Brannslukking - tiltak mot mobbing

(Denne artikkelen er publisert i "Psykologi i kommunen" nr. 3. 2015, s. 37-38, under tittelen «Brannslukking»)

Et prinsipp som brannvesenet allerede for mange år siden har forstått, er at hvis man skal redusere antall og alvorlighetsgraden av branner i Norge, eller i det minste gjøre at disse reduseres, så er det ikke tilstrekkelig å bare slukke branner. For det første har brannvesenet sett viktigheten av å identifisere risikogrupper. For brannvesenet har risikogrupper f.eks. dreid seg om boliger som man mistenker kan være brannfeller. Dette har ført til hyppig inspeksjon og pålegg for de aktuelle boligene. Et annet eksempel på risikogruppe er alle de som har vært på byen, og som på vei hjem kl. 2 om natten (og da verken mette eller edrue) finner ut at de må lage seg litt mat, fordi kebasjappa stenger samtidig som de andre serveringsstedene. Dette har faktisk Drammen kommune nylig forsøkt å gjøre noe med ved å la alle kebabsjappene i byen få være åpne så lenge de vil. Sikkert en god idé for Oslo også! (Se artikkel her)

Samtidig har brannvesenet også skjønt at i det lange løp er det klart beste tiltaket for å forebygge branner opplysningsvirksomhet og bevisstgjøring av Ola Nordmann.

De siste 50-70 årene har det vært satt i gang en rekke tiltak for bedre omfanget av somatiske plager i Norge, med fokus på smittsomme sykdommer (f.eks. koppervaksinering). Da har innsatsen vært rettet mot både fortsatt behandling, risikogrupper og, ikke minst, helseopplysning og forebygging. Resultatet kjenner vi alle til.

I perioden 1998-2006 ble opptrappingsplanen for å fremme psykisk helse i Norge iverksatt. Det viktigste tiltaket var da å foreta en vesentlig økning i antall stillinger i BUP-systemet. I etterhånd av dette har det ikke vært mulig å registrere noen reduksjon av omfang eller alvorlighetsgrad av psykiske problemer. Hvorfor ble det slik? Kan det ha sammenheng med at BUP sin primære oppgave er å stille diagnoser og tilby behandling ved psykiske lidelser, og ikke er pålagt oppgaver rettet mot forebyggende arbeid og opplysningsvirksomhet ut over det som gjelder den enkelte pasient?

Jeg tror vi har noe å lære av dette når det gjelder mobbe-kulturen blant ungdommer - at det ikke er nok med brannslukking. Det er selvsagt både positivt og viktig at å arbeide for at alle som melder i fra om mobbing blir hørt. Men det er nok ikke det som er hovedproblemet. Det blir som å hevde at det viktigste tiltaket for å unngå branner i Norge er å sikre at vi har brannvarslere som alle hører. Hovedproblemet med mobbing, slik jeg ser det, er at vi lever i en kultur som produserer mobbere i så stort omfang at det hjelpeapparatet iverksetter av konkrete brannslukkings-tiltak ikke er tilstrekkelig for å kunne kompensere for det som kulturen vår hele tiden produserer. Eller for å ta en parallell fra vår praksis: Å "bygge opp" en elev på skolen har begrenset effekt så lenge han hver dag "brytes ned" hjemme.

Hva er så aktuelle risikogrupper blant ungdom når det gjelder mobbere og mobbe-ofre? Potensielle mobbere kan f.eks. være elever som fremstår som dominerende i elevflokken, som er opptatt av å fremstå som populære og vellykkede eller som i liten grad reflekterer over hvordan vedkommende virker på andre. Og potensielle mobbeofre kan f.eks. være elever som viser begynnende tendenser til skolevegring, som vil være anonyme og usynlige, eller som av ulike årsaker har en lav status i gruppen.

I det lange løp har jeg mest tro på opplysningsvirksomhet. Men da må man jobbe på mange plan. F.eks. bør foreldre, politikere, massemedia, underholdningsbransjen og uke faggrupper ha dette i fokus, tilegne seg mest mulig innsikt i de faktiske mekanismene som ligger til grunn for dette problemet og aktivt bidra til at man selv ikke er en del av dette problemet, men en del av løsningen. Dette er en stor utfordring for oss alle. Det jeg her savner mest, både fra private og offentlige aktører, er en mer grundig samfunnsmessig og kulturmessig analyse av hvordan alt dette egentlig henger sammen, og hva som på sikt faktisk er effektive tiltak for å redusere mobbingen i Norge.

Copyright © 2015 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer