Mange mennesker oppfatter Jehovas vitner som et typisk eksempel på en nyreligiøs bevegelse, noe også bekreftes av representanter for Jehovas vitner i Norge (Furuli et al, 2001), og nyreligiøse bevegelser er et fenomen jeg i mange år har vært opptatt av. At jeg her vil fokusere spesielt på Jehovas vitner er ingen tilfeldighet:

På 70-tallet var jeg selv medlem i en nyreligiøs bevegelse - Navigatørene - som jeg senere forlot. Ved senere lesing av litteratur skrevet av, og om, Jehovas vitner og ved samtaler jeg har hatt med tidligere medlemmer av Jehovas vitner (her kalt ex-vitner) og aktive medlemmer av Jehovas vitner, mente jeg å kunne finne både likhetstrekk og forskjeller mellom disse to bevegelsene når det gjelder ideologi og kultur, vel og merke mellom dagens utgave av Jehovas vitner og slike jeg selv opplevde Navigatørene på 70-tallet. Når det gjelder likhetstrekk, tenker jeg da spesielt på deres entusiasme for sin sak, lite fokus på materielle verdier, deres ønske om å tjene Gud 100 % og ta bibelen på alvor, deres metodebruk og deres bruk av fornuft og saklig argumentasjon. Dette er nok en viktig grunn til at Jehovas vitner alltid har fascinert meg, og jeg ser ikke bort i fra at jeg på den tiden jeg ble rekruttert til Navigatørene alternativt kunne ha blitt et Jehovas vitne, hvis jeg i stedet hadde møtt representanter for Jehovas vitner. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det å prøve å sette seg inn i hva Jehovas vitner faktisk står for også har gitt meg nye tanker, og da mener jeg det positivt som en personlig inspirasjon. Da tenker jeg spesielt på følgende:

1. Deres iver for å kjempe for det som de tror på, uavhengig av hvordan utenforstående måtte reagere på dette.
2. Deres respekt for dyr - at det er meningsløst å drive jakt på dyr utelukkende for sportens skyld.
3. At det å være nasjonalist, landspatriot og stolt av akkurat det å være nordmenn har en del negative sider ved seg, og at min kulturelle identitet heller bør ha andre referanser - aLle mennesker.
4. Samtaler jeg har hatt med ex-vitner sier meg at mange av disse har hatt behov for å se tilbake på sin fortid med ”nye briller”: For noen ex-vitner har det vært et behov for å få en bekreftelse på at det man den gang opplevde faktisk var et problem, og hvorfor. Andre igjen har kanskje heller hatt et behov for å være mindre fokusert på de negative sidene. Og noen ønsker kanskje å bli et Jehovas vitne igjen, men ønsker da å reflektere mer omkring dette før de bestemmer seg for eventuelt å bli et Jehovas vitne igjen.

Det å omstille seg fra det å være et Jehovas vitne med én sannhet og særegne kultur, til det å leve i en pluralistisk verden med mange slags livssyn og menneskesyn og en annerledes kultur, er for mange ex-vitner en relativt komplisert og omfattende prosess som de i mer eller mindre grad må finne ut av på egen hånd. For denne gruppen kan det jeg her skriver kanskje kunne bidra til refleksjoner, synspunkter og ulike beslutninger knyttet til deres tidligere tilhørighet og den prosessen de befinner seg i.

Det har vært et mål for meg å ikke fremstille Jehovas vitner på en måte som skulle gi inntrykk av at jeg på generelt grunnlag f.eks. vil ”advare” mennesker mot å bli et Jehovas vitne, råde aktive medlemmer til slutte, eller advare ex-vitner mot å bli et Jehovas vitne igjen. Mennesker må respekteres i forhold til deres rett til - ut fra sitt eget ståsted - å velge å være/bli et medlem eller ikke.

Samtidig har jeg prøvd å legge vekt på å unngå å være ensidig og tendensiøs ved å (1) henvise til hvordan både Jehovas vitner og ”utenforstående” beskriver vitnenes virksomhet og måte å tenke på, (2) prøve å beskrive Jehovas vitner på en saklig måte, men også trekke fram det som kan være både positivt og negativt ved det å være et Jehovas vitne, (3) unngå å ta stilling til deres motiver, (4) unngå stereotypier, sjablongmessige beskrivelser og betegnelser med odiøs klang (”sekt”, hjernevask”, ”manipulering”, osv.), og (5) unngå å selv ta del i livssynsmessig polemikk eller argumentere for ett spesielt synspunkt i temaer av kontroversiell art. Min påstand er også at man ikke kan utelukke at Jehovas vitner fakisk kan ha rett.

Jehovas vitner kan betraktes ut fra ulike perspektiver: I et teologisk perspektiv er fokus satt på hvem som har den rette tolkningen av Bibelen og mer generelt hva som er ”sannhet”. I et sosiologisk/antropologisk perspektiv er fokus satt på Jehovas vitner som et kulturelt fenomen. Som psykolog har det vært naturlig for meg å fokusere på mental helse.

For å tilegne meg størst mulig grad av objektivitet ved presentasjonen, har jeg da lagt vekt på hvordan Selskapet Vakttårnet selv presenterer seg gjennom sine bøker og tidsskrifter, spesielt ”Vakttårnet” og ”Våkn opp”, ettersom Selskapet Vakttårnet er de offisielle representantene for Jehovas vitner. Jeg valgte derfor i perioden 1997-2000 å lese gjennom samtlige utgivelser av ”Vakttårnet” og ”Våkn opp!”. Siden 2000 har jeg ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av ”Vakttårnet” og ”Våkn opp!”. Men blader jeg senere har fått, og informasjon fra ex-vitner og aktive medlemmer gir ikke indikasjoner på at det siden har skjedd noen vesentlige endringer i deres lære og kultur.

I presentasjonen vil jeg også referere til synspunkter fra forfattere som ser på Jehovas vitner ”utenfra”. Disse synspunktene har imidlertid en viss begrensning ved (1) at de ikke er oppdaterte, (2) at en del dreier seg om Jehovas vitner i USA, og (3) at en del av disse ser på Jehovas vitner på en – etter min mening - ikke-balansert måte, ved å for eksempel ikke ta hensyn til de 5 prinsippene jeg har nevnt ovenfor.

Lese mer om hva Jehovas vitner tidligere har skrevet i sine norske publikasjoner.

Hvis noe at det jeg skriver i mine artikler skulle vise seg å være galt, eller trenger oppdatering eller justering, for eksempel en mer balansert fremstilling, imøteser jeg enhver som ønsker å korrigere meg, slik at jeg kan får rettet det opp. Slike tilbakemeldinger har jeg da også fått, både fra aktive Jehovas vitner og fra ex-vitner. Men - for ordens skyld: Selv er jeg verken et Jehovas vitne eller et ex-vitne, har heller ikke planer eller ønkser om å være det, og er - og har alltid vært - medlem i Den Norske Kirken.

Så et hvert forslag til forbedring av det jeg skriver taes imot med takk!

Referanse:

Furuli, R. et al (2001): Studiet av nye religiøse bevegelser med vekt på Jehovas vitners psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. s. 123-128.

Artikler om Jehovas vitner:

Historien til Jehovas vitner

Jehovas vitner i England, 1975

Leveregler i Jehovas vitner

Hva Selskapet Vakttårnet lærer

Forholdet mellom Selskapet Vakttårnet og Jehovas vitner

Selskapet Vakttårnet og barneoppdragelse - Jehovas Zeugen und Kindererziehung (Deutsch version)

Selskapet Vakttårnet og troverdighet - Die Wachtturmgesellschaft und die Frage der Glaubwürdigkeit (Deutsch version)

Jehovas vitner og stress

Jehovas vitner og mental helse

Motiver for medlemskap i Jehovas vitner

Å bryte med Jehovas vitner

Positive opplevelser ved å være et Jehovas vitne

Kan JV ha rett?

Copyright © 2017 Kjell Totland Psykologtjenester