Eventyrlesing for barn

Eventyrene er innledningen til det store, det veldige, det mektigste og mest gripende av alle eventyr: Menneskets møte med virkeligheten. Med historien, fysikken, kjemien, med materiens og jordens eventyr. Menneskets møte med mennesket.

-Jens Bjørneboe

1. HVA ER EVENTYR?

Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener

Legende betegner opprinnelig en fortelling om hellige menn og kvinner. Legende har også en utvidet betydning og betegner fantastiske og utrolige ikke-religiøse historier med legendeliknende preg.

Fabel, fra latin fabula som betyr fortelling (fra verbet fari, å fortelle), er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte i form av et dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder. Fabelens hensikt er å være belærende og underholdende, og en sjelden gang også refsende.

Sagn (av det norrøne verbet segja, «å fortelle noe», altså «sagn» som i «utsagn») er en kort, ofte en episodisk, muntlig  fortelling nært knyttet til folketroen. Sagnene er gjenfortalt folkediktning.

Myter (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er kulturelle eller religiøse fortellinger, betegnelser for muntlig overleverte forestillinger om f.eks. guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Terje Nordby (2010) om myter: 

Andre har reagert mot min bruk av ordet myte, ut ifra holdningen at fortellingene om Demeter og Iris er myter, men ikke de om Jesus og den hellige Birgitta. Reaksjonen har sammenheng med at ordet myte brukt i dagligtale også brukes somoppdiktet, allment akseptert, men feil. Men hovedbetydningen av ordet er en annen, og går i retning av evig fortelling, eller i hvert fall en fortelling som holder seg i lang tid og som gjerne har en tilknytning til en oversanselig verden. Det er fortellingens plass i vårt sinn som gjør dem til myter, ikke hvorvidt de er historisk sanne eller har levende religiøs verdi eller er pedagogisk oppbyggelige.

Sitater fra Inge Eidsvåg (2007):

Bøkene gav meg muligheter til å drømme meg ut av kammerset. Jeg kunne reise langt vekk, selv om jeg måtte være der jeg var. Jeg streifet om på boksidene, vekslet inn ord i følelser og indre bilder. Det livet jeg ikke fikk oppleve i senga, møtte jeg på det hvite papiret. Jeg kjørte Hovistuen sammen med An-Magritt, red på gåseryggen til Nils Holgersson, opplevde stormen på båthvelvet med Odin og Lauris, og gråt en skvett da hunden Hall ble skutt.

Mens myndighetene i dag setter kampanjer for å få barn og unge (spesielt gutter) til å lese, tilhører jeg en generasjon og et miljø der mange av oss ble forsøkt hindret i å lese. Lesningen var alltid stjålet tid, stjålet fra plikten og arbeidet. Kanskje ble det ekstra pirrende da?

Dessuten hadde vi kjedsomheten. På regnværsdager, om kvelden, om søndagene – da var bøkene en av de få fluktveiene vekk fra de langdryge timenes gråhet. Men i dag – når det er fotballtrening på mandag, musikkøvelse på tirsdag, discosdans på onsdag, ny trening på torsdag og hytta i helga – hvilke kår byr vi kjedsomheten da? Den jages over alt, skysses inn på venteværelser og aldershjem, der den har midlertidig oppholdstillatelse, inntil det også der er installert bredbånd og skjermer i alle rom.

2. HVORFOR LESE EVENTYR FOR BARN?

Å lese eventyr for barn, særlig før leggetid, er kanskje noe av det mest verdifulle (og mest "effektive")  man kan gjøre i forhold til sine barn. Dette er noen av grunnene:

