Tegnøkonomi

Grunnprinsippet for ”Tegnøkonomi” er å finne en egnet "gulrot" for eleven som kan motivere han/henne for atferdsendring.

Det finnes i prinsippet fire ulike varianter:

1. Positiv atferd på skolen belønnes på skolen
2. Positiv atferd på skolen belønnes hjemme
3. Positiv atferd hjemme belønnes hjemme
4. Positiv atferd hjemme belønnes på skolen

Skal man belønne hjemme eller på skolen?

Med utgangspunkt i problemer på skolen er min erfaring at det ofte er gunstig å belønne hjemme, fordi:

• Det er større tilgang på mulige belønninger hjemme enn på skolen.
• Hvis den som vurderer atferden og den som administrerer belønningen er sammen person, kan det noen ganger føre til at motivasjonen for å motta belønningen forsvinner hvis eleven har en konflikt gående med den som vurderer atferden.
• Opplegget "tvinger" de voksne til å fokusere på det som er positivt. Det kan derfor gi den “utilsiktede effekt” at negativt samspill hjemme (hvis det finnes) blir endret.
• Man forhindrer problemet med at andre elever reagerer på urettferdigheter.

Belønning på skolen kan være aktuelt hvis

• de forrige punktene ikke viser seg å være noe problem.
• elevens foresatte av en eller annen grunn ikke vil, eller kan, følge opp sin del av opplegget.

Hva skal man belønne?

Det finnes to innfallsvinkler:

1. Den tradisjonelle løsningen er å først foreta en "basisobservasjon" som grunnlag for å legge lista på et nivå som innebærer en rimelig anstrengelse fra elevens side (f.eks. "ikke avbryte lærer mer enn to ganger i hver norsktime").

          Det gir følgende ulemper:

• Det er tidkrevende fra skolens side.
• Det kan invitere til "kverulering" fra elevens side på spørsmålet om kriteriene er innfridd eller ikke.

          Det gir følgende fordeler:

• Systemet blir det mest rettferdig i forhold til elevens forutsetninger.
• Det blir mer forutsigbart for eleven. 

2. Alternativt kan man belønne på lærers subjektive inntrykk, f.eks. "du får et  poeng hver gang jeg merker at du har anstrengt deg i forhold til "det-du-vet", eller "du får ett poeng hver dag jeg ikke får klage fra de som har inspeksjon".

          Det gir følgende ulempe:

• Det forutsetter at læreren er i stand til å foreta rimelige vurderinger hele veien

          Det gir følgende fordeler:

• Denne formen for evaluering blir en del av "pakken" som eleven må godta i utgangspunktet. Eleven må altså leve med en viss vilkårlighet, og noen ganger få eller miste poeng ufortjent. Denne formen ligner mere på "virkeligheten", der man må tåle "urettferdigheter", og inviterer ikke til kverulering.
• En annen fordel er tidsbesparelsen, noe som gjør opplegget mere overkommelig for læreren.

Eksempel på prosedyre:

• Han/hun skal lage en "ønskeliste".
• Foreldrene kan stryke det som er uaktuelt/urealistisk.
• Foreldrene bestemmer hva de ulike ønskene skal koste (f.eks. "Tusenfryd" = 30 poeng, leie video = 5 poeng).
• Lærer bestemmer hva som skal til for at eleven får poeng (funksjonsområde og mestringsgrad).
• Foreldre tar ansvar for å innhente opplysninger fra skolen.
• Eleven skal bestemme hvordan poengene skal kunne veksles inn.
• Opplegget gjelder for en avgrenset tidsperiode.

Tegnøkonomi kan være gunstig for slike elever:

1. For elever med mangler "indre motivasjon" for positiv atferd, og som en periode trenger en ytre belønning for å "komme i gang".
2. For elever som har behov for "tydelige tilbakemeldinger” for å kunne motivere seg for en positiv atferd.
3. For elever med oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker, der det er grunn til å tro at årsaken, eller en av årsakene, til problemene ligger i en lengre periode med tilfeldige positive tilbakemeldinger i forhold til positiv atferd.
4. For elever som er "fighterelever". Eleven må nå begynne å fighte med seg selv.
5. Der forholdet til voksne har utviklet seg til mas, kjefting og annet negativt samspill, og der den voksne trenger å ha et konkret, positivt tiltak å rette oppmerksomheten mot for å kunne bringe inn mer optimisme.
6. For elever som trenger å trene seg i forhold til langsiktig økonomisk planlegging, dvs. tenke "budsjett".

Tegnøkonomi bør ikke brukes for slike elever:

1. Elever som er avhengig av raske tilbakemeldinger for at tilbakemeldingen skal kunne ha en konsekvens for barnets senere atferd, slik tilfellet for eksempel er for barn med AD/HD, noe som er dokumentert i en doktorgrad fra 2007 (Dr. Psychol. Heidi Aase).
2. Elever som har et lavt selvbilde og føler seg usikre på om voksne er glad i dem, liker dem, osv. Poenget her er at Tegnøkonomi i utgangspunkt er et teknisk og mekanisk opplegg, og i sin ytterse konsekvens ikke-humanistisk. Tegnøkonomi må derfor heller ikke iverksettes hvis det forhindrer nødvendige tiltak som dreier seg om barnets faktiske behov for kontakt, trygghet, respekt, og det å ”bli sett”.
3. Elever der det er grunn til å tro at ”atferdsvanskene” egentlig har sin grunn i problemer som dreier seg om for eksempel lavt selvbilde, ustabile eller overfladiske voksenrelasjoner, el. l. Dette er problemer som ikke alltid er like iøynefallende, men som likevel er relativt vanlig hos barn. Dette er en av flere grunner til at man ikke uten videre bør benytte seg av tegnøkonomi, og at det er viktig å diskutere opplegget med fagfolk som har forståelse for slike sider hos barn.
4. Elever som ikke greier å holde fast på hva de ønsker å oppnå.
5. Elever som ikke greier å integrere erfaringene i et kognitivt helhetsperspektiv og trekke "lærdom" ut av situasjonen vil overføringsverdien til etter tiltaksperioden være liten. Det kan f.eks. dreie seg om evnen til å "se" den logiske sammenhengen mellom atferd og belønning, eller det å "forstå" hvor grensen for belønning er.  Det kan også dreie seg om elever som ikke greier å se de tre elementene "atferd" - "poeng" - "belønning" i et riktig tidsperspektiv.
6. Elever som utnytter systemet ved i neste omgang å forlange belønninger på sine premisser, eller se på det som en automatisk rettighet.
7. Elever som har "følelsesmessige oppheng" / ”utageringer” f.eks. i situasjoner hvor han registrerer at han får færre poeng enn han regnet med, et problem som ikke er så uvanlig hos barn som har problemer med AD/HD, OCD og/eller TS.
8. Hvis eleven fokuserer mye på om han/hun får belønning eller ikke, kan det i seg selv gjøre eleven ukonsentrert.

Opplegget med tegnøkonomi kan også mislykkes fordi:

• det er vanskelig å få til et samarbeide mellom skole og hjem.
• opplegget varer for lenge.
• kravet til belønning er for høyt til at eleven ikke greier å gjennomføre det, selv ved optimal motivasjon.
• den voksne blir fristet til å ta opp for mange problemer ad gangen.
• barnet tilbys belønninger som barnet ikke har noe ”eierforhold” til.
• den voksne underveis endrer kravet for belønning ved for eksempel å

1. trekke tilbake allerede oppnådde poeng.
2. bli ettergivende og gi poeng ufortjent.
3. stille mindre krav til belønning.
4. legger inn straff eller andre negative konsekvenser som en del av opplegget.

Spesielt bør en være oppmerksom på at opplegget faktisk kan være ødeleggende for et barns naturlige motivasjon hvis det belønnes for noe det egentlig liker å gjøre. ”Se for deg to åtteårige jenter utenfor kjøkkenvinduet. De hopper strikk i to timer hver dag. Gå ut og si at de skal få fem kroner hvis de hopper to timer i morgen også. Etter ett kvarter orker de ikke mer. Du har drept den indre, ekte motivasjonen ved hjelp av dine falske penger. Røe Isaksen og Søreide nevner også svømmeknappen. Et ubesvart spørsmål er hvor mange barn i Norge som har lært å svømme på grunn av den” (Raundalen & Schultz, 2009).

Andre kommentarer:

1. Hos yngre elever er det som regel ikke nødvendig å veksle poeng inn i noe annet enn f.eks. “hestesko”, “stjerne” el.l.
2. Yngre barn / umodne barn / barn som trenger raske tilbakemeldinger kan med fordel ha noe mere enn et tall på en liste. Man kan da bruke for eksempel plastbrikker / sjetonger eller ”fine frimerker” som i neste omgang blir vekslet inn.
3. For den samme gruppen gjelder at motivasjonen for belønningene over tid kan bli mindre. Det kan da være aktuelt å ha relativt lave kostnader på de ulike belønninger, ha et spesielt tidsbegrenset opplegg, og heller åpne for å forhandle om nye belønninger underveis.
4. For mange som sier at “dette har vi allerede prøvd”, viser det seg at årsaken egentlig er at de ikke har fulgt opplegget systematisk nok. Det å forplikte seg til “hele pakken” blir derfor viktig. En bør også kontrollere om en tidligere har falt for ”fristelser” (se ovenfor) eller på andre måter ikke vært oppmerksom på begrensninger ved metoden.
5. Privilegier, f.eks. samvær med voksne, vil nok vi voksne betrakte som mere "meningsfullt" enn materielle ting. Men hensynet til hva som faktisk er motiverende for eleven er et overordnet prinsipp.
6. Man bør råde eleven til ikke ensidig å velge både "dyre" eller "billige" belønninger.
7. Ved fastsettelsen av antall poeng må det taes hensyn til om hva eleven optimalt kan oppnå av poeng hver dag.
8. Når det gjelder hvordan poengene skal formidles til hjemmet, må man velge en løsning som er overkommelig for foreldre og lærer, f.eks.

• skrive i meldingsboken hver dag.
• telefonkontakt hver fredag.

9. Ideelt sett bør det være slik at familien på en naturlig måte gir eleven positiv anerkjennelse, ev. en “belønning” som virker naturlig og logisk, f.eks. slik: “Du, denne uken har du vært kjempeflink, så vi voksne synes du fortjener at vi drar og ser på den filmen du har snakket om”. Tegnøkonomi kan derfor sees på som en “overgangsordning” for å få familien til å fungere på en slik måte. Den mer uformelle tilnærmingen kan også være et tiltak som kan prøves ut før man eventuelt velger “hele pakken” (dvs. ”sjekke ut” hvor motiverende belønninger egentlig er).
10. Tegnøkonomi stiller såpass store krav til læreren at man ikke kan forvente at han/hun kan følge opp mer enn én slik elev i klassen ad gangen. 

Referanser

Prescott, P. (1990): Tegnøkonomi i skolen: Tiltak for elever med atferds- og motivasjonsproblemer”. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 11, 1990.

Raundalen, M. & Schultz, J-E: Skolepolitikk og sånn. Utdanning nr. 14-15 / 28. august 2009, s. 42. 

Copyright © 2009 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer