26. jan, 2016

Bruk for matematikk?

Hva gjør man med elever som sier at de aldri kommer til å få bruk for matematikk?

En utfordring er det selvsagt at en del egentlig ikke mener det, men at det bare er "noe de sier" og at den manglende interessen for faget har andre årsaker, f.eks. følelsesmessige, læringsmessige eller sosiale. For slike elever vil nok saklige argumenter for fagets relevans ha liten effekt. Men hvis vi forutsetter at vi f.eks. snakker med en ungdomsskoleelev som faktisk er åpen for å diskutere det, eller i det minste er villig til å lytte til argumenter, har jeg følgende forslag:

1. Ta utgangpunkt i elevens verden og faktiske interesser. Det vil da dreie seg om å bli godt kjent med eleven og hvilke ønsker, interesser, forventninger og eventuelle mål eleven har for seg selv når det f.eks. gjelder yrkesvalg, fritidsinteresser eller sosiale relasjoner, altså områder eleven har ambisjoner om å mestre i fremtiden. Hvis man da snakker "rundt" elevens yrkesvalg, vil man som lærer før eller senere finne områder der det er relevant å ha matematisk kompetanse. Fokus kan da f.eks. være på å tjene penger eller mestre et yrke. Som et eksempel: Hvis en person vil leve av å selge bruktbiler vil man fort komme inne på dette med å tenke budsjett, og sikre seg at man sitter igjen med en gevinst, og hvordan man på forhånd kan sikre at dette vil finne sted.

2. For en del elever kan det å spille på lag med andre faglærere være nøkkelen. Hvis f.eks. en elev ikke bryr seg om matematikk, men derimot om historie, finnes det mulig å hjelpe eleven til å se hvilken betydning matematikken har hatt for utviklingen av ulike sivilisasjoner. Det finnes også bøker om dette. For meg personlig var dette et viktig element. Eller hvis en elev er opptatt av håndarbeid, vil vedkommende kunne se viktigheten av å kunne geometri når faglæreren forklarer dette grundig.

3. Ingen elever liker å bli lurt, aller minst ungdomsskoleelever. Man kan da dra fram eksempler på hvordan f.eks. reklameindustrien kan bruke menneskers manglende matematikkforståelse til å lure dem til å bruke penger på noe de ellers ikke ville brukt penger på.

  1. Selv husker jeg fra min barndom et julehefte der Blondie kommer gledesstrålende hjem til Dagobert og fortalte at "i dag har jeg spart 1400 kroner!".
  2. Man kan vise eksempler på kunstige rabatter som kommer i "januarsalget".
  3. Man kan ta denne historien: "I butikken koster røde epler 3 kr. stk. Når du kommer til butikken ser du skiltet: Dagens tilbud: En pose med 3 epler for 10 kroner. Kun en pose pr. kunde. Ville du kjøpt det da?".
  4. Eller vis en episode av Luksusfellen og kjør debatt: Hvorfor gikk det som det gikk? Hva hadde de gjort feil? Hva kan man lære av det? Hva var fellen? Diskutér kredittkort og hva som gjør at inkassobyråer tjener penger.
  5. Diskuter fordeler og ulemper ved å kjøpe eller selge hus i områder med stigende priser.
  6. Diskuter fordeler og ulemper ved å låne penger i bank.
  7. Eller ta mitt eksempel: Jeg kontaktet min nettleverandør for å kjøpe et modem tilsvarende det jeg hadde fra før for 450,-. "Mannen i telefonen" sa da omtrent følgende: "Ja, men jeg har da et bedre tilbud til deg: Du kan få et nytt, og raskere, modem helt gratis, og da med et månedlig abonnement på bare 50,-" Nå hadde ikke jeg egentlig behov for et raskere moden, men umiddelbart hørtes tilbudet forlokkene ut. Men jeg svarte da: "Så det betyr at hvis jeg i stedet kjøper det samme modemet som jeg har fra før av, så vil jeg i løpet av 11 måneder ha spart det inn, så hvis det modemet holder i mer enn 11 måneder så lønner det seg faktisk ikke for meg å ta i mot et slikt tilbud?". "Mannen i telefonen" var nok ikke vant til slike svar, han prøvde seg da med å fortelle om fordelene med å ha et raskere modem, og at denne "siste modellen" til og med kunne fungere som mitt gamle modem. Men til slutt måtte han innrømme at jeg hadde rett. Dette visste han selvsagt fra før av, men hadde blitt kurset på hvordan man kunne utnytte folks manglende matematiske kunnskap til å lure penger ut av dem. Hadde jeg takket ja til hans tilbud, ville jeg hatt en årlig utgift på dette modemet på 500,-. Når jeg spurte ham på nytt om det var slik at han ikke ville selge med tilsvarende modem som jeg hadde, måtte han til slutt gi seg. Jeg har nå hatt mitt "nye" modem i 3 år, og har dermed allerede spart 1.000,-.

    Så den enkle, og for mange relevante, svaret på spørsmålet om hva man skal med matte, blir dette: "For at du ikke skal bli lurt av en som kan mere matematikk enn deg".

Her er noen andre eksempler fra hverdagen:

En niåring fikk plutselig interesse for matematikken da følgende skjedde. Som 9-åring spilte han Monopol, var opptatt av å vinne, men trodde at for å vinne var det om å gjøre å ha flest mulig sedler. Da det gikk opp for ham hvor få hus han faktisk kunne kjøpe for haugen at 10-krone sedler, begynte han å ane sammenhengen. Fra da av ble han en god strateg i Monopol beholde leiligheten som vil fortsette å stige i verdi.

Til slutt en historie fra hverdagen: En kollega av meg fortalte at hennes sønn hadde kjøpt en pent brukt Canadian Goose jakke for 500,- på et bruktsalg. Da han hadde den med på en fest ble han straks møtt med de to klassiske spørsmålene av en av "vennene" hans: "Hva kostet den?" og "Hvor har du kjøpt den?" Da han fortalte sannheten begynte "vennen" å flire å fortelle de andre "vet dere hva?" osv. Da grep gruppens kuleste gutt og trendsetter inn og sa følgende: "Har du kjøpt den for 500,-? Dritkult". Og dermed var min kollegas sønn som kom kom seierende ut av denne samtalen, mens "vennen" ble til latter.

Mulighetene er mange. Men det viktigste er å få eleven engasjert i temaet. Det holder ikke å si at "det viktig at du forstår matematikk fordi..... Har du forstått?" Og at eleven bare sier "ja". Sannsynligvis betyr det ingen ting.

Se også: "Jeg har møtt 18-åringer som ikke vet hva rente er" (Se artikkel her)

Se også

https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/disse-foreldrene-er-verstinger-pa-okonomioppdragelse/

Og her er en fyr som kanskje ikke hadde gode nok kunnskaper innen geometri.


Men samtidig: Har vi løst problemet med at elever stiller slike spørsmål utelukkende ved å tenke ut kloke motsvar? For noen, kanskje, men hvis man går dypere inn i hva som faktisk kan ligge bak slike spørsmål blir bildet straks mer komplekst:

For det første:

  • I likhet med voksne som tar del i emosjonelle debatter, vil man her noen ganger oppdage at "alle argumenter preller av" og at man aldri får høre "å ja, da forstår jeg". Hva er da hinderet når svaret likevel ikke godtas? 
  • Dreier det seg om et følelsesmessig problem knyttet til f.eks. egen usikkerhet i faget, og at det man egentlig er ute etter er å beskytte seg selv og ufarliggjøre gode argumenter? Noen ganger kan dessverre negative følelser forhindre saklige argumenter i å nå igjennom (det samme kan også være tilfelle ved positive argumenter, ser artikkel her). 
  • Dreier det seg om elever som egentlig bare synes det er moro å diskutere og flisespikke på noe som man egentlig vet er innlysende – at man kommer til å få bruk for matematikken?
  • Dreier det seg om elever som vil avbryte undervisningen for å «vise seg» for de andre elevene?
  • Dreier det seg om elever som mener at det skåre sosiale poeng ved å «drite» i faget og f.eks. si at «da tror jeg at jeg NAV’er i stedet», el.l.

For det andre:

  • Har de som kommer med slike spørsmål tillit til og positiv respekt for læreren? Har de ikke det, risikerer man at de uansett ikke tar imot det læreren sier.


For det tredje:

  • Hva er settingen når spørsmålet stilles, er det i en fortrolig samtale på to-manns-hånd, eller i klassen med «flir» fra de andre elevene når spørsmålet stilles.


Jo bedre kjent en lærer er med sine elever og forstår bakgrunnen for at slike spørsmål stilles, desto letter blir det å møte dem på en hensiktsmessig måte.

Her er noen forslag til tiltak:

  1. Ta opp på to-manns-hånd spørsmål som blir stilt i klassen.
  2. Signalisere at man tar det som en selvfølge at alle faktisk forstår at man kommer til å få bruk for matematikk siden.
  3. Fokusere på hvordan man NÅ kan få bruk for faget.
  4. Gi elevene i oppgave sammen å finne svar på dette spørsmålet, ev. gi dette som en hjemmelekse.
  5. Fortelle om hvordan man «i gamle dager» nyttiggjorde seg matematisk kunnskap før man kalte det for matematikk.
  6. Fortelle om hvordan man selv har hatt nytte av faget ut over det å være mattelærer.

Men skulle alle argumenter "prelle av" fordi poden sier at "jeg skal bli profesjonell fotballspiller, og da trenger jeg ikke matte", så kan man jo henvise til denne:  https://www.google.com/amp/s/www.liverpool.com/liverpool-fc-news/features/liverpool-transfer-news-jurgen-klopp-17569689.amp 

Nyeste kommentarer

03.12 | 21:29

Hei, jeg er NIRA SHALOM, jeg er her ute for å spre disse gode nyhetene til hele verden om hvordan jeg fikk tilbake min eks-kjærlighet. Jeg holdt på å bli gal da kjærligheten min forlot meg for en anne

01.12 | 07:20

Jeg har hovedfag i matematikk. Og jeg er blant dem som tror at 5,1 er et større tall enn 5,08.

07.11 | 11:23

Ikke veldig bra, dårlig versjon av ortodoks og katolikk kristendom

04.11 | 12:34

Jeg likes ikke nettsiden din veldig virusete