Måleenheter og forstavelser

 I den tiden jeg jobbet i PP-tjenesten gjorde jeg en del erfaringer med å snakke med ungdomsskoleelever å to-manns-hånd om deres behov og utfordringer i tilknytning til matematikkfaget, først gjennom et semistrukturert intervju (http://www.kjelltotland.com/419207410) senere omkring noe av det som da kunne se ut til å være deres behov og utfordringer. En «gjenganger» av vansker dreide seg om problemer med å forstå sammenhengen og betegnelsene knyttet til aktuelle måleenheter (lengde, volum, tyngde) og ulike forstavelser (desi, centi og milli). Et vanlig tegn på at de strevde med dette var at de på spørsmål om hva «desi» betyr, som regel svarte «desimeter». Og hvis jeg da fulgte opp med å spørre om desiliter også var desi, kunne jeg få det samme svaret, eller at eleven ble usikker på svaret.

På bakgrunn av disse erfaringene utviklet jeg en samtaleform som dreide seg om det å sammen med eleven lage et matrisediagram, som jeg har tegnet opp nedenunder. Det viktigste var da å sikre at det var en god dialog, at eleven hele tiden viste interesse og at vi diagrammet og samtalen rundt det utviklet seg i en retning og et tempo som sikret at eleven hele tiden var «med».
Som ved mange gode samtaler blir ofte veien til Rom til underveis. Men jeg har nedenunder laget et eksempel på hvordan en slik samtale kan finne sted. For øvrig er dette med å ha samtaler med elever på to-manns-hånd noe av det viktigste å praktiskere for en matematikklærer, for å kunne sikre at den enkelte elev får et tilpasset undervisningstilbud, noe alle elever har rett til og behov for.

Jeg begynner da å tegne diagrammet der jeg tar med meter, liter og desi og spør hva han/hun tror skal stå til høyre for desi og under meter og liter. Når riktig svar kommer, diskuterer vi forskjellen på meter og liter og på meter/liter og desi. Deretter utvider vi dette til centi og milli. Deretter snakker vi om andre betegnelser på desi, centi og milli og hvordan, og hvorfor man bruker brøker, o/o / o/oo og prosent og promille (Et vanlig svar på hva promille er, er alkohol) som betegnelse på det samme (gjøres dette for å plage elevene, mon tro?). Ev. kan man også ta opp gram og spørre om hvordan gram deles opp. Det er viktig å forstå de to dimensjonene "deler av" og betegnelsene på lengde, volum og tyngde, og bruke god tid til å snakke om hvorfor "man" har laget et slikt system. Etter en slik gjennomgang har jeg pleid å la eleven forklare det samme for meg (med nødvendig støtte fra meg), og får i oppgave å gjenta denne forklaringen ved neste møte. Og selvsagt mye skryt, ros og oppmuntring underveis.

Denne illustrasjonen kan også utvides «oppover» for å snakke om f.eks. kilometer, kiloliter/kubikkmeter, kilogram, etc.

Illustrasjonen kan selvsagt også brukes i gruppeundervisning, under forutsetning av at alle i gruppen hele tiden er «med», og at elevene i gruppen her har omtrent de samme behovene.

For øvrig har jeg her brukt en fremgangsmåte som ligner den jeg har brukt ved «pluss og ganger» (http://www.kjelltotland.com/419231504)

Nyeste kommentarer