Forholdet mellom Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner

Ifølge Jehovas vitner er Selskapet Vakttårnet et organ som er drevet av Jehovas vitner. "Selskapet" er derfor etter deres interne definisjoner kun et verktøy for utbredelse av vitnenes budskap. I VT 15.3.98 (s. 18) hevdes det f.eks. følgende: "Jehovas vitner benytter for eksempel Selskapet Vakttårnet som et lovformelig redskap - ett av mange i forskjellige land - for å kunne utføre sitt arbeid med å hjelpe sine medmennesker, spesielt i åndelig henseende. Men vitnene er innviet til Gud, ikke til et lovformerlig redskap, og deres innvielse til Jehova kommer til å vare evig".

Statuttene for Stiftelsen Selskapet Vakttårnet i Norge tyder imidlertid på at det enkelte medlem har liten mulighet til å påvirke organisasjonen nedenfra slik vi kjenner til i demokratiske styringsformer. I punkt 4 heter det: "Stiftelsen skal ha et styre bestående av 5 medlemmer som utnevnes av Watchtower Bible and Tract Society of Pennsylvania, USA, etter innstilling av det i Stiftelsen sittende styre. Styret utnevnes for 3 år. Såfremt et styremedlem uteblir, utnevnes et nytt medlem etter samme fremgangsmåte". Det er en av grunnene til at jeg mener at forholdet mellom Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner først og fremst kan beskrives i form av de forventninger og føringer Selskapet Vakttårnet har til Jehovas vitner.

En annen grunn er at Selskapet Vakttårnet direkte oppfordrer Jehovas Vitner til å underordne seg dem, og den holdning Selskapet Vakttårnet har overfor medlemmer som er uenige i det Selskapet formidler gjennom sin litteratur, eller gjennom sine lokale representanter. 

Nedenunder har jeg skrevet en del punkter om hva jeg mener kjennetegner Vakttårnet og deres forventninger til sine medlemmer:

1. Ledergruppe uten dyrkelse av karismatiske enkeltpersoner.

2. Hierarkisk system preget av over- og underordnethet.

Eksempelvis forventes det at det enkelte medlem aldri stiller spørsmålstegn ved motivene til sine ledere. I en artikkel om dette med overskriften ”Vær på vakt mot å tillegge andre urette motiver” (VT 15.5.97 s- 26-30) sies det bl.a. følgende: ”Hvis vi tillegger våre brødre urette motiver, tjener vi Satans formål” (s.29) og ”Hvis vi skulle se på våre trofaste medtroende med mistenksomhet, ville det være som å betrakte omgivelsene gjennom briller med linser som gir et forvrengt bilde. Ingenting ville se ut slik det er i virkeligheten (s.29)”. Og videre: ”De som har tillit til Jehova har også tillit til de menn Jehova velger å bruke under gjennomføringen av sine hensikter……For oss i vår tid betyr det å ha tillit til ”den tro og kloke slave” som er utnevnt til å gi oss vår åndelige ”mat i rette tid”, og også til dem i denne gruppen som utgjør det styrende råd. – Matteus 24: 25” (VT 15.8.98 s.12).

Det forventes videre at tilliten og respekten skal gjelde også om den overordnede skulle ha sine mangler: ”Jehova har valgt å bruke lojale og hengivne menn til å veilede sitt folk, selv om de er ufullkomne mennesker. Og selv om de eldste i vår tid er ufullkomne, bør vi derfor betrakte dem som tilsynsmenn ”som den hellige ånd har utnevnt . . . til å være hyrder for Guds menighet”. De fortjener vår støtte og respekt. – Apostlenes gjerninger 20:28” (VT, 15.8.98, s.12-13).

Vakttårnet advarer også generelt mot det å tillegge andre urette motiver, spesielt veiledere: ”Hvis vi tillegger våre brødre urette motiver, tjener vi Satans formål (VT, 15.5.97, s. 29). Det samme gjelder i forhold til foreldre (s.28).

En samlet oversikt over hva Selskapet Vakttårnet legger i det å være lojal finnes i VT 1.8.97 (s. 8), der det bl.a. framgår at lojalitet til organisasjonen går foran hensyn til egne behov, familien, og det å ta opp medmenneskelige problemer: "En eldste sitter en sen kveld og utarbeider en tale til et kristent møte. Han ville ha likt å gi seg og slappe litt av, men han fortsetter å arbeide og finner fram eksempler fra Bibelen og illustrasjoner som vil nå hjordens hjerte og virke oppmuntrende. Den kvelden møtet skal være, tenker et par slitne foreldre i den samme menigheten at det kunne ha vært godt å være hjemme, men de gjør tålmodig barna klar og går på møtet. Etter møtet snakker en gruppe om den talen den eldste har holdt. En søster føler seg fristet til å fortelle at den samme broren en gang såret hennes følelser, men i stedet snakker hun begeistret om et av de fine punktene han trakk fram. Ser du en fellesnevner for disse situasjonene? - Fellesnevneren er lojalitet. Den eldste arbeider lojalt for å tjene Guds hjord; foreldrene kommer lojalt på menighetens møter; søsteren støtter lojalt den eldste. (Hebreerne 10:24, 25; 13:17; 1. Peter 5:2) Ja, vi ser at Guds folk er besluttet på å tjene lojalt sammen med Jehovas organisasjon i alle situasjoner i livet". Og videre (s. 12-13): "Det er naturlig at vi føler lojalitet overfor dem vi er i familie med. Men en slik lojalitet må aldri komme foran vår lojalitet mot Jehova!" Prinsippet er altså følgende (s. 12): "Sann lojalitet i bibelsk forstand tillater ikke at vi setter noe forhold høyere enn vårt lojalitetsforhold til Jehova Gud".

3. Familieliv og privatliv

Det enkelte medlem lever i ”vanlige” familier, og Selskapet Vakttårnet krever ikke noe regelmessig innsyn i det enkelte medlems privatliv. Slikt sett blir det galt å si at de driver med ”hjernevask” eller omfattende grad av kontroll over tanker og følelser. På den andre siden forventes det at det enkelte medlem ikke har oppfatninger og følelser som går på tvers av det Selskapet Vakttårnet forkynner: "De som er teokratiske, vil verdsette Herrens synlige organisasjon og ikke være så tåpelige at de stiller sin egen menneskelige tankegang og oppfatning og sine egne personlige følelser opp mot Jehovas kanal" (VT 15.6.52). Ledelsen har det syn at det er Det Styrende Råd som forvalter hva som er sannhet og konsekvensene av disse sannhetene. Vitner som hevder at det kan være tolkninger som ikke stemmer, forbys å offentliggjøre sine synspunkter, uansett om det er rett eller ikke (Walsh Trial s. 347-348). Dette skaper i flg. Selskapet Vakttårnet et brudd i kommandolinjene, og gjør at medlemmene mister respekten for, og tilliten til, Det Styrende Råd som Guds talerør. Selskapet Vakttårnet advarer også medlemmene mot å lese Bibelen på egen hånd, fordi det hevdes at Gud bare snakker til medlemmene kollektivt, gjennom Det Styrende Råd og ikke direkte til det enkelte medlem.

Botting, Heather & Gary (1984) mener at den kontrollen som Selskapet Vakttårnet legger opp til har paralleller til George Orwells "1984".

Kontroll utøves også ved at man forventer at medlemmer som vil angre egne synder først og fremst tar dette opp med ledelsen, hvilket betyr at det ligger en fare i at slike fortrolige opplysninger om den enkelte senere kan bli “brukt”. “Det å angre er svært viktig, noe som igjen er knyttet til det at en ikke skal skjule synder, verken egen eller andres, men ta problemene opp med eldste i menigheten "(“Kunnskap som fører til evig liv”, 1995). Men man bør være forsiktig med å trekke den slutning at det for eksempel skulle være et personlig behov for makt og kontroll som ligger til grunn for denne “læren”. Selskapet Vakttårnet regner seg som Guds representant på jorden, det er derfor Selskapet Vakttårnet man må gå til for å kunne få tilgivelse fra Gud, hvilket pålegger ledelsen et stort ansvar og en sterk pliktfølelse.

Det er ulike oppfatninger omkring spørsmålet om grad av kontroll. Noen er av den oppfatning at Selskapet Vakttårnet nærmest driver "hjernevask", andre kaller det tankekontroll, andre igjen mener at det enkelte medlem står fritt til å tenke selvstendig. Jeg skal ikke omtale disse. synspunktene nærmere, men en samlet oversikt over "tankekontrollhypotesen" finnes i en artikkel av Nathan Beel (1997) som heter "Mind Control, Propaganda, Social Influence and the Jehovah's Witnesses" som du finner på Internett. Han henviser her f.eks. til ulike kriterier for "kultmanipulering" og "tankekontroll" "(Lifton 1961, Hassan 1990). Se også omtale av slike kriterier hos Ulland (1995).

I følge Ringnes (1997, s.130) fremgår det gjennom personlig intervju med medlemmer av Jehovas vitner at de i ulik grad føler seg styrt og kontrollert av organisasjonen. "På den ene ytterkanten definerer informanten seg selv som forholdsvis fri og uavhengig av den. Denne vil ha frem at selv om en får veiledning av organisasjonen så er det egen samvittighet og egne vurderinger, eventuelt i samråd med nære venner, som er avgjørende i personens liv. På den andre ytterkanten definerer informanten seg som forholdsvis avhengig av organisasjonen i den forstand at personen har full tillit til organisasjonens avgjørelser uansett".

Uansett hva som stemmer for Jehovas vitner i sin alminnelighet og for det enkelte medlem, er det imidlertid et faktum at Selskapet Vakttårnet gir rom for individuell vurdering i forhold til f.eks. utdannelse (se f.eks. "Våkn opp" 8.3.98, s.19-21), barneoppdragelse, alkohol og media. Slike individuelle vurderinger er imidlertid mest beregnet på "gode" Jehovas Vitner (Ringnes, 1997, s. 80). Det forutsettes også at man ikke bryter med Selskapet Vakttårnets grunnleggende moralske og læremessige prinsipper. Prinsippet blir således ”frihet innenfor klart definerte rammer”. Jehovas vitner selv illustrerer dette med sauer som får beite fritt, samtidig som de befinner seg innenfor en innhegning.

Man bør også merke seg at Selskapet Vakttårnet på midten av 90-tallet gav større åpning i forhold til f.eks. avleggelse av militærtjeneste, ved at det nå er akseptert med sivil avtjeneste av verneplikten (VT 1.5.96).

4. Sosial skjerming

• forventning om regelmessig og hyppig frammøte på Rikets sal.
• forventning om pionerarbeid (dør-til-dør-evangelisering), også for barna (se Magnani 1986). 
• et syn på "de utenfor" (= verden) som en fiende. Alle organiserte menneskelige aktiviteter som ikke kan knyttes til deres egen organisasjon er å betrakte som en del av djevelens verk, inkludert offentlige myndigheter.

Samtidig er denne skjermingen moderat i den forstand at det forventes at medlemmene ikke skal isolere seg fra samfunnet for øvrig, men å arbeide i samfunnet arbeide på ordinær måte i samfunnet og (med visse unntak) å omgås andre mennesker på vanlig måte.

5. Sosial trygghet

Selskapet Vakttårnet arbeider for at medlemmenes sosiale og trygghetsmessige behov skal bli dekket innenfor organisasjonen, og at de fullt og helt skal ”leve” for den.

6. Konroll over medlemmenes aktiviteter og tidbruk

Selskapet vakttåret utøver en viss kontroll på hva medlemmene bruker sin tid til ved bruk av systematisk registrering av det enkelte medlems aktiviteter. Menighetsforstandere og andre autoritetspersoner har også fullmakt til å stille spørsmål ved enkeltmedlemmers handlinger hvis det foreligger opplysninger som tilsier at de lever et liv - eller er engasjert i aktiviteter - som ”ikke behager Jehova”.

