig som vedkommende også må ta i mot råd fra andre. Men dette kan bli vanskelig hvis vedkommende har liten innsikt i egen begrensning, er skeptisk eller negativ til råd fra andre, eller kanskje mister en brikke på gulvet uten å være oppmerksom på det. Vedkommende vil da bare fortsette å gjøre feil på puslespillet og kanskje til slutt miste interessen for det. Tilsvarende vil barn med ADHD ofte ha problemer med å holde fast på, sortere og organisere inntrykk utenfra og egne tanker. De kan derfor ha et spesielt behov for veileding fra andre i denne prosessen. Men hvis de har liten innsikt i sin egen begrensning og i tillegg opplever råd fra andre som ”masete” kan det skje at de gir opp og bare ”melder seg ut”.

Y. Ulike tegneseriefigurer og TV-figurer

Tegneserier og TV fremstiller ofte personer / dyr som en karikert, og forenklet utgave av menneskelige sider i alle dens variasjoner. Det er derfor ikke overraskende her å finne figurer som i mer eller mindre grad kan gi assosiasjoner til barn med ADHD-vansker. Her er noen eksempler:

1. Tigergutt (den hyperaktive)
2. Emil i Lønneberget (den hyperaktive)
3. Den ville ungen (den hyperaktive)
4. Professoren (den som er uoppmerksom og som har lett for å glemme)
5. Hulken (den eksplosive)

Slike figurer kan være et utgangspunkt for å hjelpe barn med ADHD-vansker å forstå sin egen situasjon.

Det er verd å merke seg at man hos disse figurene lett kan få øye på forsonende trekk: Eks. Tigergutt er velmenende og entusiastisk, Emil er aktiv og kreativ, Den ville ungen er glad i sin mamma, Professoren er intelligent og Hulken kan ikke noe for at han er slik. Slik sett kan slike ”helter” også gi mulighet for en positiv identifisering, noe som kan være nyttig for barn med ADHD-vansker som strever med å akseptere seg selv.

Illustrasjoner på det å bruke medisiner for ADHD-vansker:

1. Smøring: Bruk av AD/HD-medisiner er som å smøre en maskin: Maskinen er der, men må ha regelmessig tilførsel av smøring for å virke mest mulig effektivt. Her dreier det seg for eksempel om å sørge for at den delen av sentralnervesystemet som skal kontrollere impulser skal kunne jobbe mer effektivt.
2. Insulin: Mange personer som har diabetes (sukkersyke) er avhengig av å få tilført insulin som medisin fordi kroppens egen insulinproduksjon ikke fungerer tilfredsstillende. Og selv om ikke AD/HD-medisiner inneholder stoffer som kroppen har for lite av, er det likevel et poeng at slike medisiner hjelper til der det er en biokjemisk ubalanse i kroppen.
3. Benbrudd: Mens en person venter på at et ben skal gro på naturlig måte, er det viktig å kompensere for bruddet og avlaste det svake punktet ved at personen får benytte seg av en krykke. Dette vil kunne personen økt opplevelse av mestring og kunne forhindre at andre og nye problemer utvikler seg (sekundære vansker). Men selv med krykke vil personen ikke kunne fungere fullt ut som om vedkommende ikke hadde et benbrudd. AD/HD-medisiner kan brukes for å kompensere for AD/HD-vanskene og forebygge ulike sekundærvansker, inntil disse vanskene mer eller mindre har modnet seg bort, ev. kompensere for et problem som i prinsippet er der hele tiden og som man må ”leve med”.

Referanser:

Freltofte, S. (1994): Hjernens funksjon – En metaforisk populær beskrivelse. ”Spesialpedagogikk” nr. 7/94 s. 11-17.

Möllervärn, A. (1997): AD/HD i et psykologisk utviklingsperspektiv. Temanummer om AD/HD i ”Spesialpedagogikk”, 8/97 s. 21-28.

Øgrim, G. (1998): Hva er egentlig oppmerksomhetsvansker? Typer og tiltak. Stå På! Temanummer om MBD/AD/HD. MBD-foreningen.

Copyright © 2006 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer