21. okt, 2016

Min kjære far

Når jeg leser i gårsdagens avis at FrP foreslår å la 18-åringer få kjøpe sprit, mener jeg å huske at forskning tilsier at når det gjelder alkohol, så er det en positiv korrelasjon mellom tilgjengelighet og misbruk, og at det derfor er en god grunn til at man i Norge har salg av sterke alkoholholdige drikker via vinmonopol.

Dette får meg også til å tenke på en historie om min kjære far, og der temaet er det samme – sammenheng mellom tilgjengelighet og misbruk. Historien gjenfortelles slik jeg husker han fortalte den.

Johan Totland (1904-1983) var utdannet farmasøyt og på begynnelsen av 50-tallet ansatt som byråsjef i Helsedirektoratet, den gang Karl Evang var helsedirektør. På den tiden ble det registrert i gjennomsnitt 20 dødsfall i Norge pga metanolforgiftning. Hans oppgave ble da å finne uten hva man kunne gjøre for å få en slutt på dette. Det første han gjøre var å sette i gang en aktiv opplysningskampanje via aviser og kino for å gjøre folk oppmerksom på faren ved å forveksle etanol og metanol.

Evalueringen etter dette tiltaket viste ingen endringer i antall dødsfall. Han forstod da at det ikke var mangel på kunnskap som her var problemet. I neste omgang undersøkte han hva folk flest brukte metanol til og hvor tilgjengelig det var for folk flest. Det viste seg da at de fleste oppbevarte dette hjemme i uthus, verktøyboder osv., og noen ganger dårlig merket, og at det var fritt salg av dette i fargehandler og andre butikker. Han fant også ut at de fleste egentlig ikke trengte metanol hvis de hadde hatt tilgang til et billig erstatningsprodukt.

Hovedtiltaket da ble at det ble forbudt å selge og kjøpe metanol med mindre det var snakk om industri som da måtte søke om lisens for å bruke det, og innføring av rødsprit. Siden sank dødeligheten til 1-2 tilfeller i året, og da var det stort sett snakk om smuglervarer og folk som f.eks. drakk kompass-sprit.

Har siden aldri hørt eller lest noe om denne saken, men jeg er ikke i tvil om at min kjære far  reddet mange menneskeliv.