1. Ritualer er i seg selv trygghetsskapende.
2. En rolig og fokusert stund med foreldrene oppleves som bekreftelse på kjærlighet og tilhørighet.
3. Eventyret og eventyrstunden kan oppleves som "styrke" for å møte en natt med mareritt og vonde drømmer.
4. Eventyrstunden skaper en avkobling fra virkeligheten og inn i en fantasiverden.
5. Å se tilbake på dagen som var, sette ord på det man har opplevd og evaluere egne tanker, følelser og handlinger, bidrar til refleksjon, bevisstgjøring og forsoning.
6. Eventyret bearbeider ubevisste problemer i et symbolspråk som passer for barn. Dette symbolspråket kan bidra til å “sette bilde” på ubevisste og motstridende prosesser i barnet.
7. Eventyret formidler moralske verdier på en naturlig måte ved at barnet identifiserer seg i relasjon til karakterer og egenskaper (helter og skurker, snille og slemme, sterke og svake) i historien.
8. Barn lærer seg å sette ord på allmennmenneskelig og tidløs problematikk i et symbolspråk som passer dem selv (eks.: "Kampen mellom gode og ondekrefter hos det enkelte menneske", "Det går bra til slutt" etc.)
9. Barn er ofte mer mottakelige for moral- og verdiformidling gjennom eventyr, og "ser" selv relevansen når det eksemplifiseres i eventyr.
10. Eventyr avspeiler menneskets psykologiske hverdag samt hverdagens problemer, og skisserer mulige løsninger. Dette gjelder f.eks. når barnet blir oppmerksom på alle mennesker er ikke snille, noen er faktisk "slemme", osv. Eventyr kan her hjelpe til med å sette all denne "ondskapen" inn i den rette sammenheng, f.eks. det at denne ondskapen ikke er så farlig likevel, og at det alltid, eller nesten alltid, går bra til slutt.
11. Eventyr beskriver menneskelige reaksjoner og begrunner dem.
12. Sort/hvitt-tenkningen godtas spontant. Bilde på ulike og motstridende krefter i de enkelte mennesker, ikke “snille og slemme mennesker” på sikt. Forenklingen gjør det lettere å begripe kompleksiteten.
13. Eventyr formidler en dypere mening enn overfladisk underholdning.
14. Eventyret stimulerer til kreativitet, refleksjon og undring.
15. Det å følge med på eventyr er generelt oppmerksomhetsfremmende: Når eventyret engasjerer må barnet "strekke seg". Eventyr kan også brukes til å hjelpe barnet til å forholde seg til en struktur (f.eks. fordi eventyret ha begrenset varighet).
16. Eventyrlesning har en positiv innvirkning på senere leseferdighet og leseinteresse, og kan også være med å forebygge, eller redusere, lese/skrivevansker på skolen.
17. Eventyr stimulerer til å utvikle barns ferdighet til visuell forestillingsevne. De indre bildene som barn lager er ikke mer skremmende enn det barnet selv tåler. Derfor er det heller ikke nødvendig å "trøste" barn etter eventyr der de har laget seg forestillingsbilder.
18. Barnefilmer uten nedre aldersgrense kan også inneholde elementer som for barn kan virke skremmende. Problemet med barnefilmer med skremmende innhold er at selve filmopplevelsen ikke bare blir unødig oppstykket, slik at barnet egentlig ikke får med seg så mye av selve fortellingen, men at det også blir stresset fordi man hele tiden må passe på å skjerme barnet fra de skumle sekvensene med sterke lyd- og bildeinntrykk. Slike problemer unngår man ved bruk av eventyrbøker og -fortellinger.
19. Når et barn vil høre samme fortelling mange ganger, er det mulig at eventyret "setter ord" på en aktuell problemstilling hos barnet, og at barnet vil bruke eventyret til å skape håp og finne løsning på et problem. Eksempel: Den stygge andungen - "det går bra til slutt".
20. Barn regulerer selv som regel intuitivt hvilke eventyr de kan gjøre seg nytte av, dette gjelder også om eventyrene tilsynelatende er "beregnet" på yngre barn.
21. Eventyr oppstår i enhver kultur med utgangspunkt i kulturens særpreg i forhold til kollektiv sorg, frykt, lengsler og forhåpninger, og kan således også betraktes som viktig kulturell læring for barnet.
22. Eventyr uttrykker psykologiske prosesser og gjenspeiler tenkte kollektive svar på menneskers problemer og utviklingsmuligheter, og mennesker fascineres av eventyr fordi de umiddelbart fornemmer potensielle svar og muligheter for vekst som finnes i eventyr.
23. Mennesket trenger symboler for å ”sette ord” på ulike sider ved livet, for eksempel det som til en hver tid oppleves som potensielt truende i livet - den gang troll - nå globale kriger og verdenskatastrofer.

3. BARNAS VERDEN

Noen av de beste beskrivelsene av hva eventyr betyr for barn, finner man i eventyrene selv. Et eksempel på dette finner man i tegneserien Tommy og Tigeren, som på mange måter bidrar til å sette ord på barns virkelighet:

Tommy: PAPPA, DU MÅ LESE FOR MEG!

Faren: Jeg har så mye å gjøre, Tommy. Vent til i morgen.

Tommy: HVIS DU IKKE LESER, SÅ LEGGER IKKE JEG MEG! 

Faren: (Leser): Det var en gang en gutt som het Tommy, som alltid måtte bestemme. En dag ble pappaen hans lei av maset og stengte ham inne i kjelleren. Så levde alle lykkelig alle sine dager. Snipp snapp snute. Slutt.   

Tommy: (til tigeren): Jeg liker ikke disse eventyrene med moral.

Tommy: Les om "Hamsteren Huffe og lille Gluffe".  

Faren: Å, nei! Jeg orker ikke å lese den. La oss lese noe annet i kveld.  

Tommy: Nei, jeg vil høre " Hamsteren Huffe og lille Gluffe".  

Faren: Tommy da, jeg har lest den tusen ganger. 

Tommy: Bare én gang til. Vær så snill?  

Faren: Javel da, javel.  

Tommy: Du leser med pipestemme og lager de rare lydene og synger Huffes hoppesang, ikke sant? 

Faren: Kan vi ikke lese noe annet, Tommy?

(VG 21.12.2009 s. 49:)

Faren: Hvilken bok skal vi lese i kveld, Tommy?  

Tommy: Hamsteren Huffe og lille Gluffe.  

Faren: Å, nei, ikke nå igjen! Jeg leser den hver kveld. Kan vi ikke ta noe annet? 

Tommy: Jeg vil høre om hamsteren Huffe. Jeg vil!  

Faren: Vi leser noe nytt i kveld! Jeg garanterer at du....  

Tommy: Nei! Da holder jeg meg våken i hele natt!

Tigeren (senere): Jeg husket ikke at hamsteren Huffe hadde så skarp stemme. 

Tommy: Og ikke at det gikk så fort.

(Drammens Tidende 16.06.2015, s. 26:)

Tommy: Hva slags eventyr skal du lese, pappa? Det er vel ikke kjærlighet i det?  

Faren: Eh...  

Tommy: Hopp over klisset. Det orker jeg bare ikke. Er det bra med action forresten?   

Faren: Vel...   

Tommy: Håper det ikke er noen lange beskrivelser av natur og sånn. Har historien moral, så spar meg for den. Jeg vil lære av mine egne feilsteg.  

Faren: Ønsker hans majestet fargebilder eller svarthvitt?

(Drammens Tidende 18.06.2011, Kultur s. 3:)

Tommys pappa (på kontoret, sitter og blar i papirer - tar telefonen): Hallo?

Tommy: Hei, det er Tommy. Kan du fortelle et eventyr?

Tommys pappa (sint): Jeg er på jobben, Tommy! Du vet jeg ikke har tid til å fortelle eventyr nå. Dessuten venter jeg en viktig telefon. 

Tommy: OK. Jeg skal sitte musestille her og bli voksen på egenhånd. Raskt og uten innblanding fra min travle pappa.

Faren: Greit! Her er eventyret om den hydrauliske jekken (Fig.1), akseltrykket (Fig.2) og det onde patentkontoret.

Tommy: Et skikkelig eventyr. Takk.

(Drammens Tidende 19.08.2013, Kultur s. 6:)

(Les flere tegneseriestriper med Tommy og Tigern her).

Et annet eksempel på hva eventyr og eventyrverdenen kan bety for barn, finner vi i fortelligene om Albert Åberg, og hans hemmelige fantasivenn Skybert. Histiroene om Albert Åberg forklarer også på en glimrende måte hvorfor fantasien i seg selv er så viktig for barna.

Les på forskning.no: "Fantasivenner - usynlige, men sunne".

4. KONKRETE RÅD TIL FORELDRE OG ANDRE EVENTYRFORTELLERE

1. Ofre TV og andre aktiviteter, sette av tid. Skape en naturlig form (i stua, på sengekanten, i armkroken, samlet eller noen få). La gjerne barnet kikke igjennom bildene til eventyret på forhånd, f.eks. hvis dere har lest eventyret tidligere. Den slags "briefing" gir en god innledende oversikt over hva eventyret går ut på og kan gi økende forventning.
2. Som regel er det unødvendig å tolke eller forklare, fordi barnet velger “sin” måte å tolke eventyret. En voksens tolkning kan føre til skuffelse, fordi barnet da kan tro at deres tolkning ikke har noen verdi.
3. Unngå å oppdra bevisst med eventyr! Eks. lese: "Gutten som ikke ville gå på skolen".
4. Lag eventyr selv hvis du har fantasi til det, eller la barnet være med på å bestemme noe av innholdet, inkludert konklusjon/"løsning".
5. Lytt etter det du selv leser og vær på den måten en god modell for barnet
6. Unngå overdramatisering – ”her kommer trollet!”
7. Unødvendig å gjøre til stemmen.  Barnet kan forestille seg stemningen selv. Det fokuserer for mye ved den ytre fortellingen.
8. Snakk naturlig og unngå monoton stemme.
9. Hvis det faller naturlig og det ikke ødelegger for innlevelsen, kan man godt stoppe underveis og snakke om det som skjer. Det kan noen ganger øke forståelsen og skjerpe oppmerksomheten til barnet.
10. Ta ikke for gitt at barnet blir fascinert av eventyr du selv er fascinert av.
11. Ta hensyn til barnets modenhetsnivå og trygghet ved valg av eventyr.
12. Velg gjerne eventyr du selv liker.
13. Gi barnet nødvendig ro og pause til å reflektere, undre seg og bearbeide eventyret.
14. Vær oppmerksom på hvilken kontekst barnet er i, ettersom denne vil være med på å påvirke barnets totale opplevelse av et eventyr.

Problemer å ta stilling til:

• Er det barnet eller den voksne som bør bestemme hvilket eventyr som bør leses?
• Når bør det være den voksne og når bør det være barnet?

5. FORSLAG TIL EVENTYR

Ideen til dette eventyret fikk jeg delvis fra et en parodi på NRK’s barne-TV, som ble vist for mange år siden og der navnene “Fjompenissen” og “Sassabåne” ble brukt, og delvis fra boken “Den store Nisseboken” (1979). Til å begynne med leste jeg det for mine egne barn. Ved siden av å inneholde de tradisjonelle elementene i eventyr for barn, fant jeg også ut at eventyret kunne videreutvikles som å måte å ta vare på positive opplevelser. Hvis vi f.eks. hadde vært på “Tusenfryd” kunne jeg lage en fortelling om Hompetitten, Fjompenissen og Sassabåne som var på Tusenfryd. Hvis vi hadde vært på en lekeplass, kunne jeg lage et eventyr om Hompetitten, Fjompenissen og Sassabåne på lekeplassen, osv. Barna kunne også oppleve glede hvis de var med på å lage eventyret underveis (jfr. involveringspedagogikkens prinsipper). Hvis vi f.eks. snakket om Hompetitten, Fjompenissen og Sassabåne på Tivoli, kunne den ene plutselig si: “Åsså kjørte de spøkelsestog!”, og dermed fortsatte vi fortellingen med det temaet. At jeg selv likte å leve med i eventyret hadde sikkert også mye å si for den gode opplevelsen.

Etter hvert har jeg også brukt eventyret i forbindelse med mitt daglige arbeid i PP-tjenesten, f.eks. ved barnehagebesøk. Eventyret ble da fortalt i plenum, og gjerne med litt dramatisering. Jeg opplevde at dette gjorde det lettere å få kontakt med barna, og også hvis jeg skulle snakke med ett spesielt barn etterpå eller ved en senere anledning. Det skapte også et positivt utgangspunkt for et samarbeid med de ansatte i barnehagen.

Jeg tror ikke det er slik at alle voksne har anlegg for å lage og videreutvikle eventyr slik jeg har gjort. Men kanskje mitt eventyr kan inspirere leseren til likevel å prøve seg på dette, og bryte egne barrierer.

God lesing!

Historien om Hompetitten, Fjompenissen og Sassabåne:

Langt inne i en skog bodde det en gang en nissefamilie. Det var nissefar, nissemor og de to barna deres Fjompenissen og Sassabåne. De bodde i et hus under en gammel eik, og for å komme inn i huset måtte de gå gjennom en lang hemmelig gang fra en hemmelig åpning,. Slik måtte det være for at ikke noen av skogens dyr skulle finne dem og ta dem. For de var ikke så store. De to nissebarna var f.eks. ikke høyre enn sånn (vis ca 10 cm.).

Hver morgen våknet alltid Fjompenissen og Sassabåne først. De stod opp, vasket seg, og laget frokost til nissefar og nissemor som alltid var så trøtte om morgenen. Og så spiste de frokost med  sopp, tørkete frukter, nøtter og mauregg.. “Jeg lurer på hva vi skal gjøre nå, jeg”  sa Fjompenissen da de hadde spist frokost. “Kanskje vi kan gå en tur og se om vi kan skremme et troll” sa Sassabåne Dere skjønner det at i denne skogen bodde det ikke bare nisser, men også troll. Og trollene og nissene var ikke venner. Nissene sa at trollene var farlige fordi de spiste nisser, og trollene se at nissene var farlige fordi de la ut feller for trollene. Dessuten visste trollene at de ikke var så lure som nissene, og derfor var trollene lette å narre. “Kom” sa Sassabåne “så går vi og lurer et troll”. Og det gjorde de. De gikk gjennom den lange gangen fra huset sitt under den gamle eika, og kom til slutt opp på bakken. Så gikk de til en stor sti der de visste at det ofte gikk troll. Da fikk Sassabåne en idé: “Vi tar en stor spiker og en leirklump, og så former vi leirklumpen rundt spiker'n så den ser ut som en nisse. Og når det kommer et troll, tror trollet at det er en nisse og vil trampe på det. Og så tramper trollet på spiker’n og så gjør det veldig vondt”! Ja, det syntes Fjompenissen var en god idé. De fant en spiker og litt leire og laget en figur rundt spiker'n så den så akkurat ut som en nisse. Så gjemte de seg bak en stein og ventet.

Etter en stund hørte de en kraftig stemme lenger oppe fra stien: “Trall la lei, trall la lei” sang det. Det var Hompetitten som var ute og gikk på tur. Han bodde oppe i lia sammen med trollefar og trollemor. Og han visste at nissene kunne være farlige til å lage feller for trollene. Men det tenkte ikke han på, der han gikk og trallet. Plutselig fikk han øye leirklumpen. “Aaaah - en nisse”, sa han. “Den må jeg tråkke på”. Og så tråkket Hompetitten så hardt han kunne på det han trodde var en nisse. “Tramp”, sa det (hvis det passer kan du gjerne selv trampe litt i gulvet). Men plutselig kjente han at det gjorde så fryktelig vondt. “Aaaaau”, ropte han, og hoppet rundt på ett ben med spiker'n gjennom den andre foten (hvis det passer kan du gjerne selv hoppe litt rundt og ha vondt i foten). Og bak steinen lå Fjompenissen og Sassabåne og lo. “Dumme trollet” sa de til hverandre, han var lett å lure.

Men så oppdaget Fjompenissen at Hompetitten begynte å gråte. Og det var ikke lite han gråt. Det begynte å renne en stor elv nedover stien. Sassabåne lo bare enda mer, men Fjompenissen sa: “Se. trollet gråter”. “Ja, det har han godt av, når han er så dum”, sa Sassabåne. Hompetitten satte seg på bakken og prøvde å ta ut spiker’n. Men det greide han  ikke, for han hadde så klumpete fingre som var så tykke som pølser. Og Sassabåne bare fortsatte å le. Men han lo ikke høyt, for at ikke trollet skulle oppdage dem. “Vet du hva”, sa Sassabåne. “Jeg synes vi skulle gå og hjelpe trollet. Det var jo ikke han sin skyld at han fikk spiker'n i foten. Og så tror jeg ikke han greier å få ut spiker’n” “Nei ,nei, det kan vi ikke gjøre” sa Sassabåne. “Han kommer bare til å fange oss og spise oss, for det har mamma og pappa fortalt”.

Men etter mye fram og tilbake ble de enige om at de skulle ta sjansen og gå bort til trollet og hjelpe det. De listet seg forsiktig bort til trollet. “God dag, troll” sa de, “kan vi hjelpe deg med noe”. “Å, ja” sa trollet. og nå gråt han enda mer. “Jeg får ikke ut denne spiker’n”. Ja, men da kan jo vi hjelpe deg” sa Fjompenissen og Sassabåne i kor. De hadde fingre som var  tynnere enn fyrstikker, og det var ikke  vanskelig for dem å dra ut spiker´n (hvis det passer kan du gjerne demonstrere det). “Aaaaah” sa Hompetitten da de hadde dratt den ut. Så ble de litt rare alle sammen. De stod lenge og kikket på hverandre uten å si noe, og visste ikke helt hva de skulle gjøre, for troll og nisser var ikke vant til å prate sammen.

Men så sa Hompetitten: “Mor’n, jeg heter Hompetitten og bor oppe i lia der. Skal vi være venner”? “Nei, det går ikke”, sa Fjompenissen og Sassabåne, “for mammaen og pappaen vår har sagt at troll er farlige, de fanger oss og spiser oss, har de sagt”. “Ja, men jeg er vel ikke farlig jeg, vel” sa Hompetitten. Nei, det måtte jo Fjompenissen og Sassabåne være enige i, at farlig det var han ikke. For ellers hadde han sikkert fanget dem for lenge siden. “Ja men du tråkket jo på lurenissen”, sa plutselig Sassabåne. “Kanskje du vil tråkke på oss også” sa han. “Ja, men dere kjenner jeg jo”, sa Hompetitten. Jo, da var det greit. Fjompenissen og Sassabåne ville være venner med Hompetitten. Men hva ville de hjemme si når de fikk høre at de tre var blitt venner? De ble enige om at de skulle gå hjem og fortelle om det som hadde skjedd, og si at de hadde lyst til å være venner og leke sammen. Og det gjorde de.

Men hvordan tror dere det gikk? - - Jo, vet dere hva trollefar og trollemor sa?  “Nei,  hør her nå her. Det går ikke an at troll og nisser kan leke sammen. Hva tror dere de andre trollene her i åsen kommer til å si da? De kommer bare til å le av oss og si at vi er de dummeste av alle trollene som finnes. Nei, det går ikke”. Men Hompetitten fortalte om alt som hadde skjedd, og til slutt sa de at det var greit, selv om de ikke helt likte det. Og hvordan gikk det hjemme hos Fjompenissen og Sassabåne? Jo, de sa også først nei. Men etterpå sa de ja, da de skjønte at Hompetitten ikke var farlig. “Men” sa de, “dere må love ikke å fortelle det til de andre nissefamiliene som vi kjenner, for da tør de kanskje ikke å la nissebarna sine leke med dere”. Ja, ja så fikk de love det da.

Neste morgen våknet Hompetitten og Sassabåne ekstra tidlig. For i dag skulle de opp å leke med Hompetitten. Så skyndte de seg opp av sengen, vasket seg, spiste frokost, og ruslet den lange bakken opp dit hvor Hompetitten bodde. “Her er det visst” sa Fjompenissen og pekte på en stor stein som lå foran en hule i fjellet. Så banket de på steinen. “HALLOOOOO” sa det der inne. Det var faren til Hompetitten. “HVEM EEEER DET?” “Det er Fjompenissen og Sassabåne som lurer på om Hompetitten kan komme ut og leke”. “HAN KOMMER SNART” sa faren til Hompetitten. “HAN SKAL BARE SPISE FROKOST FØRST” Og etter en liten stund kom Hompetitten ut. “Hei”, sa han “jeg lurer på hva vi skal gjøre i dag jeg? 

(...)

Her kan fortellingen fortsette på ulike måter. Man kan f.eks. fortelle om at de går ned på lekeplassen og f.eks. leker dumphuske og karusell. Det går selvsagt ikke så bra når Hompetitten. setter seg på dumphusken etter at Fjompenissen og Sassabåne har satt seg på sin side, eller når Hompetitten skal ta fart på karusellen. Men man kan fantasere i vei og finne på morsomme poenger. Eller man kan fortelle om de tre vennene som er på et sted som barna tidligere har vært.

Fortellingen om de tre kan fortsette en annen dag, og da kan man begynne med den samme standardinnledningen,  at Fjompenissen og Sassabåne står opp, går opp til Hompetitten, og venter til han er ferdig å spise frokost, og så velger man selv, eller sammen med barna, hva de tre skal finne på.

Det får bli opp til den enkelte om man vil bruke eventyret til diskusjoner, knytte paralleller til barnas hverdag, knytte det til formingsaktiviteter, lage  rollespill, om man bare vil gi barna en god opplevelse, eller om man først og fremst vil bruke eventyret som en måte å få kontakt med barna. Her er det fritt fram for kreative ideer.

6. LANGTIDSVIRKNINGER AV EVENTYRLESING

DONALD DUCK (Borgersen, 2012)

• John Christian Elden, forsvarsadvokat: Donald tar aldri oppleste sannheter for gitt og er nysgjerrig av natur. Han vil selv erfare. Det er en sunn livsinnstilling
• Gert Nyrgårdshaug, forfatter: Sønnen min skulle på død og liv ha amerikanske pannekaker med lønnesirup etter å lest det i Donald, så da måtte jeg rett i butikken for å gjøre innkjøp.
• Anita Skorgan, artist:  Donald-lesere har en egen aura.
• Ragnar Hovland, forfatter: Om hvordan livet ville vært uten Donald: Det er vanskelig å forestille seg, men eit anna liv ville det nok i alle fall vore. Og noko seier meg at det ville ha vore adsikilleg mindre meningsfylt, og det spørst om det ville ha vore noko liv å snakke om i det heile tatt.
• Fred. Olsen, skipsreder: Om Donald-påvirkning: Det som virkelig sitter igjen, er de forskjellige stedene rundt i verden, der ”Dånnald” og guttene reiste sammen med onkel Skrue
• Småligheten, umodenheten, hissigheten og pompøsiteten hans, den ser vi ofte i personer rundt oss. Donald er på mange måter et tvilsomt forbilde, han er vel inkarnasjonen av alle de syv dødssynder - er lat, sint og misunnelig. Men om han er ufyselig i det ene øyeblikket, kan han være rettskaffen i det neste. Han er en mangesidig karakter, en Fugl Fønix, rett og slett.
• Donald er typen som kaster alt på båten for å realisere seg selv. Selvrealisering er blitt det helt store i det norske samfunnet i dag. Vi er som Donald - ekstremt individualistiske, opptatt av å følge drømmene våre og få realisert oss gjennom jobben. Donald kjemper mot det ordinære - han vil være noen og har en enorm iver etter å bli kjendis. Det blir han også etter å ha vunnet Gelefabrikkens gjettekonkurranse, et quizshow som var like populært i Andeby som Kvitt eller Dobbelt ble i Norge flere år senere.

Andeby-interessen falmer

• Alle våre felles verdier og referanser er i ferd med å rakne. For selv om en halv million nordmenn fremdeles leser Donald, er det et faktum at den store interessen for Andeby har falmet. Det begynte å glippe på 1990-tallet. Dataspill og sosiale nettverk må ta noe av skylden.
• Verdiene våre blir mer og mer fragmenterte. Men et felles verdigrunnlag er viktig for at befolkningen skal oppleve at de hører sammen. Andeby-verdiene har gitt oss en felles identitet, en felles kulturarv. Da hjernebarken var som mykest, lærte flere generasjoner nordmenn å kjenne verden gjennom Donald. Vi har kanskje glemt det, men vi lærte oss så mye mer enn bare å lese.
• Gjennom Hakkespettboken fikk vi svar på hva det skulle være. Den var en tidlig utgave av Wikipedia. Ofte er det Ole, Dole og Doffen som tar grep om tingene, de viser oss at om du som barn kan noe de voksne ikke kan, så er det du som sitter med jokeren. Sånt får man selvtillit av.
• Gjennom Donald fikk Carl Barks vist oss at verden er et komplisert sted og veldig mye større enn vi tror. At vi kan lære mye av andre og selv kan mestre hva det skal være, men at hovmod står for fall. Man blir en mer åpen og nysgjerrig person av å lese Donald. Han gir oss som nasjon fast grunn å stå på. Et folk oppfostret på Donald-blader er et lykkelig folk. Et klokt folk. Et folk med samme form for humor.

INGE EIDSVÅG (2012)

Om hans faglige og personlige selvutvikling:

• En dyp og varig lærelyst, som smitter over på elevene
• All læring begynner med "uvitenhet" (erkjennelse av at man ikke vet alt) – og nysgjerrighet (ønske om å endre på dette)
• Undringen er en selvfornyende ressurs
• Ta vare på nysgjerrigheten og erkjennelsesgleden – "han kunne alt om litteratur, bortsett fra å glede seg over den"
• Faglig og pedagogisk selvutvikling stimuleres av lesing, samtaler, filmer, musikk, reiser og etterutdanning
  

Og at det er langtidsvirkning på det å lese for barn, gjelder nok ikke bare for eventyr. Her fant jeg en kommentar på dette i avisa "Klassekampen" 6.2.2019 "På Teppet" s. 3: "NRK har satt søkelys på betydningen av å bli lest for som barn, og Arne Skeie sier: - Pappa leste sportsresultater høyt for meg på senga. Vi vet hvordan det gikk.

MIN MENING OM UNDRINGENS BETYDNING

• Eventyr (blant mye annet) skaper undring.
• Undring stimulerer til nysgjerrighet og refleksjon.
• Nysgjerrighet og refleksjon stimulerer til filosofiske betraktninger.
• Filosofiske betraktninger stimulerer til nye perspektiver, kritisk tenkning, kreativitet, skaper mening og bevisstgjør egen uvitenhet og begrensning.

For min egen del, er det særlig tre billedbøker som har betydd mye for meg:

"Det lille toget som vant medalje" gav meg drømmer og lengsler inn i fremtiden, og kunne således minne om eventyrene til Asbjørnsen & Moe.

"Andungen Ping" satte bilder og ord på tidligere sorg og savn, og kunne således minne om eventyrene til H. C. Andersen

"Putte i Blåbærskogen" gjorde meg kort og godt til en glad blåbærplukker.

7. NOEN AVSLUTTENDE SITATER

Slåss med troll, befria prinsessor, döda varulvar, det är att leva! (August Strindberg)

Når skulebarn skal gjerast til gode lesarar blir det lagt vekt på nyting og spenning. Når foreldrer og føresette skal motiverast til å satsa på leseopplæringa, snakkar ein gjerne om utvidning av perspektiv og utvikling av empati. Begge delar har mykje for seg, trass i at finst mange ivrige lesarar som heller vil drøyma seg bort med oppdikta liv og hendingar enn å tøya sine eigne grenser og utøva empati mot sine nærmaste. Sidan skjønnlitteraturen gir innblikk i ulike måtar å vera menneske på, er han like fullt ei av dei viktigaste kjeldene til forståing og toleranse. Men bøkene grip òg inn i danninga av den politisk medvitne borgaren på eit meir grunnleggjande plan. Dei skaper ikkje berre demokratiske haldningar, dei skaper òg den mentale strukturen som er vilkåret for at desse haldningane skal bli noko meir enn fine talemåtar. Å lesa romanar byggjer opp den indre styrken som er føresetnaden for å hevda sine eigne verdiar samtidig som ein er villig til å drøfta dei irriterande og støytande meiningane til folk som ein er totalt ueinig med. (Aareskjold, 2012)

Vi slutter ikke å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi stopper å leke. (George Bernard Shaw)

Den som tror han er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig. (Norsk ordtak)

Rytme er noe du enten har eller ikke har, men dersom du har det, har du det over alt. (Elvis Presley) (Min versjon: Å leve i eventyrenes verden er noe du gjør eller ikke gjør, men dersom du gjør det, gjør du det hele tiden.)

Hvis du ønsker at dine barn skal bli intelligente, så les eventyr for dem. Hvis du vil at de skal bli enda mer intelligente, så les enda mer eventyr for dem. (Albert Einstein)

The planet does not need more 'successful' people. But it does desperately need more peacemakers, healers, restorers, storytellers, and lovers of every shape and form. (Dalai Lama)

Besteforeldre er til for eventyrets skyld, de er trenere for barnets innbilningskraft. Og de må ikke på død og liv å fortelle. I mange tilfeller holder det å være der, siden de er en fortelling i seg selv. (Jan Kjerstad, 2007)

Og helt til slutt: Uten glede vil barn ikke interessere seg for verken eventyr eller lesing generelt. (Se artikkel her)

REFERANSER

Aareskjold, S. (2012). Føresetnad for demokrati. Aftenposten, Debatt s. 4. 23.12.2012. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Foresetnad-for-demokrati-7076930.html 

Bettelheim, B. (1976). The uses of enchantment: The meaning and importance of fairy tales. Alfred A. Knopf. New York.

Borgersen, V. (2012). Alle vi i Andeby. Aftenposten 06.10.2012, s.36-37. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Alle-vi-i-Andeby-7010277.html 

Brown, J. (1980). Dumme menn og troll til kjerringer. En eventyrlig bok i kunsten å være to. Aschehoug, Oslo.

Brudal, Paul (1993). Det ubevisste språket: Psykologi og symbolbilder i folkeeventyrene. Universitetsforlaget (3. opplag).

Den Store Nisseboken (1979). Dreyers Forlag, Oslo.

Eidsvåg. I. (2007). Stille stemmer - indre bilder. Om lesingens velsignelser, farer og fryd. Cappelen. Oslo.

Eidsvåg, I. (2012). Utdanning 24.08.2012. s. 44-47.

Høgset, O. (1996). Erotiske folkeeventyr. Universitetsforlaget.

Kjerstad, J. (2007). Forføreren –Erobreren – Oppdageren. Aschehoug. Oslo.

Hognestad, A. (2008). Den gåtefulle kraften i drømmer og eventyr. Flux forlag. Oslo.

Hognestad, A. (2009). Drømmer, eventyr og engler. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, side 1106-1107. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=97757&a=4 

Hofsødegård, M. (2014). Fortellinger i en uperfekt verden. Aftenposten 19.08.2014, Kultur s.6. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Fortellinger-i-en-uperfekt-verden-7669673.html 

McAdams, D. P. (1993). The stories we live by: Personal Myths and the Making of the Self.The Guilford Press. New York.

Myrstad, E. (2009). Psykoterapi med ungdom: Terapeutiske og profesjonelle utfordringer.Tidsskrift for Norsk Psykologforening, side 948-955. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=92715&a=2 

Nordby, T. (2010). Mytekalender. Aschehoug. Oslo.

Rasmussen, A. B. (2013). Askepott var et ludder. Klassekampen, 05.03.2013, s. 28-29.

Kikk gjerne på det jeg skriver på min blogg om drømmer og visjoner.

Nettsider:

Kjære foreldre - vi må snakke om Askeladden.  https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2018/september/kjare-foreldre---vi-ma-snakke-om-askeladden/

Copyright © 2018 Kjell Totland Psykologtjenester

Nyeste kommentarer