7. Sammenkobling av lederskap, domsmyndighet og utøvende myndighet ved lovbrudd.

Dette bryter med habilitetsprinsippet slik dette praktiseres i offentlig forvaltning. Et problem her er også at det ikke stilles formelle krav til personer med slike verv, på linje med den offentlige forvaltning i samfunnet for øvrig.

8. Perfeksjonisme

En rød tråd i "Vakttårnet" og "Våkn Opp!" er en fokusering på det å behage Gud gjennom sin livsførsel. Et sentralt prinsipp er også at Jehovas vitner gjennom sin livsførsel, bruk av tid og utseende skal gi et forbilledlig inntrykk utad.

9. Reaksjon ved ekskludering

Selskapet Vakttårnets reaksjon på hvordan man behandler Jehovas vitner som på en eller annen måte gjør seg fortjent til å bli ekskludert er relativt sterk sammenlignet med andre religiøse organisasjoner (Franz 1991 s. 10). Eksempelvis nektes Jehovas vitner å snakke med ex-vitner, og de oppfordres til å "hate" dem (VT 15.6.92). Ex-vitner kan taes inn igjen hvis de tar avstand fra det som gav grunnlag for ekskludering og tilbringer et år på "bakerste benk" i Rikets Sal, uten kontakt med øvrige medlemmer. Denne form for "tukt" er iflg. Selskapet Vakttårnet både en riktig og effektiv metode for å opprettholde nødvendig stabilitet og en god moralsk standard blant Jehovas vitner. 

Man bør for øvrig merke seg at forventninger ikke bare stilles til det enkelte medlem: Det stilles også krav til lokale ledere. Dette gjøres også gjennom deres tidsskrifter, noe som må kunne tolkes både som uttrykk for åpenhet, så vel som en indirekte innrømmelse av at det ikke alltid er slik at lokale ledere er dyktige nok. I Selskapet Vakttårnets formaninger legges det her spesielt vekt på at man møter sine medlemmer med kjærlighet og respekt (VT 15.3.99 s. 10-20). Det presiseres i den samme artikkelen også at uenighet mellom brødre ” i mange tilfeller viser seg at årsaken til uenigheten er dårlig kommunikasjon og ikke onde hensikter” (s. 17). Dette siste, at Selskapet Vakttårnet presiserer at konflikter ofte kan relateres til kommunikasjonsvansker, oppfatter jeg som uttrykk for at Vakttårnet nå er i ferd med å bevege seg bort fra såkalt ”endimensjonale” forklaringsmodeller ved fortolkningen av interne konflikter (forenklet: ”Det er enten din skyld eller min skyld”), noe som historisk ser ut til å ha preget Selskapet Vakttårnet, og nå beveger seg i retning av en mer nyansert forståelsesform ved å se det hele ut fra et samspillsperspektiv.

Referanser

Botting, Heather. & Gary. (1984): The Orwellian World of Jehowah's Witnesses, Toronto, Buffalo and London. 

Franz, R. (1991): Samvittighedskrise Kommentarforlaget, Birkevænget 1, DK  7130 Juelsminde, Danmark (Oversatt fra (1983): "Crisis of  Conscience" Commentary Press. P.O.Box 43532, Atlanta, Georgia 30336, USA.)

Lifton, R.J. (1961): Thought reform  and the Psychology of Totalitarianism. A study of "Brainwashing" i China, New York. USA.

Hassan, S. (1990): Combatting Cult Mind Control. Rochester, VT: Park Street Press. 

Magnani, D. (1986): The kids go to work. Vol. 1: Cruel and unusal punishment. Vol. 2:"Saleskids". Witness Inc. Clayton, CA 94517, 

Selskapet Vakttårnet: (1995) Kunnskap som fører til evig liv. Enebakk

Ulland, D. (1995): Religiøs sekterisme og mentale lidelser. Kirke og kultur, 2/1995.

Walsh Trial (1954), 1958 edition. Scotland.

Watchtowerand Tract Society: Awake! (på norsk: "Våkn opp!"). Brooklyn, USA.

Watchtower  Bible and Tract Society: Watchtower (WT) (på norsk: Vakttårnet (VT)). Brooklyn, USA.

Copyright © 2009 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer